Erik Enge

Erik Enge
Født	3. mars 1852; Østre Gausdal
Død	26. okt. 1933 (81 år); Østre Gausdal
Beskjeftigelse	Politiker, bonde
Embete	Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1898–1900, Kristians amt, 1898–1900); Norges landbruksminister (1912–1913); ordfører; vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1892–1894, Kristians amt, 1892–1894); vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1895–1897, Kristians amt, 1895–1897); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1900–1903, Kristians amt, 1900–1903); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1903–1906, Kristians amt, 1903–1906); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1910–1912, Søndre Gudbrandsdalen, 1910–1912); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1928–1930, Oppland, 1928–1930); partileder (Senterpartiet, 1927–1930); partileder (Frisinnede Venstre, 1915–1918) ;
Barn	Kinni Sandahl
Parti	Venstre (ukjent–1909); Frisinnede Venstre (1909–1920); Senterpartiet (1920–1933)
Nasjonalitet	Norge

Erik Mathiassen Enge (1852–1933) var en norsk politiker og bonde fra Gausdal. Han var Norges landbruksminister 1912–1913 og stortingsrepresentant for Oppland i periodene 1896–1906, 1910–1912 og 1928–1930.

Han vokste opp på gården Enge i Østre Gausdal. Foreldrene var Mathias Eriksen Enge og Kristine Gundersdatter, født Fougner. Stortingsmann Christian Gundersen Fougner var hans morbror, og stortingsmann Simen Fougner hans fetter. Han giftet seg i 1876 og overtok gården etter sine foreldre i 1877.^[3]

Han gikk som ung Christopher Bruuns folkehøyskole på Vonheim.^[3]

Enge kom med i kommunepolitikken i Østre Gausdal som 28-åring. Han var Østre Gausdals ordfører 1888–1891 og 1896–1901. Han var stortingsrepresentant for Venstre 1896–1906, senere for Frisinnede Venstre 1910–1912. Han var landbruksminister i Jens Bratlies regjering 1912–1913 og formann i Frisinnede Venstre 1915–1918.^[3]

Enge var blant dem som gikk inn i Bondepartiet i 1920. Han var Bondepartiets nestformann 1921–1927 og formann 1927–1929, og stortingsrepresentant 1928–1930.^[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b ^c Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 208^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 215^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet. Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. 1. Oslo: Aschehoug & Co. s. 208–209.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Gabrielsen, Bjørn Vidar (1970). Menn og politikk. Senterpartiet 1920–1970. Oslo: Aschehoug.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
(no) Arkivet Erik Enge finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket

[hash-152a77a813f841b8971f623ba0c1e013c6569086-1] Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 208^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e866dac9f5e16da134c544065c1ca946e57b679c-2] Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 215^{[Hentet fra Wikidata]}

[Haffner-3] Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet. Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. 1. Oslo: Aschehoug & Co. s. 208–209.

[1]

[2]

[3]