Mem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et smilefjes er hva noen regner som et visuelt mem. En person som har sett et smilefjes kan kopiere, reprodusere eller modifisere det og så vise det til andre

Memer er et begrep skapt av den britiske evolusjonsbiologen Richard Dawkins , og skulle betegne all informasjon som kan spres og lagres av organismer. Man kan også si at et mem i videste forstand er en idé. Eksempler på memer er moter, melodier, språk, teorier, religioner, teknologier og så videre. Begrepet (og memet) «mem» (engelsk: «meme») ble innført av Dawkins i boken The Selfish Gene (1976). Dawkins' idé har inspirert en forskningsretning som kalles memetikk, som ennå er på et lite utviklet stadium. En av bøkene som bygger videre på Dawkins’ tanker er Susan Blackmores Memesket (originalens tittel: The meme machine).

Memet var ment som en kulturell analogi til genet, og det fins derfor en rekke klare paralleller mellom gener og memer. Begge kan spres til nye «generasjoner» av «bærere», og denne spredningen kalles for replikasjon. Replikator brukes derfor som overbegrep over enheter som gener og memer, som har mulighet til selvkopiering. Videre kan både gener og memer «dø ut» hvis de ikke får replisert seg, og de kan mutere, dvs. endre seg over tid. Begge enhetene evolverbare, dvs. kan gjennomgå evolusjon. Det finnes imidlertid også mange punkter der sammenligningen mellom gener og memer bryter sammen. Det grunnleggende skillet mellom genotype og fenotype er det for eksempel vanskelig å finne en memetisk parallell til.

Spredningen av memer skjer gjennom læring, etterligning, indoktrinering eller lignende. Lagringen av memer kan skje i mange medier, f.eks. i hukommelsen, på papir, på harddisker, på grammofonplater osv. Det er derimot en betingelse for at en idé kan kalles et mem, at den ikke kan lagres genetisk, dvs. i form av DNA.

Dawkins innførte memet for å fremheve at ikke alle biologiske fenomener kan forklares med gener. Teorien har imidlertid delvis blitt misforstått til å være et biologisk forsøk på en totalforklaring på menneskelig atferd. Det har derimot klare heuristiske og metodiske fordeler å betrakte tanker, moter osv. som «virus i hjernen». Dette kommer av at spredningen av sykdommer kan simuleres nokså godt med epidemiologiske metoder. Det har vist seg fruktbart å også bruke epidemiologiske metoder i samfunnsfag. Grunnen kan nettopp være at ideer ligner (i visse og veldig begrensede trekk) på virus og andre genetisk baserte sykdommer, og derfor med fordel kan betraktes som memer.

Det fins memer hos både mennesker og (andre) dyr. Dyriske eksempler er fuglesang og bruk av verktøy i enkelte virveldyrarter . Mennesket er imidlertid sannsynligvis den eneste arten der memene kan overstyre genetiske atferdsmønstre. Bruk av prevensjon er et eksempel på et nokså suksessrikt mem. Men mens prevensjon genetisk sett er en «ulempe» for sin bærer, kan memet både være en stor sosial fordel for bæreren og en etisk gevinst for hele samfunnet eller arten.

Navnet mem (engelsk: meme) ble valgt fordi det lignet på gen (gene) (i uttalen), og inneholder roten til ordet memory (hukommelse).

I nettvokabular / hverdagsspråk brukes begrepet mem i dag vanligvis på en langt smalere måte enn i Dawkins' terminologi, først og fremst om visuelle vitser som varieres i ulike digitale kontekster. Brukt på denne måten er mem lite mer enn et annet ord for en type digital folklore, altså kulturelle tekster med spredning og variasjon.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]