Erik Enge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Erik Mathiassen Enge (født 3. mars 1852 i Østre Gausdal, død 26. oktober 1933) var en norsk gårdbruker og politiker.

Han var bondesønn, og overtok farsgården Enge i Østre Gausdal i 1877. Hans utdannelse bestod i et opphold ved Christopher Bruuns folkehøyskole på Vonheim i 1871. Enge var styremedlem ved Norges Banks avdeling på Lillehammer 1897–1926, og var også mangeårig bankbestyrer.

Han ble tidlig involvert i lokalpolitikken, og var medlem av Østre Gausdal herredsstyre 1880–1901 og 1904–1907, herav ordfører 1888–1891 og 1896–1901. Han var også valgmann i Kristians amt i 1900 og 1903, formann i amtsskolestyret 1903–1905, medlem av kongedeputasjonen til København i 1905, medlem av Norges Statsbaners hovedstyre 1906–1908 og 1910–1927 samt medlem av Matrikkelkommisjonen av 1910. Enge var innvalgt på Stortinget fra Kristians amt (fra 1919 Oppland), først for Venstre 1896–1906, deretter for Frisinnede Venstre 1910–1912, og senere for Bondepartiet 1928–1930. Enge var landbruksminister for Frisinnede Venstre i Jens Bratlies regjering 1912–1913 og formann i Frisinnede Venstre 1915–1918. I det nyopprettede Bondepartiet var han medlem av hovedstyret 1921–1929, herav nestformann 1921–1927 og formann 1927–1929.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]