Hopp til innhold

Den lysende sti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den lysende sti
LandPeru
Grunnlegger(e)Abimael Guzmán
Grunnlagt1969
Nedlagtjuni 2018
EtterfølgerMilitarized Communist Party of Peru
IdeologiMarxisme-leninisme-maoisme kommunisme antikapitalisme antirevisjonisme Gonzalo Thought Revolusjonær sosialisme sekularisme sosialkonservatisme
Internasjonal tilknytningDet internasjonale kommunistforbunet Revolutionary Internationalist Movement
HymneCanciones de Las Luminosas Trincheras de Combate
Flagg

Den lysende sti (spansk: Sendero Luminoso) er navnet på en peruansk, kommunistisk gerilja-bevegelse som var særlig aktiv i 1980- og 1990-årene.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Lysende sti ble etablert i 1960-årene under navnet Perus Kommunistiske Parti – Lysende Sti (spansk: Partido Comunista del Peru – Sendero Luminoso, forkortet PCP).[1]

Universitetslektor Abimael Guzman ved Huamanga-universitetet i Ayachucho i Peru begynte mot slutten av 1970-årene å forberede en verdensrevolusjon. Guzman hadde doktorgraden i filosofi på en avhandling om Immanuel Kants oppfatninger om fenomenet rom. Navnet «Lysende sti» hadde han hentet fra en bok skrevet av det peruanske kommunistpartiets grunnlegger José Maria Mariategui, som med dette begrepet siktet til den veien han mente Perus kommunistparti burde slå inn på.[2]

Senderistenes kamp var voldelig, og omfattet også drap på offentlig ansatte. De forbød landsbybeboerne all kontakt med landets myndigheter.[2]

Myndighetenes kamp ble ledet av president Alberto Fujimori. Også kampen mot de revolusjonære var svært voldelig. Den skjedde blant annet ved etablering av et slags heimevern, kalt ronda. Styrken henrettet blant annet unge landsbybeboere på en brutal måte.[2] Guzman ble tatt til fange i september 1992. Dermed mistet organisasjonen sin hierarkiske oppbygning og kraft, og gikk raskt i oppløsning. Guzman døde i fengsel i 2021.[3]

Lysende sti ble i 2019 oppført på EUs liste over terrororganisasjoner.[4] Gruppen stod fremdeles oppført på den versjonen av listen som Rådet for Den europeiske union vedtok i juli 2024.[5]

Bildegalleri

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]