Erik Enge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Erik Enge
Født3. mars 1852
Østre Gausdal
Død26. oktober 1933 (81 år)
Beskjeftigelse Politiker, bonde
Parti Senterpartiet, Venstre, Frisinnede Venstre
Nasjonalitet Norge

Erik Mathiassen Enge (født 3. mars 1852 i Østre Gausdal i Oppland, død 26. oktober 1933) var en norsk gårdbruker og politiker. Han var stortingsrepresentant for Oppland i periodene 1896–1906, 1910–1912 og 1928–1930, og landbruksminister 1912–1913.

Han var sønn av gårdbruker Mathias Eriksen Enge og hustru Kristine Gundersdatter Fougner på Enge i Østre Gausdal. Gårdbruker og stortingsmann Christian Gundersen Fougner var hans morbror. Han hadde et opphold ved Christopher Bruuns folkehøyskole på Vonheim i 1871 og overtok som gårdbruker på Enge i 1877.

Han var opprinnelig venstremann og satt i Østre Gausdal herredsstyre 1880–1901 og 1904–1907, herav ordfører 1888–1891 og 1896–1901. Han var formann i amtsskolestyret i Kristians amt (Oppland) 1903–1905. Enge var stortingsrepresentant for Venstre 1896–1906, senere for Frisinnede Venstre 1910–1912. Han var landbruksminister i Jens Bratlies regjering 1912–1913 og formann i Frisinnede Venstre 1915–1918. Enge var blant dem som gikk inn i Bondepartiet i 1920. Han var Bondepartiets nestformann 1921–1927 og formann 1927–1929, og stortingsrepresentant 1928–1930.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]