Hopp til innhold

Gazastripen

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Gaza»)
«Gaza» omdirigeres hit. For annen bruk, se Gaza (andre betydninger).
Gazastripen

Flagg

LandIkke-eksisterende flaggmal[?]
Ligger vedWadi Gaza
Middelhavet
Grunnlagt1949
Oppkalt etterGaza
HovedstadGaza
Areal365 kvadratkilometer[1]
Befolkning2 141 643[2] (2024)
Bef.tetthet5 867,52 innb./kvadratkilometer
Kart
Gazastripen
31°27′N 34°24′Ø
Gazastripen på Commons
Gazastripen

Gazastripen,[a] eller Gazastripa, er en smal landstripe på østkysten av Middelhavet. Gazastripen kalles ofte bare Gaza (som også er navnet på den største byen i området). Arealet er på 360 km², og innbyggertallet 2 millioner (i 2020).[3] Gazastripen bebos av palestinere, og fra 2007 har terrororganisasjonen Hamas styrt Gazastripen. Flertallet av innbyggerne er flyktninger fra den arabisk-israelske krig i 1948 og deres etterkommere.

På grunn av Israels kontroll over grenser, luftrom og territorialfarvann regnet FN, USA og de fleste andre land Gazastripen for å være under israelsk okkupasjon.[4][5][6] Israel bestrider dette.[7]

Egypt styrte Gazastripen fra 1948 og frem til seksdagerskrigen i 1967.[7] Israel okkuperte og styrte Gazastripen fra 1967 til 2005, da trakk Israel seg ut og overlot styret til Den palestinske selvstyremyndigheten.[7] Etter at Fatah og Hamas røk uklare i 2007, har Hamas styrt området.

Israel innførte sammen med Egypt en blokade i 2007 og kontrollerer stripens luftrom, territorielle vannforsyninger og adgang til havner. Rafah-overgangen kontrolleres av Egypt. I begynnelsen var blokaden omfattende, men ble gradvis lettet og har siden 2011 kun begrenset innførsel av materialer som kan benyttes til produksjon av våpen. Blokaden har ikke hindret Hamas i gradvis å bygge opp en viss militær kapasitet.[8][9]

Det har vært krigshandlinger mellom Hamas og Israel i 2008, 2014 og 2021. Fra 2023 er det igjen krig i området, etter at Hamas og deres sympatisører tok seg inn i Israel og gjennomførte det verste angrep på sivile jøder siden holocaust.

Israel ønsket etter uttrekkingen i 2005 å få anerkjent grensen mot Gaza som internasjonal grense. Dette ble avvist også av USA fordi Israel da kunne definere Gazastripen som Palestina mens en fremtidig forhandlet løsning også skulle inkludere Vestbredden og Jerusalem. Gazastripen har etter dette stadig status som okkupert område. I 2011 konkluderte FNs uavhengige ekspertgruppe til Israels blokade var lovlig stridsmiddel fra okkupasjonsmaktens side gitt at konsekvensene for sivilbefolkningen er proporsjonal til det militære formålet.[10]

Historie

[rediger | rediger kilde]
Guvernement i Gaza

Osmansk og britisk kontroll (1517–1948)

[rediger | rediger kilde]

I 1517 ble Gaza en del av Det osmanske rike og forble det frem til første verdenskrig.

På begynnelsen av 1800-tallet var Gaza kulturelt dominert av nabolandet Egypt. Selv om det var en del av Det osmanske rike, var en stor del av innbyggerne egyptere som hadde flyktet fra politisk uro.[11]

Regionen var åsted for kamper under første verdenskrig mellom Storbritannia og Det osmanske rike. Gaza, som kontrollerte kystruter, ble tatt av britene i det tredje slaget om Gaza 7. november 1917. Den britiske regjering har støttet finansielt vedlikeholdet av graver for britiske soldater som falt der.[12]

Etter første verdenskrig ble Gaza en del av Storbritannias mandatområde under ledelse av Nasjonenes Forbund.[13] Det var noen få jøder bosatt i Gaza inntil de palestinske opprørene i 1929, da de ble tvunget til å forlate Gaza. Etter dette forbød britene jøder å leve i området. Noen vendte allikevel tilbake og etablerte i 1946 kibbutzen Kfar Darom nær den egyptiske grensen.[14] Britisk styre av Palestina endte med den arabisk-israelske krig i 1948.

Egyptisk kontroll (1948–1967)

[rediger | rediger kilde]

I henhold til FNs delingsplan (FN-resolusjon 181) i 1947, skulle Gaza-området bli en del av en ny palestinsk stat. Etter at det britiske mandatområdet var oppløst og etter borgerkrigen i Palestina 1947–48, erklærte Israel sin uavhengighet 14. mai 1948. Den egyptiske hæren rykket inn i området fra syd og slik startet den arabisk-israelske krig i 1948.[13]

Gazastripen slik den er kjent i dag, er et produkt av den påfølgende våpenhvilen mellom Egypt og Israel og er ofte referert til som den Grønne linjen. Egypt okkuperte stripen fra 1949 (kun avbrutt av fire måneders okkupasjon av Israel under Suez-krisen i 1956) til 1967.[15][16] Stripens befolkning fikk tilsig av palestinske arabere som flyktet fra Israel under kampene.

På slutten av krigen ble en All-Palestinsk regjering (Arabisk: حكومة عموم فلسطين hukumat 'umum Filastin) proklamert i Gaza by 22. september 1948 av Den arabiske liga. Dette ble oppfattet som et forsøk fra Ligaen på å begrense den transjordanske innflytelse på det palestinske problemet. Regjeringen ble ikke akseptert av transjordanske myndigheter og heller ikke av noe ikke-arabisk land. Regjeringen var lite annet enn en egyptisk-kontrollert marionettregjering og flyttet snart til Kairo. Palestinere som bodde på Gazastripen eller i Egypt fikk All-Palestinske pass inntil 1959, da Gamal Abdel Nasser avsatte regjeringen.

Egypt annekterte aldri Gazastripen, men administrerte det gjennom en militærguvernør.[17] Flyktningene fikk aldri egyptisk statsborgerskap.

Under Suezkrisen i november 1956 ble Gazastripen og Sinaihalvøya tatt av israelske tropper. Internasjonalt press tvang snart Israel til å trekke seg tilbake. FN-styrken UNEF I (United Nations Emergency Force) ble etablert etter Suezkrisen av FNs generalforsamling ved resolusjon 1001 (ES-I) av 7. november 1956. Styrken skulle påse at fiendtlighetene holdt opp og at Frankrike, Storbritannia og Israel trakk seg tilbake fra Egypts territorium. Videre skulle FN-styrken overvåke våpenhvilen og stå som en buffer mellom israelske og egyptiske styrker.[18] Styrken var utstasjonert til 1967.

Under Nasser var Gaza et liberalt område med et vestlig preg der kvinner gikk i korte skjørte og egyptere handlet taxfree.[15]

Israelsk kontroll (1967–1994)

[rediger | rediger kilde]

Israel okkuperte Gazastripen igjen fra juni 1967 under seksdagerskrigen. Den militære okkupasjonen varte i 27 år, frem til 1994. Etter 1994, i henhold til Oslo-avtalen, skulle Israel fortsatt beholde luftkontroll, kontroll over territoriale vannforsyninger, kontroll over adgang til havner, kontroll over folketellinger, kontroll over utlendingers adgang til stedet, import/eksport samt skattessytemet.[19]

Under den israelske okkupasjonen skapte Israel en bosettersone, Gush Katif, i det sydvestlige hjørnet av stripen nær Rafah og den egyptiske grensen. Tilsammen ble 21 områder med settlere opprettet på Gazastripen. Disse utgjorde rundt 20 % av det totale territoriet. Foruten å ha ideologiske årsaker til å være der, hjalp bosettersonene også Israel med sikkerheten i området. Gazastripen var under israelsk militær administrasjon inntil 1994. I løpet av den perioden hadde den militære administrasjonen også ansvaret for vedlikehold av sivile fasiliteter og tjenester.

I mars 1979 undertegnet Israel og Egypt den egyptisk-israelske fredsavtalen. Avtalen medførte blant annet at Israels hær og israelske sivile trakk seg ut av Sinaihalvøya, som Israel hadde erobret i seksdagerskrigen. Gazas endelige status ble ikke tatt hånd om av avtalen. Avtalen medførte ingen løsning når det gjaldt uenighet om de internasjonale grensene mellom Gazastripen og Egypt. Egypt gav avkall på alle territorielle krav på regionen utenom de internasjonale grensene.

I mai 1994, etter den palestinsk-israelske overenskomsten kjent som Oslo-avtalen, fant det sted en gradvis overføring av makt fra Israel til de palestinske myndigheter. Mye av stripen (unntakene var nybyggerområdene og de militære områdene) kom under palestinsk kontroll. De israelske styrkene forlot Gaza by og andre byområder. De palestinske myndigheter, ledet av Yasir Arafat, valgte Gaza by som sitt første hovedkvarter. I september 1995 undertegnet Israel og PLO avtalene om Vestbredden og Gazastripen, noe som utvidet de palestinske myndigheters kontroll til de fleste byene på vestbredden. Avtalen etablerte også et valgt palestinske nasjonalt råd med 88 medlemmer som holdt sin første samling i Gaza i mars 1996.

Det palestinske styret av Gazastripen og Vestbredden under ledelse av Arafat led under alvorlig vanstyre og korrupsjon. Bestikkelser ble brukt for å bringe varer ut og inn av Gazastripen, mens ledere i sikkerhetsstyrkene tjente godt på investeringer i byggebransjen. Eksempler er Great Arab Company for Investment and Development, al-Motawaset Company og al-Sheik Zayid byggeprosjektet.[20]

Den palestinske selvstyremyndighetens kontroll (1994–2007)

[rediger | rediger kilde]

I henhold til Oslo-avtalen tok de palestinske myndigheter administrativ kontroll over Gazastripen (utenom nybyggerområder og militære områder) i 1994. Etter den totale israelske uttrekningen 12. september 2005 av militære styrker og nybyggere hadde de palestinske myndigheter total administrativ kontroll på Gazastripen fra denne dato.

Den andre intifada brøt ut i september 2000. I februar 2005 stemte den israelske regjering for å implementere Israels unilaterale uttrekking fra Gazastripen. Planen ble implementert 15. august 2005 (dagen etter Tisha B'av) og var fullført 12. september 2005. I henhold til planen skulle alle israelske nybyggerområder på Gazastripen, fire områder på Vestbredden og Erez-området fjernes. Dette medførte flytting av 9 000 israelske settlere. Dessuten skulle alle israelske baser fjernes. 12. september annonserte den israelske regjering at israelsk militært styre på Gazastripen var over.

Israels statsminister Ariel Sharon ønsket å få grensen mellom Gazastripen og Israel til å bli internasjonalt anerkjent som Israels grense, og at okkupasjonen dermed opphørte. I et besøk i Det hvite hus fikk han ikke president George W. Bush med på dette.[21]

For å unngå beskyldninger om at landet fortsatt okkuperte deler av Gazastripen, trakk Israel seg også vekk fra Philadelphiruten, som er en smal stripe som ligger ved Gazastripens grense mot Egypt. I henhold til Osloavtalen skulle Philadelphiruten fortsatt ha ligget under Israel for å forhindre smugling av varer (som ammunisjon) og mennesker over grensen. Egypt hadde gått med på å patruljere sin side av grensen, og det var således håp om at målet skulle nås. Imidlertid beholdt Israel kontrollen over grenseoverganger inn og ut av Gaza. Også Rafah-overgangen mellom Egypt og Gaza ble overvåket av israelske styrker ved hjelp av overvåkingskameraer. Offisielle dokumenter som pass, ID-kort, eksport/importpapirer og mye annet må først godkjennes av den israelske hær.

Etter den israelske tilbaketrekkingen har grenseovergangen i Rafah blitt kontrollert av EU Border Assistance Mission Rafah med mandat i en avtale som ble endelig ratifisert i november 2005. Israel hadde fortsatt kontroll over aktiviteter som involverte transport gjennom Israel; dette gjaldt også luftrom og adgang til havner i Gaza. Israelske myndigheter tar seg også av så vel immigrasjon og emigrasjon fra Gaza via Israel som utlendingers innreise via Israel og import og eksport via Israel.

Konflikt med Israel 2004

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Operasjon Angerens dager

Hamas-styre (etter valget i 2006)

[rediger | rediger kilde]

I valget av representanter til de palestinske selvstyremyndighetene 25. januar 2006 fikk Hamas et flertall på 42,9 % av stemmene og 74 av 132 seter i forsamlingen (56 %).[22][23]

Da Hamas tok over makten den etterfølgende måneden, nektet organisasjonen å anerkjenne internasjonale krav om at vold skulle opphøre og at Israel skulle anerkjennes. I april reagerte flere nasjoner, deriblant USA, ved å kutte av direkte støtte til den palestinske regjeringen, selv om noe av pengene ble omdirigert til humanitære organisasjoner som ikke hadde noen kontakt med Hamas-regjeringen.[24] Den påfølgende politiske uorden og økonomiske stagnasjonen ledet til at mange palestinere emigrerte fra Gazastripen.[25]

Hamas' forløper Mujama al-Islamyia bygget opp blant annet velferdstjenester.[15]

Hamas fordriver Fatah i 2007

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Slaget på Gazastripen i 2007

I januar 2007 brøt det ut kamper mellom Hamas og Fatah. De voldsomste kampene utspilte seg i den nordlige Gazastripen, der general Muhammed Gharib, en mangeårig offiser i den Fatah-dominerte Sikkerhetsstyrken, døde da en rakett fra Hamas traff hans hus. Gharibs to døtre og to av hans sikkerhetsvakter døde også i angrepet.[26]

I slutten av januar 2007 ble det forhandlet frem en våpenhvile mellom Fatah og Hamas.[27] Imidlertid, etter noen få dager, brøt det ut nye kamper.[28] Fatah-krigere stormet et Hamas-tilknyttet universitet på Gazastripen. Offiserer fra Abbas presidentgarde sloss mot Hamas-soldater som voktet Innenriksministeriet.[29] I mai 2007 var det også nye kamper mellom Hamas og Fatah.[30] Innenriksminister Hani Qawasmi, som hadde blitt betraktet som en moderat byråkrat som begge organisasjoner kunne akseptere, trakk seg fra stillingen på grunn av det han betegnet som skadelig oppførsel fra begge sider.[31]

En militær konflikt mellom Hamas og Fatah, tilspisset seg mellom 7. og 15. juni 2007. Hamas seiret. Minst 118 mennesker ble drept og 550 skadet, ifølge organisasjonen ICRC.

Konflikt med Israel 2007–2021

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Blokaden av Gazastripen, Gazakrigen 2008–2009 og Gazakrigen 2014

I løpet av 15 år med blokade og uro fra 2007 til 2022, økte antallet som var avhengige av mattilskudd fra UNRWA fra 80 000 til 1,1 millioner. 81,5 % av innbyggerne på Gaza levde under fattigdomsgrensen.[32]

I slutten av 2008 ble det sendt et større antall raketter fra Gaza og inn mot Israel. Reaksjonen fra Israel var en omfattende bombing av Gazastripen og etter hvert en bakkeinvasjon. Krigshandlingene tok slutt den 18. januar 2009. Rundt 1400 palestiner ble drept i kampene, om lag halvparten av dem sivile og barn.[33] Infrastrukturen i Gaza fikk store skader.

Sommeren 2014 ble det på nytt sendt raketter fra Gaza mot sivile mål i Israel. Angrepene ble besvart med bombing av Gazastripen. Infrastrukturen fikk store skader og over 2100 mennesker ble drept.[34] Ifølge palestinske myndigheter var 80 % av ofrene sivile, mens Israel hevdet at mange av disse var terrorister kledd i sivil og at de kunne føre bevis for at 47 % av de drepte var stridende.[35] Over 100 000 ble hjemløse.[36]

I mai 2021 var det elleve dager med rakettskyting mellom Gaza og Israel i Israel–Palestinakonflikten. Minst 243 ble drept i Gaza, av dem over 100 kvinner og barn, ifølge Hamas. I Israel var tolv mennesker drept, av dem to barn, ifølge israelske myndigheter.[37] Ifølge IDF ble det totalt skutt over 4000 raketter fra Gaza, men 90 % av disse ble stanset av rakettforsvaret Iron Dome.[38] Noen av Hamas' raketter falt også ned i Gaza, men det er uvisst hvor mange som ble drept av disse.[39]

Terror og krig med Israel (fra 2023)

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Krigen i Gaza (fra 2023)

Den 7. oktober 2023 gikk Hamas til angrep på mål i Israel. De angrep via de to grenseovergangene Kerem Shalom og Erez og minst 19 andre steder.[40] 2500–3000 raketter ble avfyrt mot Israel fra Gazastripen, så mange raketter samtidig at antimissilsystemet Iron Dome ikke klarte å stoppe alle. Israels kommunikasjon ble slått ut av droner og elektronisk krigføring fra Hamas. Hamas-soldater angrep også med bulldosere, motorsykler, pickupbiler og paraglidere. De kom på det meste 25 km inn i Israel fra grensen mot Gazastripen. De gikk til angrep på sivile og drepte 260 unge mennesker som deltok på en rave-festival.[41][42] Antall drepte israelere i angrepet ble av Israel oppgitt til 600, derav minst 44 israelske soldater.[43] Personer fra grupperingen Islamsk jihad deltok også i angrepet.[43] Angriperne tok 251 gisler med tilbake til Gazastripen, ifølge Israel 120 sivile gisler.[44][45]

Angrepet kom uforberedt på IDF, og Israels sikkerhetstjeneste Shin Bet ble kritisert for mangelfull beredskap.[43] Angrepet skjedde på dagen for den jødiske høytiden simchat tora. Bemanningen hos IDF var redusert fordi soldater hadde fått fri for å delta i feiringen.[42] Angrepet skjedde femti år og én dag etter araberstatenes angrep på Israel under høytiden jom kippúr, krigen ble senere kjent som jom kippur-krigen.[43]

Israels statsminister Benjamin Netanyahu uttalte etter angrepet at Israel er i krig.[43] Israel svarte med flyangrep mot Gazastripen. En uke etter angrepet var ifølge palestinske helsemyndigheter 2200 mennesker drept av israelsk bombing på Gazastripen. Antall døde på israelsk side ble samtidig oppgitt til minst 1300.[46] Natt til fredag 13. oktober 2023 ba Israel 1,1 millioner mennesker nord for Wadi Gaza om å evakuere sørover, med en frist på 24 timer.[47] Fristen ble senere utvidet til lørdag ettermiddag 14. oktober. I slutten av oktober 2023 gikk Israel inn på Gazastripen med infanteri og pansrede kjøretøyer, støttet av artilleri og fly, fra luft og sjø.[48]

Israel gikk til total blokade av Gazastripen 9. oktober 2023 med stopp av innførsel av mat, medisiner, drivstoff og strøm.[49][50] Før blokaden gikk det daglig omtrent 500 lastebiler inn i Gaza med nødhjelp.[51] Den 21. oktober 2023 ble grenseovergangen i Rafah åpnet for 51–54 lastebiler med nødhjelp i løpet av to dager.[52][51] Frem til 2. november 2023 hadde 272 lastebiler kommet inn.[50]

Etter en 42 dagers våpenhvile januar–mars 2025 fortsatte krigshandlingene, og Israel innførte igjen blokade av Gazastripen. Per 23. mars 2025 rapporterte helsemyndighetene i Gaza om 50 000 drepte.[53] Omlag en tredjedel av de drepte var barn.[54]

I mai 2025 ble stiftelsen Gaza Humanitarian Foundation (GHF) opprettet av israelske og amerikanske interesser og med private, væpnede sikkerhetsvakter.[55] GHF hadde først fire steder for utdelig av mat, i juli 2025 ble dette redusert til ett, i Rafah.[56] Fra mai 2025 til 11. juli 2025 ble ifølge FNs menneskerettskontor 798 palestinere drept da de forsøkte å få tak i nødhjelp, 615 ved GHFs matutdeling, 183 ved lastebilkolonner i regi av andre.[57]

I juli 2025 varslet Israels forsvarsminister Israel Katz at Israel planla å opprette en «humanitær by» for i første omgang 600 000 palestinere i Rafah, på sørenden av Gazastripen.[58][56]

Over 90 % av bygningsmassen ble ødelagt i de to årene fra 8. oktober 2023 til våpenhvile ble inngått 10. oktober 2025. Mer enn 67 000 palestinere var døde og 169 000 var såret, mens Israel hadde mistet 466 soldater og 2 900 var såret.[59][60]

Flyktninger

[rediger | rediger kilde]

En stor andel av den palestinske befolkningen på Gazastripen er etterkommere etter flyktninger fra områder som ble israelske etter krigen i 1948, hovedsakelig fra Jaffa og omegn og Beersheva-området. Ved Israels erobring av landstripen i 1967, ble mange av innbyggerne flyktninger på nytt. 71 % av innbyggerne var registrert som UNRWA-flyktninger før siste krig.[32] Under Gazakrigen fra 2023 har over 90 % av befolkningen blitt internflyktninger, og ved utgangen av 2024 regnet man med at 100 000 hadde klart å ta seg ut av området, de fleste via Egypt.[61]

Av til sammen 15 millioner palestinere, bodde i 2024 halvparten utenfor de historiske palestinske områdene, 5,5 i det okkuperte Palestina og 1,8 i Israel. Av de resterende 7,6 millioner bodde 6,4 i de arabiske landene.[62] De største mottakerlandene (2012) var Jordan 3 240 000, Syria 630 000, Chile 500 000, Libanon 402 582, Saudi-Arabia 280 245, Egypt 270 245, USA 255 000, Honduras 250 000, Guatemala 200 000, Mexico 120 000, Qatar 100 000.[63]

Under siste krig var nabolandene Egypt, Jordan og Libanon tilbakeholdne med å ta mot flyktninger fra Gaza fordi de mente det ville undergrave muligheten til å etablere en palestinsk stat på palestinsk territorium. Egyptiske myndigheter fryktet også at mange flyktninger fra Gaza ville føre til at Hamas etablerte seg i Egypt.[64] For de som ikke var skadde, var det mulig å kjøpe seg mulighet til å krysse grensen inn i Egypt.[65] I forbindelse med krigen i 2023-24 har såkalte meglere eller mellommann ordnet utreisetillatelse til Egypt mot betaling på opp mot 10.000 amerikanske dollar per person. Før Hamas' angrep på Israel 7. oktober 2023 og Israels motangrep var prisen rundt 500 dollar.[66][67]

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Gazastripen er 41 km lang og mellom 6 og 12 km bred. Arealet er 365 km2. Området domineres av tre høyderygger av sandstein som ligger parallelt med kysten, adskilt av wadier. Terrenget er relativt flatt, med lavtliggende sanddyner langs kysten.

Gazastripen hører med blant verdens mest vannfattige regioner, med en tilgang på kun 52 m3 per innbygger per år (2000). Eneste større grunnvannskilde er Gaza-akviferen, som strekker seg fra Sinai i Egypt og inn i Israel. Den største elva er Wadi Gaza, som er landskapsvernområde. Vannføringen her ble redusert fra begynnelsen av 1970-tallet, da Israel startet å demme opp og avlede vann i de øvre delene av nedbørsystemet. Ved årtusenskiftet hadde vannføringen stanset helt, fra senere år mangler data.[68]

Fra sør mot nord er byene Rafah, ved grensen mot Egypt, Khan Younis, Gaza by, Beit Lahiya og Beit Hanoun. Større bosetninger var også UNRWAs åtte flyktningeleire, Rafahleiren med Tel al-Sultan, Khan Younis-leiren, Deir al-Balah, Maghazi, Bureij, Nuseiratleiren, Jabalialeiren og Al-Shati.

Politisk ledelse

[rediger | rediger kilde]

Ismail Haniyeh var statsminister på vegne av den palestinske selvstyremyndigheten til 14. juni 2007, og fortsatte deretter som statsminister på vegne av Hamas.[69]

Helsestell

[rediger | rediger kilde]

Sykehus

[rediger | rediger kilde]

Før krigen fantes det 34 sykehus på Gaza-stripen. Sykehusene hadde (pr. oktober 2023) 2011 senger. Det eldste sykehuset var det mer enn 140 år gamle Baptisthospitalet (nå Al-Ahli Arabi-sykehuset) (pr. 2023).[70]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ arabisk: قطاع غزة‎ transkripsjon: Qiṭɑʿ Ġazza/Qita' Ghazzah, hebraisk: רצועת עזה‎ Retzu‘at Aza

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.unrwa.org/resources/reports/unrwa-situation-report-174-situation-gaza-strip-and-west-bank-including-east-jerusalem.
  2. ^ «Gaza Strip» (på engelsk). Besøkt 8. februar 2025. 
  3. ^ «CIA World Factbook». Arkivert fra originalen 8. juni 2014. Besøkt 23. desember 2012. 
  4. ^ «Palestina». fn.no. Besøkt 26. februar 2024. 
  5. ^ «Israel and The Occupied Territories». Utenriksdepartementet (USA). 2016. Besøkt 26. april 2024. «The Occupied Territories, which include the West Bank, East Jerusalem, and the Gaza Strip» 
  6. ^ Magid, Jacob (1. april 2024). «State Dept. confirms US views Israel’s control over West Bank as ‘occupation’». The Times of Israel. Besøkt 26. april 2024. 
  7. ^ a b c Cuyckens, Hanne (1. oktober 2016). «Is Israel Still an Occupying Power in Gaza?». Netherlands International Law Review. 3 (på engelsk). 63: 275–295. ISSN 1741-6191. doi:10.1007/s40802-016-0070-1. Besøkt 26. februar 2024. 
  8. ^ «Bygger raketter av gamle vannrør inne i Gaza». NRK. 20. mai 2021. 
  9. ^ Paszkiewicz, Zofia (1. desember 2023). «Derfor vil ikke nabolandene hjelpe palestinske flyktninger». NRK. Besøkt 2. desember 2023. «– Vi er bekymret for at det å ta imot palestinske flyktninger vil ødelegge muligheten for en palestinsk stat, sier Amr Ramadan, Egypts ambassadør i Norge, til NRK.» 
  10. ^ Hellestveit, Cecilie (12. oktober 2023). «(+) Kamikaze på Gaza». www.dagogtid.no (på norsk nynorsk). Besøkt 21. april 2025. 
  11. ^ LA Times
  12. ^ http://www.cwgc.org/search/cemetery_details.aspx?cemetery=71701&mode=1
  13. ^ a b «Encarta». Arkivert fra originalen 9. desember 2008. Besøkt 4. januar 2009. 
  14. ^ «History of Jewish Settlements in Gaza». www.jewishvirtuallibrary.org. Besøkt 4. september 2025. 
  15. ^ a b c Todal, Per Anders (12. oktober 2023). «(+) Auge for auge». www.dagogtid.no (på norsk nynorsk). Besøkt 23. april 2025. 
  16. ^ Shadid, Mohammed K (1. april 1988). «The Muslim brotherhood movement in the West bank and Gaza». Third World Quarterly. 2. 10: 658–682. ISSN 0143-6597. doi:10.1080/01436598808420076. Besøkt 23. april 2025. 
  17. ^ The History Channel Arkivert 11. desember 2008 hos Wayback Machine.
  18. ^ «Mandate», United Nations Peacekeeping.
  19. ^ The scope of Israeli control in the Gaza Strip, B'Tselem.
  20. ^ The Atlantic
  21. ^ Cecilie Hellestveit i podcastintervju med Fredrik Græsvik, 8. februar 2024.
  22. ^ Counting underway in Palestinian elections, International Herald Tribune, 1/25/2006.
  23. ^ Election officials reduce Hamas seats by two, ABC News Online, 1/30/2006.
  24. ^ U.S. and Europe Halt Aid to Palestinian Government, 4/8/2006
  25. ^ More Palestinians flee homelands, Sarah El Deeb, Associated Press, December 9, 2006.
  26. ^ Hamas, Fatah continue clashes; 8 killed Arkivert 11. mai 2011 hos Wayback Machine., jpost.com, 1/3/07.
  27. ^ Palestinian Cease-Fire Holds on 1st Day, Ibrahim Barzak, 1/31/07, Associated Press; Cease-Fire Starts Taking Hold in Gaza Ibrahim Barzak, 1/30/07, Associated Press.
  28. ^ Hamas attacks convoy Associated Press, 2/1/07.
  29. ^ Gaza erupts in fatal clashes after truce, Associated Press, 2/2/07.
  30. ^ Hamas kills 8 in Gaza border clash, By Ibrahim Barzak, Associated Press Writer, 5/15/07.
  31. ^ Top Palestinian security official quits By Sarah El Deeb, Associated Press, 5/14/07; Resignation deepens Gaza crisis, BBC, 5/14/07.
  32. ^ a b «Gaza 15 years of blockade». UNRWA. 2022. Besøkt 4. september 2025. 
  33. ^ Fatalities during Operation Cast Lead B'Tselem
  34. ^ The Telegraph - The children killed in Gaza during 50 days of conflict (26.8.2014)
  35. ^ «About 47% of Palestinians killed in Gaza are terrorists, says Israeli official». The Jerusalem Post. 2. august 2014. 
  36. ^ VG - Dette er Gaza seks måneder etter krigen (28.1.2015)
  37. ^ Israel-Gaza ceasefire holds despite Jerusalem clash. BBC. Besøkt 28. mai 2021.
  38. ^ «Våpenhvile mellom Israel og Hamas». Aftenposten. 20. mai 2021. 
  39. ^ «Våpenhvile etter 4.000 rakettangrep: Skjør optimisme blant israelere». Norge IDAG. 21. mai 2021. 
  40. ^ Wolasmal, Yama (8. oktober 2023). «Slik utførte Hamas sjokk-angrepet på Israel». NRK. Besøkt 5. juni 2024. 
  41. ^ «Sammen i sorgen». www.vg.no. 11. oktober 2023. Besøkt 14. oktober 2023. 
  42. ^ a b «Slik ble en av de sterkeste hærene i verden overrumplet. – De tok oss, innrømmer den israelske hæren.». www.aftenposten.no. 9. oktober 2023. Besøkt 14. oktober 2023. 
  43. ^ a b c d e NTB (8. oktober 2023). «Israel erklærer krig – antall drepte har steget til 600». www.dn.no. Besøkt 14. oktober 2023. 
  44. ^ «Israels hær: Mer enn 120 gisler på Gaza». Dagsavisen (på norsk). 14. oktober 2023. Besøkt 14. oktober 2023. 
  45. ^ «October 7 Crimes Against Humanity, War Crimes by Hamas-led Groups | Human Rights Watch» (på engelsk). 17. juli 2024. Besøkt 17. oktober 2025. 
  46. ^ «Israel raser mot FNs svar på advarsel til Gazas innbyggere». www.aftenposten.no. 13. oktober 2023. Besøkt 14. oktober 2023. 
  47. ^ Nordseth, Pål (13. oktober 2023). «1,1 millioner Gaza-innbyggere gitt 24 timer på å evakuere». Filter Nyheter. Besøkt 14. oktober 2023. 
  48. ^ «Israel: Bakkeoperasjon på Gazastripen utvides». www.bt.no. 28. oktober 2023. Besøkt 22. juli 2025. 
  49. ^ NRK (9. oktober 2023). «Israel innfører full blokade av Gaza». NRK. Besøkt 12. oktober 2023. 
  50. ^ a b «Hamas-leder frykter spioner blir med på nødhjelpslasset til Gaza». www.aftenposten.no. 2. november 2023. Besøkt 2. november 2023. 
  51. ^ a b Støyva, Andreas Brattåker (23. oktober 2023). «Hjelpeorganisasjonar om Gaza-naudhjelpa: – Ein drope i havet». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 26. oktober 2023. 
  52. ^ NTB (23. oktober 2023). «14 lastebiler med nødhjelp har ankommet Gaza». www.panoramanyheter.no. Besøkt 26. oktober 2023. 
  53. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :23
  54. ^ Lien, Kyrre; Nilsen, Sondre; Foss, Amund Bakke (30. mars 2025). «Dødslisten fra Gaza: 876 drepte babyer». VG (på norsk). Besøkt 5. april 2025. 
  55. ^ NRK (26. mai 2025). «Ny Gaza-stiftelse starter nødhjelp-leveranser». NRK. Besøkt 23. juli 2025. 
  56. ^ a b «FN: 798 palestinere er drept i forsøk på å få nødhjelp i Gaza siden mai». www.aftenposten.no. 11. juli 2025. Besøkt 23. juli 2025. 
  57. ^ NRK (11. juli 2025). «FN: 798 palestinere er drept i forsøk på å få nødhjelp i Gaza siden mai». NRK. Besøkt 23. juli 2025. 
  58. ^ «Israel vil flytte hele Gazas befolkning». www.aftenposten.no. 11. juli 2025. Besøkt 22. juli 2025. 
  59. ^ Aagedal, Truls (7. oktober 2025). «24 måneder med blod, krig og kaos – konflikten mellom Israel og Gaza i bilder». TV 2 (på norsk). Besøkt 17. oktober 2025. 
  60. ^ «Reported impact snapshot | Gaza Strip (7 October 2025)». United Nations Office for the Coordination of Humanitarian Affairs - Occupied Palestinian Territory (på engelsk). 7. oktober 2025. Besøkt 17. oktober 2025. 
  61. ^ «Gaza population down by 6% since start of war - Palestinian statistics bureau». Reuters (på engelsk). 1. januar 2025. Besøkt 4. september 2025. 
  62. ^ «PCBS | Dr. Awad, presents a brief on the status of the Palestinian people at the end of 2024». www.pcbs.gov.ps. Besøkt 4. september 2025. 
  63. ^ «The Palestinian Diaspora | Global Exchange». www.globalexchange.org (på engelsk). Besøkt 4. september 2025. 
  64. ^ Paszkiewicz, Zofia (1. desember 2023). «Derfor vil ikke nabolandene hjelpe palestinske flyktninger». NRK. Besøkt 2. desember 2023. 
  65. ^ Sandven, Synne Malen (3. mars 2024). «Han selde alt han eigde for å komme seg ut av Gaza». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 4. mars 2024. 
  66. ^ Ahmed, Kaamil; Michaelson, Ruth (8. januar 2024). «Palestinians desperate to flee Gaza pay thousands in bribes to ‘brokers’». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. mars 2024. 
  67. ^ «$7,000 to escape Gaza: How Palestinians fleeing to Egypt are extorted». Le Monde.fr (på engelsk). 25. januar 2024. Besøkt 9. mars 2024. 
  68. ^ «Water Resources in Palestine». Fanack Water (på engelsk). Besøkt 4. september 2025. 
  69. ^ «Abbas sacks Hamas-led government». BBC News. 14. juni 2007. Besøkt 31. mai 2021. 
  70. ^ news, world today (20. oktober 2023). «The Reality of Hospitals in the Gaza Strip: Struggling with Collapse Amidst Ongoing Aggression». World Today News (på engelsk). Besøkt 12. november 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gazastripen&oldid=25438699»