Rj.B. 9–10

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Rj.B 9,10)
Hopp til: navigasjon, søk
Rj.B. 9–10
Rj.B. 9–10
Rj.B 9 på Rjukan stasjon, juli 2012
Informasjon
TypeElektrisk lokomotiv
ProdusentSécheron (elektrisk)
Jung (mekanisk)
Byggeår1958
Antall bygget2 stk
OperatørerNorsk Transportaktieselskab
Tjenesteår1958–1991
Nummerering9–10
Spesifikasjoner
Lengde13 150 mm
Høyde4 300 mm
Tjenestevekt60 tonn
AkselrekkefølgeBo'Bo'
Sporvidde1 435 mm
Drivhjuldiameter900 mm
Hjulavstand3 200 mm
Strømsystem10 kV AC, 16 ⅔ Hz (1958–1966)
15 kV AC, 16 ⅔ Hz (1966–)
Banemotor4× Sécheron MD6-466
BremsetypeKnorr
Topphastighet55 km/t
Ytelser1 080 hk
794 kW

Rj.B. 9 og Rj.B. 10 er to elektriske lokomotiver levert til Norsk Transportaktieselskab (Rj.B.) i 1958 for bruk på den nå nedlagte Rjukanbanen i Telemark. Lokomotivene er fireakslede boggilokomotiver bygget av Arnold Jung Lokomotivfabrik i Kirchen i Tyskland, som leverte den mekaniske delen, og Société anonyme des ateliers de Sécheron i Genève i Sveits, som leverte det elektriske utstyret.

Lokomotivene var de første på Rjukanbanen som gjorde det mulig å kjøre tog med trykkluftsbremser, mot tidligere manuell bremsing. De ble levert i en gul farge, noe som ga dem tilnavnet «gulostene», men ble relativt fort malt grønne sånn som de andre lokomotivene på banen.[2] De ble opprinnelig levert for å kjøre på 10 kV spenning, som Rjukanbanen da var den eneste banen igjen i Norge som benyttet, men samtidig kunne de lett omstilles til 15 kV som på det øvrige jernbanenettet. Dette skjedde i 1966, da samtlige av de eldre typene ellok ble utrangert, mens man anskaffet to brukte lok fra NSB av typen El 1 (Rj.B. 14 og 15).[3]

Lokene var i drift på Rjukanbanen helt til nedleggelsen i 1991 og eksisterer i dag som museumslok. Begge lokomotivene er vedtaksfredet som en del av Rjukanbanen.[4]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]