Hopp til innhold

Helgeland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Sør-Helgeland»)
Sju søstre er et av de mest kjente landemerkene på Helgelandskysten. Her fotografert fra Alstenfjorden.
Regionrådene i Nordland.

Helgeland[a] (samme opprinnelse som «Hålogaland») er et distrikt i den sørlige delen av Nordland fylke. Området strekker seg fra grensen mot Trøndelag fylke og distriktet Namdalen i sør og opp til Kunna og Saltfjellet i nord, hvor det grenser til distriktet Salten. Polarsirkelen går gjennom Helgeland, nord i distriktet.

Helgeland består av kommunene Sømna, Vevelstad, Vega, Bindal og Brønnøy (tilknyttet Sør-Helgeland Regionråd); Leirfjord, Dønna, Vefsn, Herøy, Træna, Rødøy og Alstahaug (tilknyttet Helgeland Regionråd); Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna, Lurøy og Rana (tilknyttet Indre Helgeland Regionråd); og Meløy (tilknyttet Salten regionråd).

Helgeland har 85 039 innbyggere[2] og dekker et areal på 18 834,73 km²[3]. Det utgjør 49 prosent av arealet og 35 prosent av folkemengden i Nordland fylke, med 19 av fylkets 44 kommuner. Området har ingen egen administrasjon, men utstrakt interkommunalt samarbeid.

De fire byene på Helgeland er Mo i Rana (18 898 innbyggere), Mosjøen (9 843), Sandnessjøen (6 082) og Brønnøysund (5 045).[4]

På 1920-tallet ble det diskutert å skille Helgeland ut som et eget fylke. På 1930-tallet var utskilling av Helgeland som et eget fylke, med fylkesadministrasjon i Mosjøen, en meget aktuell sak. Saken ble også tatt opp på 1950-tallet, uten at delingen av Nordland fylke ble virkelighet. Helgeland som eget fylke ville eventuelt blitt landets 8. største i areal og det nest minste i folketall.

Historisk har Helgeland suksessivt vært eget fylke, len og fogderi. Helgeland fylke i middelalderen bestod av Rødøy og Herøy halvfylker som igjen var inndelt i fjerdinger. Helgelands fogderi ble i 1863 delt opp i Søndre og Nordre Helgeland fogderier, og hørte til Nordlandenes amt.

Helgeland er inndelt i nitten kommuner:

Nummer[5] Kart Våpen Navn Adm.senter Folketall[6] Areal[7] Målform[8] Ordfører Parti
1811
Bindal kommune
Bindal kommune
Bindals kommunevåpen Bindal Terråk 1 450 1 264,25 Bokmål Britt Hellstad Arbeiderpartiet
1812
Sømna kommune
Sømna kommune
Sømnas kommunevåpen Sømna Vik 2 014 195,26 Bokmål Edmund Dahle Sp
1813
Brønnøy kommune
Brønnøy kommune
Brønnøys kommunevåpen Brønnøy Brønnøysund 7 916 1 046,40 Nøytral Johnny Hanssen Ap
1815
Vega kommune
Vega kommune
Vegas kommunevåpen Vega Gladstad 1 232 164,94 Bokmål Andre Møller Ap
1816
Vevelstad kommune
Vevelstad kommune
Vevelstads kommunevåpen Vevelstad Vevelstad 497 538,90 Bokmål Kari Anne Bøkestad Andreassen Sp
1818
Herøy kommune
Herøy kommune
Herøys kommunevåpen Herøy Silvalen 1 780 64,37 Bokmål Arnt Frode Jensen Ap
1820
Alstahaug kommune
Alstahaug kommune
Alstahaugs kommunevåpen Alstahaug Sandnessjøen 7 415 187,61 Nøytral Bård Anders Langø Ap
1822
Leirfjord kommune
Leirfjord kommune
Leirfjords kommunevåpen Leirfjord Leland 2 320 465,22 Nøytral Magnar Johnsen Sp
1824
Vefsn kommune
Vefsn kommune
Vefsns kommunevåpen Vefsn Mosjøen 13 403 1 928,81 Nøytral Rune Krutå AP
1825
Grane kommune
Grane kommune
Granes kommunevåpen Grane Trofors 1 493 2 004,16 Nøytral Bjørn Ivar Lamo Ap
1826
Hattfjelldal kommune
Hattfjelldal kommune
Hattfjelldals kommunevåpen Hattfjelldal Hattfjelldal 1 359 2 684,31 Nøytral Harald Lie Sp
1827
Dønna kommune
Dønna kommune
Dønnas kommunevåpen Dønna Solfjellsjøen 1 391 191,94 Bokmål Anne S. Mathisen Ap
1828
Nesna kommune
Nesna kommune
Nesnas kommunevåpen Nesna Nesna 1 792 183,18 Bokmål Hanne Davidsen Arbeiderpartiet
1832
Hemnes kommune
Hemnes kommune
Hemnes' kommunevåpen Hemnes Korgen 4 501 1 588,74 Nøytral Paul Asphaug Senterpartiet
1833
Rana kommune
Rana kommune
Ranas kommunevåpen Rana Mo i Rana 26 315 4 459,83 Nøytral Geir Waage Ap
1834
Lurøy kommune
Lurøy kommune
Lurøys kommunevåpen Lurøy Lurøy 1 904 265,19 Bokmål Carl Einar Isachsen Ap
1835
Træna kommune
Træna kommune
Trænas kommunevåpen Træna Husøya 456 16,51 Bokmål Jan Helge Andersen Arbeiderpartiet
1836
Rødøy kommune
Rødøy kommune
Rødøys kommunevåpen Rødøy Vågaholmen 1 238 711,29 Nøytral Olav Terje Hoff Sp
1837
Meløy kommune
Meløy kommune
Meløys kommunevåpen Meløy Ørnes 6 331 873,82 Bokmål Sigurd Stormo Arbeiderpartiet

Kommuneinndelingshistorikk

[rediger | rediger kilde]
  • 1838: Helgeland inndeles i kommunene Bindal, Brønnøy, Vega, Alstahaug, Nesna, Lurøy, Rødøy, Vefsn, Hemnes og Mo.
  • 1862: Tjøtta utskilles fra Alstahaug, og Hattfjelldal utskilles fra Vefsn.
  • 1864: Herøy utskilles fra Alstahaug.
  • 1872: Træna utskilles fra Lurøy.
  • 1874: Mosjøen utskilles fra Vefsn.
  • 1875: Velfjord utskilles fra Brønnøy.
  • 1884: Meløy utskilles fra Rødøy.
  • 1888: Dønnes utskilles fra Nesna.
  • 1899: Stamnes (fra 1948 kalt Sandnessjøen) utskilles fra Alstahaug.
  • 1900: Vik (fra 1940 kalt Sømna) utskilles fra Brønnøy.
  • 1914: Leirfjord utskilles fra Stamnes.
  • 1915: Vevelstad utskilles fra Tjøtta.
  • 1916: Nordvik utskilles fra Herøy.
  • 1917: Korgen utskilles fra Hemnes.
  • 1922: Mo utskilles fra Mo (som endret navn til Nord-Rana).
  • 1923: Brønnøysund utskilles fra Brønnøy.
  • 1927: Drevja og Grane utskilles fra Vefsn.
  • 1929: Sør-Rana og Elsfjord utskilles fra Hemnes.[9]
  • 1962: Drevja, Elsfjord og Mosjøen innlemmes i Vefsn, og Dønnes og Nordvik slås sammen til Dønna kommune.
  • 1964: Brønnøysund og Velfjord innlemmes i Brønnøy. Mo, Nord-Rana og Sør-Rana slås sammen til Rana kommune. Korgen innlemmes i Hemnes.
  • 1965: Tjøtta og Sandnessjøen innlemmes i Alstahaug.

Administrative inndelinger

[rediger | rediger kilde]

Tidligere fogderier: Helgelands fogderi, i 1863 delt i

Regionråd:

Prostier i Den norske kirke, alle under Sør-Hålogaland bispedømme:

Domsmyndighetsområder, alle under Hålogaland lagdømme:

Befolkningsutvikling

[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser befolkningsutviklingen på Helgeland i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.[10]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2001
Alstahaug 1 595 1 902 2 889 4 373 5 375 7 411
Bindal 913 1 124 1 633 2 280 2 617 1 879
Brønnøy 2 272 2 484 3 805 6 048 6 797 7 554
Dønna 1 084 1 230 1 785 2 819 3 058 1 558
Grane 617 731 1 097 1 359 1 791 1 575
Hattfjelldal 438 518 778 1 020 1 739 1 599
Hemnes 1 350 1 637 2 505 3 384 4 981 4 574
Herøy 917 1 092 1 657 2 976 3 199 1 834
Leirfjord 997 1 158 1 721 2 575 3 149 2 206
Lurøy 760 995 1 377 2 275 2 953 2 071
Meløy 1 192 1 293 1 957 3 375 6 230 6 812
Nesna 1 089 1 105 1 551 2 191 2 216 1 862
Rana 2 434 2 920 4 404 5 672 12 827 25 345
Rødøy 942 1 021 1 545 2 705 3 049 1 509
Sømna 718 785 1 202 1 911 2 147 2 111
Træna 140 183 253 547 663 474
Vefsn 2 195 2 605 3 922 5 761 9 141 13 481
Vega 592 1 050 1 429 2 891 2 590 1 407
Vevelstad 452 538 817 1 218 989 561
Helgeland 20 617 24 371 36 327 55 380 75 511 85 823

Tettsteder

[rediger | rediger kilde]
Mo i Rana med Havmannen
Mosjøen.
Sandnessjøen.
Brønnøysund.

Tettsteder på Helgeland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):[11]

Mosjøen fikk bystatus første gang som ladested i 1874, Brønnøysund og Mo i Rana i 1923. Mosjøen mistet bystatusen i 1962, Brønnøysund og Mo i Rana i 1964. Mo i Rana fikk bystatus på nytt av kommunen i 1997, Mosjøen i 1998 og Brønnøysund i 2000. Sandnessjøen fikk bystatus av kommunen i 1999.

Kystområdene har en vidstrakt strandflatekyst med fjorder som strekker seg et godt stykke innover i regionen. Innover mot grensen mot Sverige finnes det store skog- og fjellområder med Oksskolten som det høyeste fjellet. Polarsirkelen passerer over Saltfjellet, helt nord på Helgeland.

Laksforsen i Vefsna

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, Børgefjell nasjonalpark og Lomsdal-Visten nasjonalpark er de største verneområdene i regionen.

Kultur og attraksjoner

[rediger | rediger kilde]
Kommandobunkeren ved Grønsvik kystfort

Helgeland er kjent for sin vakre natur. Skjærgården og de særpregede fjellene er populære reisemål, om enn mindre kjent enn Lofoten. De mest særpregede fjellene langs Helgelandskysten er Torghatten, De syv søstre, Træna, Lovund og Hestmannen. Nord for Mo i Rana ligger Svartisen som er Norges nest største isbre. Det er også flere grotter i dette området, blant annet Grønnligrotta som er åpen for publikum. Kulturhistorisk er de viktigste institusjonene i området Vega Verdensarvområde, Petter Dass-museet og Helgeland museum, som består av en rekke ulike museum i regionen. En annen interessant attraksjon er Norsk Havbrukssenter, som har et oppdrettsanlegg i Brønnøy som er åpent for publikum.[12]

En rekke av kommunene har plassert ut kunstverk i naturen, gjennom det fylkeskommunale programmet Skulpturlandskap Nordland. Prosjektet var kontroversielt, men for kunstinteresserte er prosjektet en særpreget og fascinerende samling arbeider av internasjonalt anerkjente kunstnere.

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Helgeland er et av de viktigste områdene for fiskeoppdrett i Norge (og i verden). Det produseres årlig store mengder laks og ørret i regionen og en del av dette bearbeides også før det går til eksport. Helgeland er rik på naturressurser og er et tyngdepunkt i Nord-Norge innen prosess- og verkstedindustri, kraftproduksjon, havbruk og olje- og gassaktivitet.

Helgeland har store kvaliteter som reisemål og reiselivsbransjen i regionen er i utvikling.

På Sør-Helgeland er Brønnøysundregistrene en hjørnesteinsbedrift. I Brønnøy ligger også hovedkontoret til Torghatten ASA og kalkbruddet til Brønnøy Kalk. Ellers er landbruk og kjøttproduksjon en viktig næring på Sør-Helgeland.[13]

På Nord-Helgeland i Mo i Rana er en av Norges største industriparker Mo Industripark, Nasjonalbiblioteket og Statens innkrevingssentral.

Kommunikasjoner

[rediger | rediger kilde]

Hurtigruten anløper Brønnøysund, Sandnessjøen, Nesna og Ørnes, mens Nordlandsbanen har flere stoppesteder på det indre av Helgeland. Det finnes kortbaneflyplasser ved Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana. Kystriksveien (Rv17) og E6 er hovedferdselsårer nord-sør, mens Tosenvegen (Fv76), Rv73, Fv78 og Fv12/E12 sikrer øst-vest forbindelser.

Torghatten Midt, Helgeland Trafikkselskap samt Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab har daglige avganger fra mellom annet Brønnøysund, Sandnessjøen, Stokkvågen og Vågaholmen. Hurtigbåtruta Nordlandsekspressen har en rekke anløp og går daglig mellom Bodø og Sandnessjøen.

Type nummerering
  1. ^ Navn på sørsamisk : Helgelaante[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Helgeland historielag: Helgeland historie.
  • * Bind 1: Fra de eldste tider til middelalderens begynnelse ca. 1030, (red. Kristian Pettersen og Birgitta Wik), Rønnes trykk, Mosjøen, 1985, ISBN 82-90148-44-5
  • * Bind 2: Fra middelalderens begynnelse ca. 1030 til reformasjonen 1537 (red. Birgitta Berglund), 1994, ISBN 82-90148-55-0

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]