Reichskommissariat Norwegen

	Rikskommissariat i Norge ; Reichskommissariat Norwegen; Reichskommissariat für die besetzten norwegischen Gebiete
	Reichskommissariat under Tyskland
Flagg	Våpen
	Plasseringa til Norge
Hovedstad	Oslo
Språk	Norsk og Tysk
Styreform	Sivil okkupasjonsforvaltning
	Rikskommissær
- 1940-1945	Josef Terboven
- 1945	Franz Böhme
Historisk periode	andre verdenskrig
- Josef Terboven ble innsatt som leder	24. april 1940
- Den tyske kapitulasjon	9. mai 1945
- Opphørte	1945
	Areal
- 1945	323 782 km²
	Innbyggere
- 1945 est.	3 083 000
Befolkningstetthet	9,5 /km²
Valuta	Norsk krone (NOK)
I dag en del av	Norge

Reichskommissariat Norwegen (RK) var det nasjonalsosialistiske Tysklands sivile forvaltningsorgan i det okkuperte Norge under andre verdenskrig. Dets fulle navn var Reichskommissariat für die besetzten norwegischen Gebiete (Rikskommissariat for de okkuperte norske områder). Den ble styrt av rikskommissær Josef Terboven fra 24. april 1940 til han begikk selvmord 7. mai 1945. De tyske militære styrkene i Norge kapitulerte til de allierte på kommando fra den tyske generalen Franz Böhme 8. mai 1945. Kapitulasjonen av de tyske styrkene i Norge markerte slutten på Reichskommissariat.

Organisasjon

Høsten 1940 hadde Reichskommissariat stort sett fått sin endelige form. Organisasjonen hadde da 239 ansatte, stort sett alle tyskere.^[1]

Reichskommissariatet hadde tre hovedavdelinger:

Avdeling for forvaltning (Hauptabt. Verwaltung), først ledet av Karl Eugen Dellenbusch, fra 1941 av Hans-Reinhard Koch.
Avdeling for folkeopplysning og propaganda (Hauptabt. Volksaufklärung und Propaganda), ledet av Georg Wilhelm Müller.
Avdeling for næringsliv (Hauptabt. Volkswirtschaft), ledet av Carlo Otte.

Senere ble en fjerde avdeling for teknikk og samferdsel skilt ut av næringslivavdelingen. Denne ble ledet av Willi Henne. Ved siden av hovedadministrasjonen i Oslo fantes det også lokale tjenestesteder i Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Harstad, Narvik, Tromsø, Hammerfest og Kirkenes.^[1]

Reichskommissariat holdt til i Stortingsbygningen i Oslo frem til februar 1945, da de flyttet til Oslo handelsgymnasiums lokaler.^[2]

Telefonkatalog for tyske okkupasjonsmyndigheter og militærstyrker i Norge under krigen.
Foto: Fra utstilling i Norges Hjemmefrontmuseum
«Reichskommissar Terboven utdeler medaljer til medarbeidere i Reichskommissariatet 2. feb. 1942»
Foto: NTB / Riksarkivet

Forholdet til NS og Quisling-administrasjonen

Forholdet mellom Reichskommissariat og Nasjonal Samling (NS) ble aldri spesielt godt. På tross av dette støttet Reichskommissariat NS økonomisk fra mai 1940.^[3] Samme høst opprettet Reichskommissariat spesialavdelingen Einsatzstab Wegener – med navn etter lederen Paul Wegener – for å overvåke, finansiere og assistere Nasjonal Samling. Wegener satte sine folk i alle deler av NS-organisasjonen, og sørget også for å ettergå medlemsregisteret. Einsatzstab Wegener fant raskt ut at medlemstallene på «ca. 15 000» som Quisling hadde forelagt Hitler var oppblåste, og anslo det reelle medlemstallet til 1500.^[4]

Etter statsakten i 1942 gikk lovgivende makt formelt over til Vidkun Quisling og hans statsråder. Quisling var imidlertid pålagt å følge Terbovens befalinger. Reichskommissariat fortsatte også i praksis å blande seg inn i den norske statsforvaltningens arbeid, særlig på grunn av passiv motstand mot nyordningen blant norske statstjenestemenn.^[2]

Vidkun Quisling ønsket langsiktig sett at Terboven-administrasjonen skulle tilbakekalles til Tyskland, med Vidkun Quisling som eneveldig "Fører" over et selvstendig Norge som deltager av aksemaktene. Dette ble lovet av Adolf Hitler i et offentlig møte med Quisling i april 1943. Dette var første og eneste gang i historien Hitler lovet selvstendigheten til et okkupert land.^[5]

Se også

Referanser

^ ^a ^b Nøkleby (1992), side 116
^ ^a ^b Dahl m.fl. (1995), side 346
^ Dahl (1992), side 130
^ Dahl (1992), side 183
^ Dahl, Hans Fredrik; Aspheim, Odd V. (1995). "Quisling-Hitler-møtene". In Hans Fredrik Dahl (ed.). Norsk krigsleksikon 1940-45 (in Norwegian). Oslo: Cappelen. pp. 337–338. ISBN 82-02-14138-9. Retrieved 2009-09-14.

Litteratur

Dahl, Hans Fredrik (1992). Vidkun Quisling : En fører for fall. Aschehoug. ISBN 8257409782.
Dahl, Hans Fredrik; Hjeltnes, Guri; Nøkleby, Berit; Ringdal, Nils Johan og Sørensen, Øystein, red. (1995). «Reichskommissariat». Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. s. 217. ISBN 8202141389.
Nøkleby, Berit (1992). Josef Terboven : Hitlers mann i Norge. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205202214.
Nyordning og nazifisering, artikkel hos Norgeshistorie.no
SS og Reichskommissariat Norwegen, artikkel hos Norgeshistorie.no

Autoritetsdata

[Nøkleby-116-1] Nøkleby (1992), side 116

[krigsleksikon-2] Dahl m.fl. (1995), side 346

[Dahl(1992)-130-3] Dahl (1992), side 130

[Dahl(1992)-183-4] Dahl (1992), side 183

[5] Dahl, Hans Fredrik; Aspheim, Odd V. (1995). "Quisling-Hitler-møtene". In Hans Fredrik Dahl (ed.). Norsk krigsleksikon 1940-45 (in Norwegian). Oslo: Cappelen. pp. 337–338. ISBN 82-02-14138-9. Retrieved 2009-09-14.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]