Erik Enge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search

Erik Mathiassen Enge (født 3. mars 1852 i Østre Gausdal i Oppland, død 26. oktober 1933) var en norsk gårdbruker og politiker. Han var stortingsrepresentant for Oppland i periodene 1896–1906, 1910–1912 og 1928–1930, og landbruksminister 1912–1913.

Han var sønn av gårdbruker Mathias Eriksen Enge og hustru Kristine Gundersdatter Fougner på Enge i Østre Gausdal. Gårdbruker og stortingsmann Christian Gundersen Fougner var hans morbror. Han hadde et opphold ved Christopher Bruuns folkehøyskole på Vonheim i 1871 og overtok som gårdbruker på Enge i 1877.

Han var opprinnelig venstremann og satt i Østre Gausdal herredsstyre 1880–1901 og 1904–1907, herav ordfører 1888–1891 og 1896–1901. Han var formann i amtsskolestyret i Kristians amt (Oppland) 1903–1905. Enge var stortingsrepresentant for Venstre 1896–1906, senere for Frisinnede Venstre 1910–1912. Han var landbruksminister i Jens Bratlies regjering 1912–1913 og formann i Frisinnede Venstre 1915–1918. Enge var blant dem som gikk inn i Bondepartiet i 1920. Han var Bondepartiets nestformann 1921–1927 og formann 1927–1929, og stortingsrepresentant 1928–1930.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]