Rj.B. 9–10

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Rj.B 9,10)
Hopp til: navigasjon, søk
Rj.B. 9–10
Rj.B. 9–10
Rj.B 9 på Rjukan stasjon, juli 2012
Informasjon
Type Elektrisk lokomotiv
Produsent Sécheron (elektrisk)
Jung (mekanisk)
Byggeår 1958
Antall bygget 2 stk
Operatører Norsk Transportaktieselskab
Tjenesteår 1958–1991
Nummerering 9–10
Spesifikasjoner
Lengde 13 150 mm
Høyde 4 300 mm
Tjenestevekt 60 tonn
Akselrekkefølge Bo'Bo'
Sporvidde 1 435 mm
Drivhjuldiameter 900 mm
Hjulavstand 3 200 mm
Strømsystem 10 kV AC, 16 ⅔ Hz (1958–1966)
15 kV AC, 16 ⅔ Hz (1966–)
Banemotor 4× Sécheron MD6-466
Bremsetype Knorr
Topphastighet 55 km/t
Ytelser 1 080 hk
794 kW

Rj.B. 9 og Rj.B. 10 er to elektriske lokomotiver levert til Norsk Transportaktieselskab (Rj.B.) i 1958 for bruk på den nå nedlagte Rjukanbanen i Telemark. Lokomotivene er fireakslede boggilokomotiver bygget av Arnold Jung Lokomotivfabrik i Kirchen i Tyskland, som leverte den mekaniske delen, og Société anonyme des ateliers de Sécheron i Genève i Sveits, som leverte det elektriske utstyret.

Lokomotivene var de første på Rjukanbanen som gjorde det mulig å kjøre tog med trykkluftsbremser, mot tidligere manuell bremsing. De ble levert i en gul farge, noe som ga dem tilnavnet «gulostene», men ble relativt fort malt grønne sånn som de andre lokomotivene på banen.[2] De ble opprinnelig levert for å kjøre på 10 kV spenning, som Rjukanbanen da var den eneste banen igjen i Norge som benyttet, men samtidig kunne de lett omstilles til 15 kV som på det øvrige jernbanenettet. Dette skjedde i 1966, da samtlige av de eldre typene ellok ble utrangert, mens man anskaffet to brukte lok fra NSB av typen El 1 (Rj.B. 14 og 15).[3]

Lokene var i drift på Rjukanbanen helt til nedleggelsen i 1991 og eksisterer i dag som museumslok. Begge lokomotivene er vedtaksfredet som en del av Rjukanbanen.[4]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]