Børgefjell nasjonalpark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Børgefjell nasjonalpark
VM.JPG
Den tsjekkiske forfatteren Václav Marek i Børgefjell 1979
OmrådeNordland og Nord-Trøndelag
Areal1,447 km²
Opprettet1963, utvidet 1973 og 2003
Både fjellvåk...
og fjellrev er karakterarter i parken

Børgefjell nasjonalpark (sørsamisk: Byrkije nasjonalpark) er en norsk nasjonalpark beliggende i et alpint høyfjellsområde i grenseområdet mellom Nordland og Nord-Trøndelag; inn til svenskegrensen. Parken ble opprettet 9. august 1963, som landets andre nasjonalpark, for å «bevare et stort naturområde tilnærmet fritt for tekniske inngrep, med store villmarkspregede områder for å sikre biologisk mangfold og et naturlig forekommende plante- og dyrelivet».[1] Parken omfattet da omtrent 1000 km², og ble utvidet i henhold til Verneplan I for vassdrag i 1973 og senere igjen i 2003, og den dekker nå et område på 1.447 km².

Nasjonalparken ligger i kommunene Grane, Hattfjelldal, Namsskogan og Røyrvik; og den grenser opp til Austre Tiplingan landskapsvernområde på 44 km².

Nordland nasjonalparksenter i ved E6 i Saltdal kommune dekker informasjonsfunksjoner for alle nasjonalparker i Nordland fylke. På andre siden av E-6, vest for Svenningsdalen, ligger fra 29. mai 2009 et annet stort verneområde – Lomsdal-Visten nasjonalpark.

Geografi, landskap, geologi[rediger | rediger kilde]

Landskapet i parken ligger mellom 270 og 1699 moh. Geologien tilhører Børgefjell-vinduet der kaledonidene er erodert helt ned slik at grunnfjellet stikker opp. Berggrunnen består av granittiske gneiser fra prekambriumtiden som er omkring 1700 millioner år gamle.

Landskapet i parken faller naturlig i tre deler: I vest er en fjellkjede med blant annet Kvigtinden (1699 moh.), som er det høyeste punktet i parken. I øst finnes et annet fjellområde med vegetasjonsløs ur og slake linjer. Mellom disse to fjellpartiene ligger et lavere område med flere sjøer og vann.

De største vatna er Simskardvatnet og Orrevatnet. Vassdragene Jengelvassdraget, Vefsna og Namsen har sitt utspring herfra.

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

Skogen er stort sett bjørk, med endel furu på myrene. Tregrensen ligger ved 5-600 moh. og over denne er det snaufjellsområder med starr og vier som vegetasjon.

Børgefjell er grenseområde mellom arktisk fauna og den sørligere, med nord-sør grense for endel dyre- og fuglearter. Fjellvåk, snøugle og kongeørn hekker her. I tillegg til den truede fjellreven, som har et av sine beste biotoper i Norge nettopp her, finner man også ynglende jerv og gaupe. Tamrein er vanlig. Av mindre pattedyr rødrev, snømus, mår og røyskatt. Parken er et viktig område for ender, vadere og andre våtmarksfugler, og for ugler og andre rovfugler. Fjellvåk er den vanligste rovfuglen.

Kulturminner og nåtidsbruk[rediger | rediger kilde]

Samenes bruk av områdene preget kulturlandskapet inntil begynnelsen av 1900-tallet, og det er fremdeles tamreindrift i hele området. De vestre, østre og sørlige delene brukes i hovedsak som beite i sommerhalvåret. De nordlige områdene er helårsbeite. Lengst i øst kommer det tamrein inn fra Sverige. De første bureisingsbruka i området kom ca. 1800, bureisinga utviklet seg utover 1800-tallet.

Forvaltning og bruk av området[rediger | rediger kilde]

I 1932 innstilte Den norske turistforening på at Børgefjell skulle bevares som villmark, og derved som hytte- og markeringsfri sone. Det er imidlertid et stinett her. Parken har gode muligheter for fiske, og for jakt.

Adkomst til området bl.a. via Namsvatnet, Hattfjelldal og fra Majavatn. Et område øst for Namsvatnet har forbudt ferdsel (20. juni25. juli) grunnet gåsas skifte av fjør.

To reinbeitedistrikter har ellers bruksrett i området: Tjåehkere (i Nord-Trøndelag) og Byrkije (i Hattfjelldalstraktene).

Området ble i 1973 vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag. [2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Fotnoter
  1. ^ lovdata.no: Forskrift om verneplan for Børgefjell
  2. ^ «139/1 Børgefjell». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 10. juli 2017. Besøkt 23. juli 2017. 
Litteratur

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]