Hopp til innhold

Distriktslege

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En distriktslege var, i Norge, en statlig ansatt lege med ansvar for behandling og forebyggende helsevern i en kommune.[1] Distriktslegene var embetsmenn og dermed formelt utnevnt av Kongen i statsråd etter innstilling fra Helsedepartementet. Fylkeslegene var deres nærmeste overordnede.

I Norge var yrkestittelen offisiell i 148 år frem til ordningen opphørte i 1984. Ved innføringen av kommunehelsetjenesteloven ble stillingene kommunale samtidig som den nye yrkesbetegnelsen ble kommunelege.

Distriktslegeordningen i Norge

[rediger | rediger kilde]

Distriktslegen var formann i helserådet og helsevesenets øverste myndighet i kommunen. Av oppgaver skulle de skulle føre tilsyn med sykehus og de fattige syke, gi ordinær legehjelp, føre dødsprotokoll og skrive medisinalmeldinger. Legen hadde boplikt i tjenestebolig.

Historisk oversikt

[rediger | rediger kilde]

Distriktsleger i andre land

[rediger | rediger kilde]
Vårdcentralen er arbeidsplassen til svenske distriktsleger. Her fra venterommet.

Sverige gikk fra en ordning med provinsiallegetjenester til distriktslegetjenester i 1972 og landet ble delt inn i distrikter med vårdcentraler som vanligvis dekket en befolkning på rundt 10 000.[5] Svenska Distriktslekareföreningen har rundt 5 000 medlemmer.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Distriktslege i Store medisinske leksikon
  2. ^ Regjeringens dokumentarkiv. Helse- og omsorgsdepartementet - Lov om folkehelsearbeid, 4.1 Historisk tilbakeblikk. Besøkt 7. november 2012.
  3. ^ Regjeringens dokumentarkiv. Helse- og omsorgsdepartementet - NOU 1998:9, 5 Kommunal legevakt. Besøkt 7. november 2012.
  4. ^ http://tidsskriftet.no/article/203254/
  5. ^ Läkartidningen, nr. 24-25 2006: Den svenska allmänmedicinens historia[død lenke], side 2. Artikkel av Per G. Swartling, besøkt 7. november 2012 (svensk).
  6. ^ Hjemmesiden til Svenska Distriktsläkareföreningen. Besøkt 7. november 2012.