Cecilie Arentz-Hansen

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cecilie Arentz-Hansen
Født1963[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseLege, skribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Cecilie Arentz-Hansen (født 1963 i Kristiansund) er en norsk lege, gründer og sakprosaforfatter. Hun studerte medisin i Bonn og Lübeck og ble cand. med. i 1989, spesialist i allmennmedisin i 2007 og spesialist i psykiatri i 2013. Hun har både vært privatpraktiserende lege og arbeidet ved flere sykehus. Siden 2015 er hun ansatt som overlege og enhetsleder ved Oslo universitetssykehus.

Arentz-Hansen har gjennom artikler og bøker formidlet medisinsk kunnskap til fagfolk og til publikum i alle aldre. Legevakthåndboken er blitt et refereanseverk for norske leger siden den første utgaven kom i 1993.[2][3]

Sammen med Kåre Moen skrev hun boka Lommelegen, og forfatterne og Universitetsforlaget grunnla Lommelegen AS i 1999. Selskapet bygget opp nettstedet lommelegen.no, som ble solgt til Aller Internett AS i 2006. Lommelegen.no var tidlig ute med helseinformasjon på Internett, og er et mye brukt nettsted med svartjeneste og artikler om sykdom og helse.[4]

Med boken Kvinder med Begavelse for Lægevirksomhed (Cappelen Damm, 2018) har hun dokumentert historien til de første kvinnelige legene i Norge. Boken har fått oppmerksomhet fordi den dekker en hittil ukjent del av norsk historie.[5][6][7][8][9][10][11] Den ble nominert til Kritikerprisen for beste sakprosabok 2018.[12]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Legevakthåndboken (sammen med Kåre Moen), Universitetsforlaget, 1993. Senere nye og utvidede utgaver hos Gyldendal Norsk Forlag. Oversatt til svensk (Jourhandboken, Studentlitteratur, 2012).
  • Gjør noe, da! En førstehjelpsbok for ungdomskolen (sammen med Mads Gilbert og Kåre Moen). Sosial- og helsedepartementet, 1997.
  • Lommelegen (sammen med Kåre Moen), Universitetsforlaget, 1998.
  • Kan røde hunder få ørebetennelse? Familiens bok om sykdommer (sammen med Vigdis Hjorth). J. W. Cappelens Forlag, 1999. Oversatt til svensk (Läkarboken för hela familjen, Bonnier Carlsen Bokförlag, 2000).
  • «Kvinder med Begavelse for Lægevirksomhed». Norges første kvinnelige leger, og tiden de virket i. Cappelen Damm, 2018.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ authority.bibsys.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Nylehn, Pernille. (2006). «Boken om alt.». Tidsskr Nor Lægeforen, årgang: 126, s. 1793. Besøkt 09.06.2020. 
  3. ^ Thorsen, Kenneth (7. mai 2013). «Matnyttig app om legevaktarbeid». Tidsskrift for Den norske legeforening (norsk). Besøkt 30. september 2020. 
  4. ^ Larsen, Hege (07.04.2003). «Friskt fra Lommelegen.». Dagens Næringsliv, s. 14. (norsk). 
  5. ^ Fuglehaug, Wenche (19.10.2018). «Mot kvinners natur å studere medisin, de kan bli abnorme.». A-magasinet, s. 56–60. 
  6. ^ Skrede, Mone Celine (02.11.2018). «Dei ukjende kvinnepionerane.». Dag og Tid, s. 16–17. 
  7. ^ Nickelsen, Trine (2019). «Kvinnelig mot, mannlig motstand.». Forskningsmagasinet Apollon, 3/2019, s. 52–55 og Aftenposten Historie 2/2020, s. 88–93. 
  8. ^ Lie, Anne Kveim (04.11.2019). «Å være menneske og lege.». Tidsskr Nor Legeforen. Besøkt 09.06.2020. 
  9. ^ Stoltenberg, Camilla (06.09.2019). «Kvinnelige leger har kommet langt og vi er mange». Morgenbladet, s. 40. 
  10. ^ Nilsen, Torbjørn Tumyr (09.11.2018). «Legekampen». Klassekampen, s. 28–29. 
  11. ^ Igland, Alf Kjetil. «Legenes seige likestillingskamp.». Prosa – tidsskrift for sakprosa, nr. 1/2019. 
  12. ^ «Nominasjoner til litteraturkritikerprisene 2018». Kritikerlaget. Besøkt 11. oktober 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Cecilie_Arentz-Hansen&oldid=21061678»