Hopp til innhold

Liv Signe Navarsete

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Liv Signe Navarsete
Født23. okt. 1958[1]Rediger på Wikidata (66 år)
Sogndal[1]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedHøgskulen i Sogn og Fjordane
EktefelleLars Petter Nesse
PartiSenterpartiet[1]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserPillarguriprisen (2006)
Storegutprisen (2007)
Senterpartiets parlamentariske leder
16. oktober 2013–9. april 2014
ForgjengerLars Peder Brekk
EtterfølgerMarit Arnstad
Norges kommunal- og regionalminister
20. oktober 2009–16. oktober 2013
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerMagnhild Meltveit Kleppa
EtterfølgerJan Tore Sanner
Norges samferdselsminister
17. oktober 2005–20. oktober 2009
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerTorild Skogsholm
EtterfølgerMagnhild Meltveit Kleppa
Senterpartiets leder
12. september 2008–7. april 2014
ForgjengerLars Peder Brekk (fung.)
EtterfølgerTrygve Slagsvold Vedum
Stortingsrepresentant
1. oktober 2005–30. september 2021
ValgkretsSogn og Fjordane
Liv Signe Navarsete på Commons

Liv Signe Navarsete (født 1958) er en norsk tidligere politiker for Senterpartiet (Sp) som siden 2022 er statsforvalter i Vestland.[2] Fra 2005 til 2021 var hun innvalgt på Stortinget for Sogn og Fjordane. Navarsete er den fra Senterpartiet som har sittet lengst i regjering. Fra 2005 til 2009 var hun samferdselsminister og fra 2009 til regjeringsskiftet etter stortingsvalget i 2013 kommunal- og regionalminister i regjeringen Stoltenberg. Navarsete var partileder for Senterpartiet fra 2008 til 2014.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Navarsete er opprinnelig fra Sogndal i Sogn og Fjordane, giftet seg i 1979 og ble som tobarnsmor i 1992 enke, da ektemannen brått døde på grunn av hjerteinfarkt.[3]

Fra år 2000 har hun bodd i Lærdal, hvor hun ble samboer med Lars Petter Nesse, som har vært varaordfører i kommunen. På skuddårsdagen 2008 fridde hun til ham, og 17. mai 2008 giftet de seg i den norske sjømannskirken i London.

Navarsete har utdannelse som cand.mag. ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Hun har blitt tildelt Storegutprisen for god og levende nynorsk.

Politisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Utradisjonell bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

I det 21. århundre er de aller fleste toppolitikere yrkespolitikere som har gått gradene gjennom ungdomspartiet, men Navarsete utmerket seg med en helt annen bakgrunn. Hun kom inn i politikken i 30-årene via foreldreengasjement for å få flere skoleklasser med færre elever i hver klasse. Hun var 46 år da hun først ble innvalgt på Stortinget, og bare tre år senere satt hun som en av de tre i Regjeringens underutvalg, det uformelle beslutningsorganet som under en flertallsregjering tar svært mange av beslutningene i styringen av Norge.

Lokalpolitikk

[rediger | rediger kilde]

Navarsete ble medlem av Senterpartiet høsten 1986. Hun var leder i Sogn og Fjordane Sp 1998–2004. Hun var medlem av Sogndal kommunestyre 1991–1995 og av Lærdal kommunestyre 2003–2005 og 2019–2023, samt av Sogn og Fjordane fylkesting 1995–2005.

Rikspolitikk

[rediger | rediger kilde]

Hun var politisk rådgiver i Helse- og sosialdepartementet 1999—2000 og andre nestleder i Senterpartiet 2001–2008. Hun var vararepresentant på Stortinget 2001–2005. Ved stortingsvalget i 2005 ble Navarsete innvalgt på Stortinget, og senere gjenvalgt tre ganger.

Hun ble statsråd i Samferdselsdepartementet i Jens Stoltenbergs andre regjering 17. oktober 2005. Da Dagsavisen trillet terning over statsrådene til jul det året fikk Navarsete terningkast seks for å "levere mest håndfaste resultater av alle statsråder".[4] Senere la Navarsete fram en svært ekspansiv Nasjonal Transportplan. Nå skulle det endelig storsatses på jernbaneutbygging i Norge, men Navarsete klarte likevel å redusere andelen av investeringene som går til jernbane. Senere ble Senterpartiets forhandlingskrav om at investeringer i storbyenes kollektivtransport fullt ut skulle matches med veiinvesteringer i distriktene omtalt som "klausulen fra helvete". [5]

Navarsete overtok ledelsen av Kommunal- og regionaldepartementet 20. oktober 2009, og hadde denne posten fram til regjeringen gikk av høsten 2013. Regjeringen opplevde slitasje, og ble stadig mer upopulær. I motsetning til andre koalisjonsregjeringer hadde Stoltenberg II en kultur for alltid å fronte enighet utad.

Innad i regjeringen ble Navarsete ifølge biografien sin[6] særlig forbauset over at Ap som hadde helseministeren sto hardt på nedleggelselser av to lokalsykehus, hvorav begge var i Navarsetes hjemfylke, og at SV som hadde utdanningsministeren kort tid før 2013-valget satte igang et initiativ for å redusere statusen til sidemålet.

I karrieren som opposisjonspolitiker i Stortinget utmerket Navarsete seg som en av de fremste talspersonene for forsvar av egne territorier framfor internasjonale operasjoner, en tanke som vant fram hos stadig flere utover på 2010-tallet. Navarsete varslet i 2020 at hun ikke ville stille til gjenvalg til Stortinget.[7]

Partiledelse

[rediger | rediger kilde]

Etter at Åslaug Haga trakk seg som partileder i 2008 (og Lars Peder Brekk fungerte midlertidig i vervet i noen måneder), ble Navarsete valgt til leder for Senterpartiet 12. september 2008. Hun hadde vervet fram til 2014.

Navarsete videreførte kursendringen som ble gjort med å velge SV som samarbeidspartner framfor KrF og Venstre. Dette er omstridt i Senterpartiet, og særlig i den trønderske delen av partiet. Ola Borten Moe kjempet for en mer oljevennlig politikk med redusert vekst i offentlig sektor, og hadde stadige utspill som slo sprekker i Regjeringens enighet utad og partilederspørsmålet.[8]

Øvrig yrkesliv

[rediger | rediger kilde]

Navarsete har sittet i konsernstyret i Gjensidige Nor Forsikring, vært styreleder i Stiftinga Vestlandsforsking og arbeider som selvstendig næringsdrivende. I 2022 ble Navarsete utnevnt til statsforvalter i Vestland for en åremålsperode på seks år.[2]

Stortingskomiteer

[rediger | rediger kilde]
  • 2013–2021: Medlem i Utenriks- og forsvarskomiteen
  • 2005–2013: Møtte ikke mens hun var statsråd, Erling Sande var fast møtende vararepresentant

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c www.stortinget.no, besøkt 1. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b distriktsdepartementet, Kommunal-og (3. juni 2022). «Ny statsforvaltar i Vestland». Regjeringa.no (på norsk nynorsk). Besøkt 11. juni 2022. 
  3. ^ VG: Navarsete fridde på skuddårsdagen, presentert 2. mars 2008
  4. ^ Dagsavisen, 21. desember 2005
  5. ^ Alstadheim, Kjetil (3. juli 2012). «"Klausul fra helvete"». Dagens Næringsliv. «I SV og Arbeiderpartiet ble det reagert med vantro på kravet fra Sp. Det ble døpt «en klausul fra helvete».» 
  6. ^ Kihl, Jens (2022). – Eg veit kva eg snakkar om. Samlaget. 
  7. ^ Liv Signe Navarsete tok ikke gjenvalg 2021
  8. ^ Breivik, Espen (25. april 2018). «Slik var konflikten mellom Navarsete og Moe». NRK. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Liv_Signe_Navarsete&oldid=24335680»