Johannes Bøe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johannes (Johs.) Bøe
JohannesBøe.jpg
Født17. januar 1891
Ringsaker
Død1. februar 1971 (80 år)
Barn Alf Bøe
Beskjeftigelse Arkeolog
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1932)
ArbeidsstedBergens Museum
Stilling(er)Professor
Kjent forKomsakulturen

Johannes (Johs.) Bøe (født 17. januar 1891 i Ringsaker, død 1. februar 1971) var en norsk arkeolog.

Bøe ble i 1921 cand. philol. med avhandlingen Norske guldfund fra folkevandringstiden. I 1931 tok han doktorgrad med avhandlingen Jernalderens keramikk i Norge. Han var fra 1921 amanuensis ved Bergens Museum, senere professor samme sted.

Bøe utmerket seg ved en usedvanlig rik produksjon, som spenner fra den tidligste steinalder til jernalderen. Det mest kjente verket, ved siden av doktoravhandlingen, er Le Finmarkien, som han skrev sammen med Anders Nummedal, der de etablerte Komsakulturen som en egen størrelse i norsk steinalder.

Han var sønn av John O. Bøe (1851–1910) og Marie Nilsdatter Bjerke (1859–1953). Faren var bonde på gården Ottersrud. Johannes giftet seg i 1920 med Dagny Godager (1896–1982), og ble far til kunsthistoriker Alf Bøe (1927–2010).

Kilder[rediger | rediger kilde]