Nestlé

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nestlé
Nestlés hovedkontor i Vevey i Sveits
Offisielt navnNestlé S.A.
Org.formAksjeselskap
BransjeNæringsmiddelindustri
Etablert1866
Eier(e)Tilbakekjøpte aksjer (2015)[1]
BlackRock (2009–)[1]
Norges Bank Investment Management (2016)[2]
Datterselskap
16 oppføringer
Nestlé Waters
Nestlé (United States)[3]
Nestlé (Canada)[4]
Orion
Osem (company)
Froneri
Nestlé Česko
BlueTriton Brands
Nespresso
Nestlé Rossiya
Nestlé Deutschland
Nestlé India
Nestle España
Cereal Partners Worldwide
Unilac, Inc. (1936–)
Tivall CZ
Eierandel iL'Oréal (2016)[5]
L'Oréal (2023)
HovedkontorVevey (Sveits)
LandSveits
Produkt(er)
7 oppføringer
Nescafé
Nesquik
drikkevann
Nestea
El Chaná
Nespresso
Vascolet
Grunnlegger(e)Henri Nestlé
Adm.dir.Ulf Schneider (2017)
Daglig lederUlf Schneider (2017–)
Antall ansatte 270 000[6] (2023)
Salgsinntekter12 326 000 000 sveitsisk franc (2022)[7]
Omsetning94 424 000 000 sveitsisk franc (2022)[7]
Resultat9 270 000 000 sveitsisk franc (2022)[7]
Markedsverdi237 363 000 000 sveitsisk franc (31. desember 2018)[8]
Nettstedwww.nestle.com (en)
empresa.nestle.es (es)
www.recetasnestle.com.mx (es)
Kart
Nestlé
46°28′01″N 6°50′06″Ø

Nestlé er et sveitsisk multinasjonalt selskap. Det er verdens største produsent av mat- og drikkevarer, og Nestlés produktportefølje inkluderer barnemat, kaffe og te, frokostblandinger, sjokolade og konfekt, flaskevann, meieriprodukter, iskrem, frossenmat, dyremat og snacks.

Selskapet har 418 fabrikker i 86 land, selger sine produkter i 189 land, og har 323 000 ansatte (2017).[9][10] De har sitt hovedkontor i Vevey i Sveits, og ledes av belgiske Paul Bulcke. Nestlé er notert på Zürich-børsen under tickeren NESN, og hadde per 1. mars 2018 en børsverdi på 234 milliarder sveitsiske franc (ca. 2000 milliarder norske kroner).[11] I 2015 omsatte selskapet for 88,8 milliarder sveitsiske franc (drøyt 776 milliarder norske kroner), og hadde et resultat før skatt på rundt 83 milliarder kroner.[12]

Historie[rediger | rediger kilde]

Begynnelsen[rediger | rediger kilde]

Milkmaid (en kondensert melk) var det mest kjente varemerket til Anglo-Swiss Condensed Milk Company (grunnlagt 1866), ett av de to selskapene som kom til å utgjøre kjernen i Nestlés virksomhet. Britisk plakat fra rundt århundreskiftet.

Brødrene Charles og George H. Page startet selskapet Anglo-Swiss Condensed Milk Company i 1866, og tok dermed kondensert melk fra USA til Europa. Deres mest kjente varemerke var Milkmaid.[13] Frem mot århundreskiftet ekspanderte selskapet stort, og de hadde en dominerende posisjon i Europa, Asia og Afrika.[14] I parallell med Anglo-Swiss hadde også selskapet Nestlé vokst frem. Begynnelsen på selskapet skjedde i 1867, da den tyskfødte sveitseren Henri Nestlé fant opp en barnegrøt basert på kondensert melk, mel og sukker. Denne ble solgt under varemerket Farine Lactée Nestlé. I 1870 var produksjonen oppe i halvt tonn om dagen med distribusjon i fire land, og bare tre år senere hadde de utvidet distribusjonen til over 20 land.[15] Henri Nestlé trakk seg ut av selskapet og solgte det til en investorgruppe allerede i 1875, men det sterke varemerket ble videreført av de nye eierne.[16]

Anglo-Swiss fryktet at Nestlés barnegrøt skulle bli en farlig konkurrent til deres Milkmaid, og Anglo-Swiss lanserte derfor sin egen barnegrøt i 1878. Nestlé svarte med å lansere sin egen kondenserte melk, og i årene som fulgte utviklet konkurransen seg til en priskrig der begge sider kuttet prisene helt til smertegrensen. Krefter i den større Anglo-Swiss vurderte allerede nå å kjøpe opp den mindre Nestlé, men grunnlegger George H. Page gikk imot og ville heller vokse på egenhånd, spesielt i USA.[17]

George H. Page gikk bort i 1899. Selskapet la nå sin kostbare USA-satsing på is, og i 1902 solgte Anglo-Swiss de ti amerikanske fabrikkene sine for heller å fokusere på andre markeder. Tiden var også kommet for å børste støv av ideen om sammenslåing med Nestlé, men Anglo-Swiss' aksjonærer avviste i første omgang planene, så de to selskapene gikk inn i det nye århundret som konkurrenter, i alle fall enn så lenge.[14]

Forhandlinger om en sammenslåing fortsatte imidlertid i det skjulte, og gjennombruddet kom da meglerne la frem et forslag om en sammenslåing på like vilkår: Aksjekapitalen i det sammenslåtte selskapet skulle fordeles jevnt mellom aksjonærene i Anglo-Swiss og Nestlé. Sammenslåingen ble kunngjort i februar 1905, og de to selskapenes generalforsamlinger godkjente avtalen i løpet av våren. Det nye selskapet fikk navnet Nestlé and Anglo-Swiss Condensed Milk Company, og omfattet 18 moderne fabrikker: syv i Sveits, fem i Storbritannia, tre i Norge, og ett i hvert av landene Tyskland, USA og Spania.[18]

Nescafé og oppkjøp[rediger | rediger kilde]

Lanseringen av pulverkaffen Nescafé i 1938 første til store endringer i kaffebransjen. Utsnitt fra britisk Nescafé-reklame, 1948.

I 1930-årene samarbeidet forskere hos Nestlé med brasilianske myndigheter om utviklingen av kaffe i pulverform, som kun skulle blandes ut med varmt vann for å kunne drikkes. Utviklingen av det nye produktet tok syv år før det kunne lanseres 1. april 1938, og det fikk navnet Nescafé – et portmanteau av «Nestlé» og «café». Den nye prosessen første til store endringer i kaffebransjen, da den tillot produksjon i industriell skala og dermed sørget for at store avlinger med kaffebønner ikke lenger gikk til spille.[19]

I 1947 kjøpte Nestlé opp suppe- og krydderprodusenten Maggi, og senere fulgte også det britiske matkonserveringsselskapet Crosse & Blackwell (1960), frossenmatprodusenten Findus (1962), vannmerket Vittel (1969), juiceprodusenten Libby's (1971) og frossenmatprodusenten Stouffer's (1973). I 1974 gikk Nestlé inn i nye bransjer ved å kjøpe halvparten av kosmetikkprodusenten L'Oréal, og i 1977 kjøpte Nestlé også opp det farmasøytiske selskapet Alcon. I 1979 ble den franske meieriprodusenten Chambourcy kjøpt opp, Carnation fulgte i 1985, og i 1988 ble den britiske sjokoladeprodusenten Rowntree Mackintosh og italienske Buitoni kjøpt opp. I 1992 kjøpte Nestlé opp vannmerket Perrier, i 1994 dyrematprodusenten Alpo, og i 1997 dyrematavdelingen til britiske Spillers.[20]

Kontroverser rundt morsmelkerstatning[rediger | rediger kilde]

I 1970-årene fikk Nestlé sterk kritikk for hvordan selskapet markedsførte morsmelkerstatning i utviklingsland.

Ved inngangen til 1970-årene ble Nestlé innblandet i kontroverser rundt markedsføring og salg av morsmelkerstatning i utviklingsland. Selskapet delte ut gratisprøver av morsmelkerstatningen sin ved fødeklinikker, og selgere kledd som medisinsk personell gjorde sitt beste i å overbevise nybakte mødre om at morsmelkerstatning var sunnere for de nyfødte barna enn amming. Så fort en mor slutter å amme stopper kroppens produksjon av morsmelk, og hun har dermed ikke noe annet valg enn å fortsette med å kjøpe morsmelkerstatning.[21]

Kritikere mente at det var tre hovedproblemer med Nestlés markedsføringstrategier: 1) Spedbarn fikk ikke de viktige antistoffene som morsmelk inneholder, og ble dermed mer mottagelige for sykdom, 2) Mødre forstod ikke eller hadde ikke råd til å bruke sterilt (kokt) vann, noe som gjorde at babyer fikk i seg urent vann, og 3) Mødre hadde ikke råd til å kjøpe nok morsmelkerstatning, og tynnet derfor ut produktet før de gav det til babyene, noe som førte til underernæring. En organisert boikott av Nestlé begynte i USA i 1977, og det var ikke før Verdens helseorganisasjon (WHO) fikk innført nye regler for markedsføring av morsmelkerstatning at boikotten tok slutt i 1984.[22] Dette ble imidlertid ikke slutten på kontroversen, og i årene som fulgte mente kritikerne at Nestlé og andre produsenter ikke fulgte WHO-reglene. Nye boikotter fulgte, også i Norge, der organisasjonen Ammehjelpen i 1989 startet en boikottkampanje mot Nestlés produktportefølje.[23]

Nestlé på 2000-tallet[rediger | rediger kilde]

Gjennom mange oppkjøp har Nestlé bygget seg opp en sterk varemerkeportefølje, innenfor mange ulike sektorer. Her vises sjokoladen Kit Kat, opprinnelig lansert av britiske Rowntree's i 1935. Rowntree's ble kjøpt opp av Nestlé i 1988.

Alle oppkjøpene gjorde at Nestlé rundt årtusenskiftet eide tusenvis av varemerker, og mange av disse – Nestlés eget navn, og blant annet Nescafé, Maggi og Friskies – var i bruk i hele verden. I 2015 var selskapet verdens største produsent av næringsmidler, og selskapets seks mest kjente varemerker stod for mer enn 70 % av inntektene. Av disse er Nestlés eget merkenavn det helt klart største, med en andel på 40 % av selskapets inntekter.[24]

Nestlé Norge[rediger | rediger kilde]

Norge var det første landet Nestlé etablerte seg i utenfor Sveits.[25] Nestlé Norge har per 2018 ca. 300 ansatte og en omsetning på 1,9 milliarder kroner. Hovedkontoret ligger på Skøyen i Oslo, og administrerende direktør er Vladimir Wendl.[26]

I 1997 ble Nestlé Norge en del av Nestlé Norden, med hovedkontor i København.[27][28]

Historie[rediger | rediger kilde]

Nestlé kjøpte opp produsenten av Viking Melk i 1898. Viking Melk har svært lang holdbarhet, og ble blant annet brukt ombord i skip.

I 1898 kjøpte selskapet som få år senere skulle bli Nestlé opp Kapp Melkefabrikk som produserte Viking Melk (kondensiert sukret melk) på Kapp i Østre Toten. Dette var Nestlés første utenlandsinvestering. I 1905 ble fabrikken på Kapp slått sammen med The Norwegian Condensed Milk Co.Hamar til Nestlé & Anglo-Swiss Condensed Milk Co., et selskap som i 1915 ble til De Norske Melkefabrikker. Ni år senere kjøpte selskapet en fabrikk i Levanger som produserte kondensert melk og melkepulver.[27] Fabrikken på Kapp ble lagt ned i 1928.[29]

I 1930 kom Maggi buljongterninger på det norske markedet, og i 1949 Hamar Pålegg, senere forkortet til «HaPå». Idéen bak det populære pålegget oppsto under krigen, da mange familier karamelliserte sukret kondensert melk i hjemmene sine. Utover i 1950-årene ble mange nye produkter fra Nestlé lansert på det norske markedet, blant annet flere typer barnemat og Nescafé, som mellom 1953 og 1962 ble produsert på Hamar.[27]

Nestlés tidligere fabrikk på Hamar.

I 1962 kjøpte Nestlé det svenske selskapet AB Findus. Datterselskapet A/S Findus har hatt produksjon av dypfryst fiskefilét i Hammerfest siden 1952 og dypfryste grønnsaker og kjøttprodukter andre steder i landet siden slutten av femtiårene. To år senere byttet De Norske Melkefabrikker navn til A/S Nestlé Norge, siden virksomheten ikke lenger utelukkende baserte seg på melkekonserver. Fra 1972 ble det også produsert dypfryste produkter i Hedrum i Larvik.[27]

I 1997 dannet Nestlé-selskapene i Norge, Sverige, Danmark og Finland Nestlé Norden.[27] Samme år kjøpte Nestlé en del av Drammens Is, og gikk dermed inn på iskremmarkedet i Norge. I 2004 ble iskremvirksomheten lagt ned.[30] På det meste hadde Nestlé Norge ca. 870 medarbeidere og produksjon ved fire fabrikker. I 2000 skilte Nestlé og Findus lag etter 26 års samarbeid, og året etter ble fabrikken i Levanger solgt.[31][32] I 2008 ble fabrikken på Hamar lagt ned.[33]

Produkter[rediger | rediger kilde]

Liste over produkter/varemerker tilhørende Nestlé som selges på det norske markedet (2015):

  • Barnemat
  • Drikkevarer:
    • Nescafé
    • Nescafé Dolce Gusto
    • Nespresso
    • Nesquik (sjokoladepulver)
    • Lion (sjokoladepulver)
    • Nestea (distribueres og markedsføres gjennom Coca-Cola i Norge)
  • Sjokolade og konfekt:
  • Frokostblandinger:
    • Cheerios Havre
    • Cheerios Multi
    • Fitness
    • Lion
    • Nesquik
  • Kulinariske produkter:
    • Maggi buljonger og fonder
    • Maggi potetmos
    • Maggi Mix
    • Maggi Juicy Chicken
    • Maggi Crispy Chicken
    • Viking Melk
  • Dyrefôr:
    • Purina
  • Iskrem:
    • Lion (distribueres og markedsføres av Diplom-Is i Norge)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b årsrapport[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.4-traders.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GRID-ID grid.418927.1[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ GRID-ID grid.451086.e[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ beskrevet i URL www.4-traders.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ http://www.nestle.com/investors/annual-report; årsrapport; besøksdato: 25. januar 2018; utgivelsesdato: 2017.
  7. ^ a b c «Consolidated Financial Statements of the Nestlé Group 2022» (PDF). 16. februar 2023. 
  8. ^ https://www.nestle.com/aboutus/overview/keyfigures; besøksdato: 10. november 2019; utgivelsesdato: 2018.
  9. ^ «How many factories do you have?». Nestlé. Besøkt 1. mars 2018. 
  10. ^ «Financial Statements 2017» (PDF). Nestlé S.A. 2018. Besøkt 1. mars 2018. 
  11. ^ «Nestle SA – NESN:VTX». Financial Times. 1. mars 2018. Arkivert fra originalen 1. mars 2018. Besøkt 1. mars 2018. 
  12. ^ «Nestlé solgte vann for 66 milliarder kroner i fjor». Aftenposten. 18. februar 2016. Besøkt 1. mars 2018. 
  13. ^ Jacobsen og Hellevik, side 18
  14. ^ a b Jacobsen og Hellevik, side 61
  15. ^ Jacobsen og Hellevik, side 39
  16. ^ Jacobsen og Hellevik, side 23
  17. ^ Jacobsen og Hellevik, side 50-51
  18. ^ Jacobsen og Hellevik, side 63
  19. ^ Biswas-Tortajada og Biswas, side 12-13
  20. ^ Franzen og Moriarty, side 398
  21. ^ Boyd, side 284
  22. ^ Boyd, side 285
  23. ^ «Ammehjelp inn for Nestléboikott». Aftenposten, 14. mars 1989.
  24. ^ Franzen og Moriarty, side 398-399
  25. ^ «Nestlé S.A.». Store Norske Leksikon. 2009. Besøkt 1. mars 2018. 
  26. ^ «Nestlé Norge». Nestlé. Arkivert fra originalen 1. mars 2018. Besøkt 1. mars 2018. 
  27. ^ a b c d e «Historie i Norge». Nestlé. Arkivert fra originalen 2. mars 2018. Besøkt 1. mars 2018. 
  28. ^ «Nestlé booker selv alle erhvervsrejser online». Berlingske Business. 3. juni 2004. Besøkt 1. mars 2018. 
  29. ^ «Kapp Melkefabrikk». industrimuseum.no. Arkivert fra originalen 6. juli 2018. Besøkt 1. mars 2018. 
  30. ^ «15 mister joben i Nestlé». Budstikka, 27. august 2004.
  31. ^ «Nestlé selger Findus». Aftenposten, 9. oktober 1999.
  32. ^ «Fra Nestlé til Normilk». Adresseavisen, 13. oktober 2001.
  33. ^ «Livet etter Nestlé finner fasongen». «Hamar Dagblad», 24. oktober 2008.
Anvendt litteratur

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]