Kretsløpssystem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Blodomløp»)
Venepumpen. Først trykker en muskel på venen (1) som presser blodet vekk fra trykkstedet (2). Veneklapper sørger for at blodet «ensrettes» (3)

Kretsløpssystemet eller blodomløpet er den rekkefølge blodet går igjennom de forskjellige organene i kroppen for mennesket og mange dyr. Dette systemet er delt i lungekretsløpet og systemkretsløpet.

Skjematisk bilde av kretsløpet. De røde blodkarene fører blod med oksygen fra lungene gjennom hjertet til kroppen, de blå blodkarene fører det avfilterete blodet fra kroppen gjennom hjertet til lungene

I blodets kretsløp inngår tre viktige faktorer: Blod, blodårer og hjertet. Hjertet fungerer som blodets kontrollør. Blodet pumpes ut av hjertet ved at det trekker seg sammen og høyre ventrikkel tømmes for blod. Denne fasen kalles systole. Derfra beveger blodet seg rundt til celler og vev hvor det avgir oksygen og næringsstoffer, og henter avfallsstoffer som karbondioksid. Blodet blir deretter sendt til lungene for å renses (avgi karbondioksid) og hente nytt oksygen. Dermed vender det tilbake til hjertet for å pumpes ut på nytt. I hjertet ankommer blodet venstre hjerteventrikkel, og i fasen kalt diastole, mottar høyre ventrikkel blodet fra venstre.

Det er arteriene og hovedpulsåren som er transportører av blodet. Mindre arterier og såkalte arterioler regulerer gjennomstrømningen. Alle disse typer årer er solid oppbygd med tykke vegger. Kapillarene har derimot tynne årevegger. Kapillærene er årene som driver stoffutveksling, altså transporten av CO2 fra vevet til blodet, og O2 fra blodet til vevet.

Fra hjertets venstre hovedkammer igjennom aortaklaffen går blodet ut i hovedpulsåren, aorta, som har et stort antall blodårer som sprer surstoffrikt blod ut i hele kroppen. Det blodet som går igjennom de små blodårene i tarmene samles i portvenen som tar dette blodet videre til leveren og blodet samles igjen til den nedre hovedvenen, nedre vena cava.

Alt det andre blodet fra hovedpulsåren, (som ikke går til tarmene), sprer seg ut i hele kroppen og forsyner organene med surstoffrikt og næringsrikt blod. Blodet samler seg i venesystemet og samles til øvre og nedre hovedvener/vena cava som fører blodet inn i hjertets høyre forkammer. Derfra går blodet til høyre hjertekammer som pumper det ut i lungepulsåren som fører blodet ut i lungene der blodet avgir kulldioksid /kullsyre til luften vi puster. Samtidig overføres surstoff/ oksygen fra lufta til blodet for lagring i de røde blodlegemenes hemoglobin.

Blodet fra lungene samles i fire lungevener som går inn i hjertets venstre forkammer. Derfra passerer blodet mitralklaffen inn i hjertets venstre hjertekammer, som pumper blodet videre ut i hovedpulsåren. Da er blodet klart til en ny runde i kretsløpet.

Det sies at et voksent menneske har så mange og lange blodårer i kroppen at de kan strekke seg to ganger rundt jorden.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Det var den engelske legen William Harvey som i 1628 først publiserte beskrivelsen av kretsløpssystemet.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Larsen, Øivind (1991). Blodstrømningsteorienes utvikling. Oslo: Seksjon for medisinsk historie, Universitetet i Oslo. ISBN 8299100321.