Al-Arish

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Al-Arish
arabisk: العريش‎ (arabisk)
Al-Arish
Sjøkanten ved Al-Arish

Flagg

LandEgypt Egypt
Befolkning188 550 (2017)
Høyde over havet15±1 meter

Al-Arish
31°8′0″N 33°48′0″E

Al-Arish, (arabisk: العريش‎, al-ʿArīš; koptisk: ϩⲣⲓⲛⲟⲕⲟⲣⲟⲩⲣⲁ , Hrinokorura) er administrativ hovedstad og største by i Egypts guvernement Nordlige Sinai. Den er også den største byen på hele Sinaihalvøya. Stedet har en befolkning på 137 944 innbyggere per 2006, beregnet til 188 550 ved 2017.[1] Den ligger ved kysten av Middelhavet, 344 km nordøst for Kairo, og ligger rett ved grensene av Gazastripen og Israel. Byen var okkupert av israelske militære mellom 1967 og 1979.

I byen finnes et arkeologisk museum. Arish er særskilt ved sitt klare blå vann, utstrakte palmeskog ved kysten, og dens blæte hvite sand. Byen har en lystbåthavn, og mange luksushoteller. Byen har også en del av fakultetene tilknyttet Suezkanaluniversitetet.

Arish ligger ved en stor wadi (dal), Wadi Al Arish, som mottar regnflomvann fra mye av det nordlige og sentrale Sinai. Denne elvedalen blir ofte identifisert med den bibelske Egypterbekken. Nasjonalparken Azzaraniq, som ble definert i 1985, ligger øst for Arish med et areal på 230 km2

Historie[rediger | rediger kilde]

Granittstein, funnet 1887/1888 i Arish.

Byen vokste fram rundt en beduinbosetning nær den antikke ptolemeiske utposten Rhinokorura (gresk: Ῥινοκόρουρα).[2] I middelalderen identifiserte pilegrimer feilaktig som Sukkot, som er omtalt flere steder i Det gamle testamente.[3] ʻArīsh betyr «palmehytter» på arabisk.

Det osmanske rike bygde nye befestninger på det opprinnelige stedet i 1560. Under napoleonskrigene beleiret franskmennene festningen som falt etter 11 dager den 19. februar 1799. Under den første verdenskrig ble festningen ødelagt av britiske bombefly. Det ble senere lokaliseringen av 45. stasjonære hospital under den palestinske kampanje. Levningene av de som døde der ble senere flyttet til gravlunden Kantara.[4]

Theodor Herzl, grunnleggeren av sionismen, foreslo Arish som et jødisk hjemland etter som verken den osmanske sultan eller den tyske keiser aksepterte bosetning i Palestina. I 1903 gikk den britiske koloniminister Joseph Chamberlain med på å overveie Arish, og Herzl ansatte daværende advokat David Lloyd George formulere et utkast, men hans søknad ble avvist straks en ekspedisjon, ledet av Leopold Kessler hadde kommet tilbake og gitt en detaljert rapport til Herzl, som skisserte et utkast til avlede en del av vannet fra Nilen til området grunnet bosetningen.[5]

El Arishs militære gravlund ble bygget i 1919 for døde fra den første verdenskrig. Den ble formet av den skotske arkitekten Robert Lorimer.[6]

Den 8. desember 1958 ble det utkjempet en luftkamp mellom egyptisk og israelske kampfly over Arish.[4] Arish ble kortvarig okkupert av israelske styrker i 1956, og på nytt fra 1967 til 1979. Byen ble gitt tilbake til Egypt i 1979 etter at den egyptisk-israelske fredsavtalen ble signert.

Den 24. november 2017 ble 305 mennesker drept i et islamistisk angrep med bomber og gevær mot sufimuslimer ved al-Rawda-moskeen nær Arish.[7]

Transport[rediger | rediger kilde]

Jugoslaviske FN-soldater trekker seg tilbake i 1957.

Byen har egen flyplass, El Arish internasjonale flyplass (IATA: AAC, ICAO: HEAR). I 2011 mottok flyplassen 5 991 passasjerer. Flyplassen er også vert for Palestinian Airlines ved å være den nærmeste flyplassen til Gazastripen.[8] Jernbanelinjen fra Kairo er under utbygging, en rute som tidligere var en del av palestinske jernveier bygget under den første og andre verdenskrig for å knytte forbindelse mellom Egypt og Tyrkia, men ble opphevet grunnet opprettelsen av Israel. Den nye jernbanen er en del av den egyptiske regjeringens plan for storstilt egyptisk bosetning i nordlige Sinai.[9][10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Al-'Arīsh (El Arish)», City Population
  2. ^ Strabon: Geografika XVI, 2, 31-32; Diodorus Siculus: Bibliotheca historica, bind 1, kapittel 60
  3. ^ Eksempelvis Nettbibelen: Første Mosebok 33:17. Sitat: «Jakob dro til Sukkot og bygde seg et hus der. Han laget løvhytter til buskapen sin, derfor kalte han stedet Sukkot.»
  4. ^ a b The History of Al Arish[død lenke], Travel Egypt
  5. ^ Montefiore, Simon Sebag (2011): Jerusalem: The Biography, Weidenfeld & Nicolson, ISBN 978-0-297-85265-0, s. 380–381
  6. ^ «Robert Stodart Lorimer», Dictionary of Scottish Architects
  7. ^ «Egypt attack: Gunmen kill 235 in Sinai mosque», BBC News 24. november 2017
  8. ^ «Airport information for HEAR» hos World Aero Data. Data oppdatert for oktober 2006. Source: DAFIF.
  9. ^ Miller, Elhanan (19. august 2012): Egypt to plant a million acres, settle a million citizens in Sinai, The Times of Israel
  10. ^ Farhat, Tamer (20. mars 2018): «Development of Sinai started in 1980s, was obstructed by terrorism: Hamid», Daily News Egypt

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]