Wolverhampton Wanderers FC

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wolverhampton Wanderers
Wolverhampton Wanderers Football Club
Wolverhampton Wanderers
Stiftet 1877
Kallenavn Wolves
Hjemmebane Molineux Stadium
Kapasitet 28 525
Liga Football League One
Annet Nr. 20 (Nedrykk til The Championship) i
Premier League
i 2011/12-sesongen
Administrasjon
Styreleder Steve Morgan
Adm. direktør Jez Moxey
Hovedtrener Dean Saunders
Kit left arm blackborder.png Kit body.png Kit right arm blackborder.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm borderonblack.png Kit body vneckonblack.png Kit right arm borderonblack.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Bortedrakt

Wolverhampton Wanderers Football Club er en engelsk fotballklubb, stiftet i 1877, som spiller i Football League One. I 2013/14-sesongen vil de spille i League One. «Wolves», som er kallenavnet til Wolverhampton Wanderers, spiller hjemmekampene sine på Molineux i Wolverhampton. Byen Wolverhampton ligger i den engelske regionen Vest-Midlands, omtrent 25 km nordvest for Birmingham.

Historie[rediger | rediger kilde]

Klubben ble grunnlagt under navnet St. Lukes i 1877 av John Baynton og John Brodie etter at en utvalgt gruppe elever som hadde utmerket seg ved skolen St Lukes, som holdt til i bydelen Blakenhall i Wolverhampton, hadde fått en fotball i gave av rektoren på skolen, Harry Barcroft. To år senere, i 1879, slo klubben seg sammen med en lokal cricket- og fotballklubb, The Wanderers, og grunnla klubben Wolverhampton Wanderers.

De første årene fikk klubben bruke to baner, John Harper's Field og Windmill Field, som begge lå ved Lower Villiers Street in Blakenhall. I 1881 fikk de flytte til en bane rett over gaten fra Fighting Cocks Inn på Dudley Road. Det var ikke så enkelt for tilskuerne der, da det eneste man hadde for å kunne søke tilflukt under ved regnværsdager var et redskapsskjul. Her ble man værende frem til 1889 da man flyttet til dagens beliggenhet, Molineux.

Klubben ble en av 12 klubber som startet The Football League i 1888, og første sesongen sluttet de på tredje plass i serien, samt at de klarte å spille seg frem til FA-Cup finalen, der de tapte 3-0 for Preston North End.

Frem til andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Wolves var med i øverste divisjonen fra 1888 til 1906, da de rykket ned. Klubben hadde frem til da vunnet FA-Cupen for første gang den 26. mars 1893, da de slo Everton 1-0 på Fallowfield Stadium i Manchester, og fikk et nytt nederlag i finalen tre år senere, i 1896 da de tapte 1-2 for Sheffield Wednesday.

To år etter at klubben rykket ned, vant den FA-Cupen for andre gang, selv om den da var en klubb i den nest høyeste divisjonen da de den 25. april 1908 noe overraskende slo Newcastle 3-1 i finalen, som ble spilt på hjemmebanen til Crystal Palace. Klubben fikk med seg en ny finale i FA-cupen i 1921 mens de enda spilte i andredivisjonen, men denne gangen måtte de gi tapt med 0-1 mot Tottenham på hjemmebanen til Chelsea, Stamford Bridge.

Etter å ha kjempet i mange år for å komme tilbake i den øverste divisjonen, endte det istedenfor med at klubben rykket ned til tredje divisjonen i 1923. Dette ble en kortvarig visitt da de, under ledelse av major Frank Buckley klarte å vinne divisjonen på første forsøk i 1924 foran Rochdale. Klubben etablerte seg deretter i den nest øverste divisjonen og ble værende i denne i hele åtte år, før de i 1932 endelig vant serien og rykket opp til den øverste divisjonen igjen.

Frem mot andre verdenskrig etablerte klubben seg som en av toppklubbene i serien og var bare én seier unna seriemesterskapet i 1938, men tapte den siste avgjørende kampen mot Sunderland, og Arsenal vant istedenfor. Sesongen etter, i 1939, ble de på nytt nummer to, denne gangen etter Everton, samt at de også gikk på et forsmedelig 4-1 tap i cupfinalen mot Porsmouth.

Statistikk sesong for sesong[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Sesong for sesong statistikk for Wolves frem til 1939

Krigsårene[rediger | rediger kilde]

Wolves fikk en vanskelig start på 1939/40-sesongen med å spille 2-2 mot Arsenal, 0-0 mot Grimsby og tap 1-2 mot Blackpool. Etter tre kamper i sesongen ble det erklært krig og serien ble stanset.

Etter en tre-ukers pause ble ligaen re-organisert i en regionale ligaer, slik at ikke klubbene måtte reise så langt. Wolves ble først lagt inn i en region som het The Midland section, men ble senere flyttet over i The Southern section.

Wolves vant The Midland Regional League Championship i 1939-40 og i 1941-42 vant de The Football League War Cup ved å slå Sunderland sammenlagt i en finale over to kamper. Wolves var ikke med i 1940/41-sesongen, siden Molineux ble utnevnt som hovedkvarter for landets såkalte Air Raid Precautions Unit som hadde som oppgave å beskytte sivile mot flyraid.

Under krigsårene var det vanlig at klubbene benyttet de spillerne som var tilgjengelig, inkludert «gjestespillere», ungdommer og old-boys. Wolvesspilleren Stan Cullis spilte mange kamper for hæren når han var utenlands, og spilte ofte for Aldershot når han var stasjonert der.

Wolves ble slått ut av War-time cup i 1944/45 i semifinalen mot Bolton, som ble spilt over to kamper. Krigen ble avblåst mellom de to kampene, noe som gjorde at Dennis Westcott kunne komme hjem fra opphold i Bremen for å spille andre kampen. Alex McIntish, som hadde vært savnet og meldt omkommet, kom også tilbake og kunne spille. Han var ikke omkommet, men hadde sittet som krigsfange i den siste delen av krigen. Men, verken Westcott eller McIntosh kunne hindre at Wolves tapte 3-4 sammenlagt.

1945/46-sesongen ble en mellomsesong der Wolves spilte i Southern league. De spilte 42 kamper og fikk 20 seiere, 11 uavgjort og 11 endte med tap. Wolves endte på 6. plass i serien med 51 poeng og ble slått ut av FA Cupen av Charlton i 4. runde etter å ha slått ut Lovell's Athletic i 3. runde.

Tap av spillere[rediger | rediger kilde]

  • Eric Robinson, som spilte for Wolves i 1941/42 League War Cup-finalen, døde tre måneder senere da han druknet under en militærøvelse, kun 23 år gammel.
  • Joe Rooney omkom et år senere kun 24 år gammel. Han ble drept i Italia.

Nye spillere[rediger | rediger kilde]

  • Billy Wright fikk sin debut for Wolves i krigsårene, kun 15-år gammel.
  • Bert Williams, en av klubbens mest kjente keepere, ble kjøpt fra Walsall i 1945. Bert hadde fått sin debut for landslaget i krigsårene.

Oppstart etter krigen og 1950-tallet: Stan Cullis og pokaler[rediger | rediger kilde]

Da fotballen startet etter andre verdenskrig, var Wolves blant topplagene, men på samme måte som i 1938 tapte de den siste kampen, denne gangen 1-2 mot Liverpool, og tapte dermed også seriemesterskapet til merseysideklubben. Dette ble siste kampen i Wolves-trøya for Stan Cullis, som året etter ble trener for klubben.

Med Cullis som trener startet den mest fremgangsrike perioden i klubbens historie, og 1950-tallet ble det beste tiåret for Wolves siden klubben ble grunnlagt. I sitt første år med Cullis som trener, i 1949, ble klubben nummer seks i serien, og Cullis vant den første pokalen for Wolves på 41 år da de slo Leicester 3-1 i FA-Cup finalen. Året etter ble Wolves nok en gang nummer to i serien, denne gangen tapt på dårligere målforskjell enn seriemesterne Porstmouth.

Etter er par dårlige år i 1950/51 og 1951/52 gikk det bare fremover for klubben. Sesongen 1952/53 endte med tredje plass i serien, og med Billy Wright som kaptein på laget vant de endelig seriemesterskapet for første gang i 1954, noe laget også klarte å gjenta i 1958 og 1959. De ble nummer to i 1955 og 1960, samt at de ble nummer tre i 1956.

Klubben vant FA-Cup-finalen i 1960 da de slo Blackburn 3-1, og samme år vant de også Charity Shield finalen. Dette er det nærmeste klubben har vært The double.

I tillegg ble de i 1960 den første klubben som lagde mer enn 100 mål i tre etterfølgende sesonger, noe de også klarte den fjerde sesongen på rad, i 1961.

På femtitallet spilte Wolves også i de berømte vennskapskampene «The Floodlight Friendlies» mot lag som Valencia, Spartak Moskva, Dynamo Moskva, Honved og Real Madrid – kontinentale topplag som alle kom til Molineux og ble slått foran store tilskuertall under et par magiske år for klubben. Ut fra disse kampene ble konseptet for de europeiske cupene utviklet.

Statistikk sesong for sesong[rediger | rediger kilde]

Se også: Wolverhampton Wanderers statistikk for sesongen 1946-1947
Sesong Liga / Divisjon Plassering Poeng FA-Cupen Tilskuersnitt Top-scorer Trener
1946/47 1. divisjon Nr. 2 56 4. runde 43 307 Dennis Westcott Ted Vizard
1947/48 1. divisjon Nr. 5 47 4. runde 39 397 Johnny Hancocks
Jesse Pye
Ted Vizard
1948/49 1. divisjon Nr. 6 46 Vinner 43 690 Sammy Smyth Stan Cullis
1949/50 1. divisjon Nr. 2 53 5. runde 45 346 Jesse Pye Stan Cullis
1950/51 1. divisjon Nr. 14 38 Semifinale 40 169 Roy Swinbourne Stan Cullis
1951/52 1. divisjon Nr. 16 38 4. runde 35 224 Jesse Pye Stan Cullis
1952/53 1. divisjon Nr. 3 51 3. runde 36 622 Roy Swinbourne Stan Cullis
1953/54 1. divisjon Nr. 1 57 3. runde 34 598 Dennis Wilshaw Stan Cullis
1954/55 1. divisjon Nr. 2 48 6. runde 35 476 Johnny Hancocks Stan Cullis
1955/56 1. divisjon Nr. 3 49 3. runde 35 112 Johnny Hancocks Stan Cullis
1956/57 1. divisjon Nr. 6 48 4. runde 35 445 Harry Hooper Stan Cullis
1957/58 1. divisjon Nr. 1 64 6. runde 37 307 Jimmy Murray Stan Cullis
1958/59 1. divisjon Nr. 1 61 4. runde 38 441 Peter Broadbent Stan Cullis
1959/60 1. divisjon Nr. 2 54 Vinner 34 060 Jimmy Murray Stan Cullis

1960-tallet: Cullis får sparken og klubben rykker ned[rediger | rediger kilde]

Utover 1960-tallet gikk det dårligere med Wolves, og i september 1964 fikk Cullis sparken etter at klubben aldri kom seg ut av nedrykksstriden og endte opp med å spille sin første sesong utenfor toppserien siden 1931. Det tok bare to sesonger før klubben var tilbake i den øverste divisjonen, da de rykket opp igjen i 1967 etter at de klarte å vinne åtte kamper på rad.

Statistikk sesong for sesong[rediger | rediger kilde]

Sesong Liga / Divisjon Plassering Poeng FA-Cupen Ligacupen Europa Tilskuersnitt Top-scorer Trener
1960/61 1. divisjon Nr. 3 57 3. runde Cupvinnercupen 1. runde 30 381 Ted Farmer Stan Cullis
1961/62 1. divisjon Nr. 18 36 4. runde 24 779 Jimmy Murray Stan Cullis
1962/63 1. divisjon Nr. 5 50 3. runde 24 803 Alan Hinton Stan Cullis
1963/64 1. divisjon Nr. 16 39 3. runde 23 021 Ray Crawford Stan Cullis
1964/65 1. divisjon Nr. 21 30 Kvartfinale 21 499 Ray Crawford Stan Cullis
Andy Beattie
1965/66 2. divisjon Nr. 6 50 5. runde 21 697 Peter Knowles Ronnie Allen
1966/67 2. divisjon Nr. 2 58 4. runde 3. runde 24 763 Ernie Hunt Ronnie Allen
1967/68 1. divisjon Nr. 17 36 3. runde 2. runde 33 264 Derek Dougan Ronnie Allen
1968/69 1. divisjon Nr. 16 35 4. runde 4. runde 30 708 Derek Dougan Bill McGarry
1969/70 1. divisjon Nr. 13 40 3. runde 4. runde 30 707 Hugh Curran Bill McGarry

1970-tallet: UEFA Cup finale og ligacup seier[rediger | rediger kilde]

1970-tallet brakte mer suksess til Wolverhampton da klubben kom på fjerde plass i serien i 1970/71-sesongen og med det kvalifiserte seg for den nylig opprettede UEFA-cupen. Den første sesongen spilte de seg frem til finalen etter å ha slått følgende lag:

To år senere, i 1974 slo Wolves Manchester City 2-1 og vant dermed Ligacupen for første gang i klubbens historie.

I 1976 rykket Wolves ned igjen, men klarte å vinne 2. divisjon den gang og rykket dermed rett opp igjen året etter.

1980-tallet startet bra med at Wolves 15 mars 1980 slo regjerende europamester Nottingham Forest i ligacupfinalen etter et mål av Andy Gray, og fikk med det pokalen tilbake til Molineux.

Statistikk sesong for sesong[rediger | rediger kilde]

Sesong Liga / Divisjon Plassering Poeng FA-Cupen Ligacupen Europa Tilskuersnitt Top-scorer Trener
1970/71 1. divisjon Nr. 4 52 4. runde 2. runde 27 447 Bobby Gould Bill McGarry
1971/72 1. divisjon Nr. 9 47 3. runde 2. runde Uefa-cup finale 27 948 Derek Dougan Bill McGarry
1972/73 1. divisjon Nr. 5 47 Semifinale Semifinale 23 452 John Richards Bill McGarry
1973/74 1. divisjon Nr. 12 41 3. runde Vinner Uefa-cup 2. runde 25 609 John Richards Bill McGarry
1974/75 1. divisjon Nr.12 39 3. runde 2. runde Uefa-cup 1. runde 23 401 Kenny Hibbitt Bill McGarry
1975/76 1. divisjon Nr. 20 30 Kvartfinale 4. runde 23 110 John Richards Bill McGarry
1976/77 2. divisjon Nr. 1 57 Kvartfinale 2. runde 21 181 John Richards Sammy Chung
1977/78 1. divisjon Nr. 15 36 4. runde 2. runde 22 316 John Richards Sammy Chung
1978/79 1. divisjon Nr. 18 34 Semifinale 2. runde 20 831 John Richards John Barnwell
1979/80 1. divisjon Nr. 6 47 5. runde Vinner 25 774 John Richards John Barnwell

1980-tallet: ligacup seier, tre divisjoner ned og Steve Bull![rediger | rediger kilde]

Utover 1980-tallet bar det galt avgårde med Wolves. De rykket ned i 1982 men kom tilbake året etter. Deretter ble det tre nedrykk på rad i årene 1984, 1985 og 1986, og plutselig var Wolves et lag i 4. divisjonen for første gang i klubbens historie. Mange ser på klubbens verste øyeblikk da de i en førsterundekamp i FA-Cupen tapte 0-3 mot Chorley, et lag som befant seg utenfor ligasystemet.

Men det skjedde store endringer i klubben; det ble nye eiere og klubben fikk ny trener, Graham Turner, som ble ansatt i oktober 1986. Det medførte at før sesongen 1989 var over, var Wolves tilbake i 2. divisjonen etter at klubben klarte å rykke opp to år etter hverandre. Klubben fikk også en tur til Wembley, der de slo Burnley 2-0 og vant Sherpa Van Trophy i 1988.

En stor del av æren for dette skal Steve Bull ha. Turner kjøpte Bull fra erkerivalene West Bromwich sammen med lagkameraten Andy Thompson for tilsammen £ 64 000. Bull lagde mer enn 50 mål i begge disse sesongene og ble som første spiller gjennom tidene tatt ut til å spille på det engelske landslaget mens han enda spilte i 3. divisjon. Bull er den dag i dag en av de aller mest verdsatte spillerne i Wolves gjennom tidene, og han lagde 306 mål for klubben før han la opp i sesongen 1998/99.

Statistikk sesong for sesong[rediger | rediger kilde]

Sesong Liga / Divisjon Plassering Poeng FA-Cupen Ligacupen Europa Tilskuersnitt Top-scorer Trener
1980/81 1. divisjon Nr. 18 35 Semifinale 2. runde Uefa cup 1. runde 20 679 John Richards John Barnwell
1981/82 1. divisjon Nr. 21 40 3. runde 2. runde 15 246 Mel Eves,
Andy Gray
John Barnwell,
Ian Greaves
1982/83 2. divisjon Nr. 2 75 4. runde 2. runde 15 684 Mel Eves Ian Greaves,
Graham Hawkins
1983/84 1. divisjon Nr. 22 29 3. runde 2. runde 12 478 Wayne Clarke Graham Hawkins
1984/85 2. divisjon Nr. 22 33 3. runde 3. runde 8 376 Alan Ainscow,
Tony Evans
Tommy Docherty
1985/86 3. divisjon Nr. 23 43 1. runde 1. runde 4 019 Andy King Tommy Docherty,
Bill McGarry,
Sammy Chapman
1986/87 4. divisjon Nr. 4 97 1. runde 1. runde 5 754 Steve Bull Sammy Chapman,
Brian Little,
Graham Turner
1987/88 4. divisjon Nr. 1 90 2. runde 3. runde 9 854 Steve Bull Graham Turner
1988/89 3. divisjon Nr. 1 92 1. runde 1. runde 14 392 Steve Bull Graham Turner
1989/90 2. divisjon Nr. 10 67 3. runde 2. runde 17 045 Steve Bull Graham Turner

1990-tallet:Jack Hayward, play-off og nye trenere[rediger | rediger kilde]

I 1990 ble Wolves kjøpt for £ 2 millioner av Jack Hayward, en engelsk forretningsmann som alltid hadde hatt et stort hjerte for klubben. Hayward hadde gjort store penger blant annet gjennom eiendomsforvaltning på Bahamas, og han var villig til å bruke penger på klubben som nå var plassert i 2. divisjonen.

Wolves klarte neste å rykke opp i 1989/90-sesongen, men kom akkurat utenfor play-off-plassene og misset dermed på sjansen til å klare opprykk i tre etterfølgende sesonger. Det skulle gå helt til 1995 før de klarte å rykke opp til det som nå hadde byttet navn til 1. divisjonen.

Under denne tiden var Sir Jack i full sving med å bruke penger på klubben, og man gikk på starten av 1990-tallet i gang med å bygge om stadion slik at den tilfredsstilte de nye sikkerhetskravene fra myndighetene. Man bygde om alle fire sidene på Molineux Stadium, der to av disse ble fullt og helt betalt av Sir Jack.

Graham Turner sluttet i klubben i mars 1994 og ble erstattet av den tidligere engelske landslagstreneren Graham Taylor. Taylor fikk Wolves til play-off, og mange trodde at det skulle bli premiershipfotballMolineux igjen da de slo Bolton 2-1 i den første kampen, men et 2-0 tap i returkampen satte en effektiv stopper for drømmen om Premier League. Taylor fikk en dårlig start på neste sesong, fikk sparken i oktober 1995 og ble etterfulgt av Mark McGhee. McGhee fikk en bra start som trener, og i mars var klubben rett utenfor play-off-plass, men plutselig kom klubben inn i en dårlig periode og sesongen endte med 20. plass, bare to plasser over nedrykk og dermed den laveste plasseringen for klubben siden man rykket ned i 1984.

1996/97-sesongen ble god, men klubben ble snytt for andreplassen i serien (og dermed automatisk opprykk) til Barnsley, og Wolves tapte play-off-semifinalen mot Crystal Palace. Sesongen etter kom klubben til semifinalen i FA-Cupen, der de tapte for Arsenal, men i november 1998, da klubben var i ferd med å falle ut av play-off-plassen i serien, fikk McGhee sparken.

McGhee sin assistent, Colin Lee, tok over treneransvaret, men Wolves endte sesongen på en 7. plass, rett utenfor play-off. Sesongen 1999/00 gikk på samme måte som tidligere, og Wolves endte nok en gang på en 7. plass.

Statistikk sesong for sesong[rediger | rediger kilde]

Sesong Liga / Divisjon Plassering Poeng FA-Cupen Ligacupen Tilskuersnitt Top-scorer Trener
1990/91 2. divisjon Nr. 12 58 3. runde 2. runde 15 837 Steve Bull Graham Turner
1991/92 2. divisjon Nr. 11 64 3. runde 3. runde 13 734 Steve Bull Graham Turner
1992/93 1. divisjon Nr. 12 61 4. runde 2. runde 13 598 Steve Bull Graham Turner
1993/94 1. divisjon Nr. 7 68 Kvartfinale 2. runde 22 008 Steve Bull Graham Turner,
Peter Shirtliff (temporært),
Graham Taylor
1994/95 1. divisjon Nr. 4 76 Kvartfinale 3. runde 26 001 David Kelly Graham Taylor
1995/96 1. divisjon Nr. 20 55 4. runde Kvartfinale 24 786 Don Goodman Graham Taylor,
Bobby Downes (temporært),
Mark McGhee
1996/97 1. divisjon Nr. 3 76 3. runde 1. runde 24 763 Steve Bull Mark McGhee
1997/98 1. divisjon Nr. 9 65 Semifinale 3. runde 23 281 Dougie Freedman Mark McGhee
1998/99 1. divisjon Nr. 7 73 4. runde 2. runde 22 620 Robbie Keane Mark McGhee,
Colin Lee
1999/00 1. divisjon Nr. 7 74 4. runde 1. runde 21 470 Ade Akinbyi Colin Lee

2000 – 2008: Dave Jones, Premier League og ny eier[rediger | rediger kilde]

2000/01 startet uten at klubben klarte å forbedre seg, og i desember 2000 Lee fikk sparken da klubben lå på nedre halvdel av tabellen.

Tidligere Southampton-trener Dave Jones overtok etter Lee, og Wolves forbedret seg i den andre halvdelen av sesongen, men siden man tapte så mange poeng tidlig, kom ikke klubben lengre opp en nummer 12. Jones fikk etter hvert mer sving på sakene, og sesongen 2001/02 startet meget bra. Klubben lå inne på topp to plassering i store deler av sesongen, men en formsvikt på slutten av sesongen gjorde at erkerivalene West Brom tok andre plassen i serien og henviste Wolves til tredje. Wolves tapte play-off semifinalen mot Norwich, og dermed ble det ikke Premier League denne gangen heller.

Sesongen 2002/03 skulle bli en merkesesong for Wolves. Klubben fikk aldri en skikkelig flyt og var aldri med i toppen og kjempet om en direkte opprykksplass. Men de klarte å få en rekke med 12 kamper uten tap, sju seiere og fem uavgjort, og avsluttet med det serien på en femte plass. Det betød at de skulle spille play-off igjen. Denne gangen var det semifinale mot nyopprykkede Reading. Wolves lå lenge under 0-1 på hjemmebane i første kamp, men kom tilbake og lagde to mål på to minutter og vant 2-1. Alex Rae lagde det eneste målet i bortekampen på Madejski Stadium og dermed hadde Wolves vunnet semifinalen med 3-1 sammenlagt. Finalen ble spilt mot Sheffield United og tre mål i første omgang av Kenny Miller, Mark Kennedy og Nathan Blake var nok for at Wolves skulle vinne kampen 3-0, og klubben var med det tilbake i den øverste divisjonen i engelsk fotball, 19 år siden de rykket ned.

Livet i Premiership ble ikke så enkelt for Wolves som ikke vant på de åtte første kampene. De fikk et par gode resultater som for eksempel 1-0 seier over Manchester United i januar, men da klubben ikke klarte å vinne en eneste bortekamp i løpet av sesongen, endte sesongen med nedrykk igjen. Wolves endte sesongen på sisteplass i serien på dårligere målforskjell enn de to andre lagene som rykket ned: Leicester og Leeds.

Sesongen 2004/05 hadde klubben som mål å komme seg tilbake til det gode selskap, men sesongen startet på en forferdelig måte, og klubben var på et tidspunkt helt nede på 19. plass på tabellen. Det endte med at Jones fikk sparken i november 2004 da klubben lå an til å rykke ned for andre sesongen på rad. Assistenten Stuart Gray ble temporært satt til å lede laget i de første månedene etter at Jones var ute. Etterfølgeren til Jones ble Glenn Hoddle på en «løpende tolv måneders kontrakt». Wolves tapte bare 1 av de siste 25 kampene den sesongen, men hele 15 av disse endte uavgjort. Klubben endte på niende plass i serien, godt utenfor play-off plass. Likevel var faktisk Wolves det beste av de tre lagene som rykket ned fra Premier League året før, med Leeds på 14. plass og Leicester på 15. plass.

Sesongen 2005/06 gikk klubben høyt ut igjen og satte som mål å klare opprykk igjen. Men Hoddle hadde begynt å få problemer med tilhengerne, som stilte spørsmålstegn ved noen av disponeringene til Hoddle, som å sette den store spissen Carl Cort på vingen og å bruke £ 1,4 millioner på kjøpet av angriperen Thomasz Frankowski, som ikke lagde et eneste mål. Sesongen endte med en 7. plass i serien, hele åtte poeng etter play-off plass, noe som hadde vært et minimumsmål da sesongen startet. Fansen tok dette hardt, og mange gikk ut og sa at de ikke ville fornye sesongbilletten så lenge Hoddle trente laget. Det ble også tydelig på slutten av sesongen da tilskuertallet gikk ned på hjemmekampene.

Sesongen 2006/07: Store utskiftninger og play-off[rediger | rediger kilde]

Sesongen 2006/07 startet med en del uroligheter rundt trener, spillerstallen og styret i klubben.

Glenn Hoddles posisjon som trener ble diskutert hos styret etter en mislykket sesong i 2005/06, men styret ga ham fornyet tillit på styremøte den 3. mai. Men den 4. juni sa Hoddle selv opp jobben da han etter eget utsagn ikke lengre var motivert for jobben.

Den 23. juni ble Mick McCarthy presentert som ny trener for klubben, og han ansatte også en ny assistenttrener, Ian Evans, noe som betød at Stuart Gray (assistenttrener), Carl Hoddle (trener / talentspeider) og George Foster (talentspeider) fikk sparken fra klubben.

På spillersiden ble det også gjort store omveltninger før sesongen kom i gang. Hele 12 spillere ble solgt fra troppen; dessuten kom 5 nye ansikter inn før sesongen startet igjen, noe som gjorde at bare to av spillerne som spilte siste kamp i sesongen 2005/06 startet første kampen denne sesongen!

Spillere ut
Spillere inn

Kampene i oppkjøringen til sesongen ble spilt i England og Wales.

Styret ble også utsatt for endringer. Rick Hawyard og Paul Manduca ble erstattet av Kevin Threlfall og John Gough, som begge er kjente forretningspersoner fra Wolverhampton.

Disse endringene innebar at forventningene til sesongen var svært begrenset. McCarthy klarte å få en god start og klarte å skape en optimisme i klubben og blant fansen. Man klarte også å få på plass en del nye spillere, blant annet Michael Kightly, Andy Keogh og Stephen Ward, i løpet av januar-vinduet.

Etter at Wolves røk ut av FA Cup i 4. runde, fikk de god flyt og tok 6 seiere på rad i serien, deriblant en 1-0-seier mot West Brom. Wolves vant siste kamp i serien med 4-1 mot Leicester, noe som gav 5. plass i serien og play-off kamper mot erkerivalen West Brom. Dessverre ble Matt Murray skadet i siste trening før kampene, noe som ga Wayne Hennessey sin første og andre kamp for klubben i disse to kampene. Selv om Wolves ble slått ut med 4-2 sammenlagt og drømmen om Premier League brast, ble McCarthy hyllet for det han klarte å oppnå i løpet av sesongen.

Som et bevis på hvor store omveltninger klubben gjennomgikk denne sesongen kan man nevne at McCarthy benyttet hele 41 spillere, og at bare tre at de som startet første kampen mot Plymouth spilte siste play-off-kampen mot West Brom.

Her er spillerstallen for sesongen 2006 / 07.

Sesongen 2007 – 08[rediger | rediger kilde]

Det tok ikke mange dager etter at sesongen 2006 – 07 var ferdig før McCarthy startet å forberede seg til neste sesong. Det første som måtte gjøres var å rense opp i spillerstallen noe som førte til at fem spillere ble frigitt fra klubben, samt at fire andre ble lagt ut for salg.

Spillere ut
Spillere inn
Klubben selges for £10![rediger | rediger kilde]

21. mai 2007 solgte daværende eier Jack Hayward klubben til Steve Morgan for £10!

Sir Jack, som ble 84 år i 2007, hadde lenge sett seg rundt etter en passende etterfølger som eier i klubben. Han uttalte tidlig at det var noen krav til en ny eier; det måtte være en brite (ikke uten grunn at Sir Jack kalles for «Union Jack») og at vedkommende måtte være villig til å satse et visst antall millioner pund i klubben. Hvis man fant den rette eieren, skulle Sir Jack selge klubben for en symbolsk sum. Mange har lurt på om dette var en PR-triks for å skaffe publisitet rundt klubben, spesielt etter at Graham Souness fikk et bud på klubben avvist.

Men Sir Jack holdt sitt ord og 100 % av andelene i Wolves ble overført til Steve Morgan. Formelt sett het det at «Hayward Family Trust selger Wolverhampton Wanderers til Carden Leisure Ltd for £10.» Samtidig forpliktet den nye eieren seg til å investere £30 millioner i klubben.

Statistikk sesong for sesong[rediger | rediger kilde]

Sesong Liga / Divisjon Plassering Poeng FA-Cupen Ligacupen Tilskuersnitt Top-scorer Trener
2000/01 1. divisjon Nr. 12 55 2. runde 3. runde 19 258 Adam Proudlock Colin Lee
Dave Jones
2001/02 1. divisjon Nr. 3 86 1. runde 1. runde 23 796 Dean Sturridge Dave Jones
2002/03 1. divisjon Nr. 5 76 4. runde 2. runde 24 149 Kenny Miller Dave Jones
2003/04 Premier League Nr. 20 33 2. runde 3. runde 27 658 Alex Rae Dave Jones
2004/05 Football League Championship Nr. 9 66 6. runde 3. runde 26 620 Kenny Miller Dave Jones
Glenn Hoddle
2005/06 Football League Championship Nr. 7 67 4. runde 5. runde 23 624 Kenny Miller Glenn Hoddle
2006/07 Football League Championship Nr. 5 76 3. runde 1. runde 20 968 Seyi Olofinjana Mick McCarthy
2007/08 Football League Championship Nr. 7 70 3. runde 2. runde 23 498 Sylvan Ebanks-Blake Mick McCarthy
2008/09 Football League Championship Nr. 1 90 4. runde 2. runde 24 153 Sylvan Ebanks-Blake Mick McCarthy
2009/10 Premier League Nr. 15 38 4. runde 3. runde 28 366 Kevin Doyle Mick McCarthy

Lokale konkurrenter[rediger | rediger kilde]

I West Midlands har Wolverhampton flere lokale konkurrenter.

Den største rivalen er helt klart West Bromwich Albion fra West Bromwich som er naboby til Wolverhampton. De to lagene har som oftest tilhørt samme divisjon i ligaen, og kampene dem imellom kalles Black Country derby. Allerede under den første sesongen i ligaen, 1888/89, møttes Wolverhampton og West Bromwich. Wolves vant både hjemme og borte den gangen, men i årene etter har lagene vunnet omentrent like mange ganger hver.[1]

I tillegg er det andre naboklubber til Wolves:

Klubbfarger, drakter og klubbmerke[rediger | rediger kilde]

Wolverhampton Wanderers spiller i dag med en av de mest berømte og lett gjenkjennelige fotballdraktene i britisk fotball: Draktene er gullfarget overdel med sort shorts og strømper.

Men før klubben kom frem til disse fargene var man innom en del andre alternativer underveis. Da klubben ble opprettet hadde klubben blå og hvite striper; senere var det også røde og hvite striper, samt gull og sorte striper. Dagens utseende kom i 1930, da med en litt mørkere gullfarge enn i dag, og dagens farge var på plass i 1954.

Her er noen eksempler på hvordan draktene til klubben har utviklet seg:

Kit left arm bluestripes.png Kit body bluestripes.png Kit right arm bluestripes.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Fra 1880-tallet
Kit left arm.png Kit body.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Ca. 1887
Kit left arm red stripes.png Kit body red stripes.png Kit right arm red stripes.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
1888-1889
Kit left arm.png Kit body blackstripes.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Fra 1896
Kit left arm.png Kit body.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Fra 1954

Det første klubbmerket som var på draktene til Wolves var våpenskjoldet til Wolverhampton by. Dette ble vanligvis kun benyttet i store anledninger som eksempelvis cup finaler.

Sist på 1960-tallet lagde klubben sitt eget klubbmerke som var en enslig stående ulv, som senere ble endret til tre stående ulver. I 1979 ble dette endret til det man har i dag, et hode til en ulv, som er et av de mest kjente merkene i britisk fotball den dag i dag.

Hjemmebane[rediger | rediger kilde]

Klubben har spilt sine hjemmekamper på Molineux siden 1889. I de første årene spilte man på John Harper's Field og Windmill Field, til man i 1881 flyttet til en bane ved Dudley Road.

Molineux ble utviklet på 1920- og 30-tallet til å bli en av de mest berømte arenaene i England. Stadionet hadde fire seksjoner: South Bank, North Bank, Molineux Street Stand og Waterloo Road Stand. I en FA-Cup-kamp mot Liverpool i februar 1939 ble det satt publikumsrekord da hele 61 315 tilskuere så at klubben vant 4-1. Under klubbens storhetstid på 1950-tallet hadde man stort sett alltid over 50 000 tilskuere på kampene, mest ståplasser.

Arenaen beholdt sitt utseende frem til 1979, da John Ireland Stand erstattet gamle Molineux Street Stand. Etter tribunebrannen i Bradford i 1985 ble tre-seksjonene North Bank og Waterloo Road Stand stengt av sikkerhetsgrunner.

Men etter at mangemillionæren Sir Jack Hayward kjøpte klubben i 1990 ble arenaen bygget om. I 1992 ble North Bank Stand erstattet av Stan Cullis Stand og i august året etter ble Waterloo Road Stand erstattet av Billy Wright Stand. I desember 1993 ble Jack Harris Stand, som erstattet South Bank Stand, åpnet. Også John Ireland Stand ble renovert og endret navn til Steve Bull Stand. Molineux har i dag plass til 28 525 sittende tilskuere.

Styret i klubben[rediger | rediger kilde]

Styret i Wolves består av følgende personer:

I tillegg har Wolves følgende personer som ikke er med i styret (VP = Vice Precident):

Spillere[rediger | rediger kilde]

Spillerstall[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 4. august 2012

Nr. Posisjon Spiller
1 Wales K Wayne Hennessey
3 Kamerun F George Elokobi
4 Wales MB David Edwards
5 England F Richard Stearman
6 England F Jody Craddock
7 Polen MB Sławomir Peszko (På lån fra Köln)
8 England MB Karl Henry
9 England A Sylvan Ebanks-Blake
10 Frankrike MB Bakary Sako
11 Irland F Stephen Ward
12 Irland MB Stephen Hunt
13 Nigeria K Carl Ikeme
14 England F Roger Johnson
15 Island A Björn Bergmann Sigurðarson
16 Skottland F Christophe Berra
17 Togo MB Razak Boukari
Nr. Posisjon Spiller
18 England A Frank Nouble
21 Frankrike F Steven Mouyokolo
22 Island MB Eggert Jónsson
23 Frankrike F Ronald Zubar
24 England MB Jamie O'Hara
25 England F Danny Batth
26 England MB David Davis
27 Irland MB Anthony Forde
28 Mali A Tongo Doumbia (På lån fra Rennes)
29 Irland A Kevin Doyle
30 Irland F Matt Doherty
31 Nederland K Dorus de Vries
32 Irland F Kevin Foley
33 England F Jamie Reckord
34 Østerrike F Georg Margreitter
36 Irland K Aaron McCarey


Tidligere spillerstaller[rediger | rediger kilde]

Tidligere kjente Wolves spillere[rediger | rediger kilde]

Oversikt over spiller som tidligere har spilt for klubben, men som nå enten har lagt opp eller spiller for andre klubber.

Australia
England
 
Finland
Irland
Nederland
Nigeria
Nord-Irland
 
Skottland
Sverige
Sør-Korea

Se også kategori:Wolverhampton-spillere.

Engelsk fotballs Hall of Fame[rediger | rediger kilde]

Følgende personer med tilknytning til klubben har blitt inkludert i Engelsk fotballs Hall of Fame:

Norske spillere[rediger | rediger kilde]

Her er en oversikt over norske spillere som har vært i klubben

 

Engelske landslagsspillere[rediger | rediger kilde]

Siden klubben ble stiftet i 1877, har Wolverhampton hatt 33 engelske landslagsspillere. Til sammen har disse spilt 305 kamper og scoret 40 mål for England. I 293 av kampene har spilleren fra Wolverhampton vært med fra start, og i 96 kamper har det engelske landslaget hatt en kaptein som representerte Wolverhampton på klubbnivå.

Landslagsspiller Navn Antall kamper Antall starter Innbytter Kaptein Mål Tidsrom
Nr. 135 Charles Mason 3 3 0 0 0 1887 – 1890
Nr. 141 Henry Allen 5 5 0 0 0 1888 – 1890
Nr. 152 Albert Fletcher 2 2 0 0 0 1889 – 1890
Nr. 153 Arthur Lowder 1 1 0 0 0 1889 – 1889
Nr. 163 John Brodie 3 3 0 1 1 1889 – 1891
Nr. 169 Harry Wood 3 3 0 0 1 1890 – 1896
Nr. 125 Richard Baugh 1 1 0 0 0 1890 – 1890
Nr. 109 William Rose 1 1 0 0 0 1891 – 1891
Nr. 189 George Kinsey 2 2 0 0 0 1892 – 1893
Nr. 203 Robert Topham 1 1 0 0 0 1893 – 1893
Nr. 266 William Beats 2 2 0 0 0 1901 – 1902
Nr. 278 Thomas Baddeley 5 5 0 0 0 1903 – 1904
Nr. 627 Tom Smalley 1 1 0 0 0 1936 – 1936
Nr. 634 Thomas Galley 2 2 0 0 1 1937 – 1937
Nr. 640 Stan Cullis 12 12 0 1 0 1937 – 1939
Nr. 651 William Morris 3 3 0 0 1 1938 – 1939
Nr. 658 Billy Wright 105 105 0 90 3 1946 – 1959
Nr. 665 James Mullen 12 11 1 0 6 1947 – 1954
Nr. 680 John Hancocks 3 3 0 0 2 1948 – 1950
Nr. 686 Bert Williams 24 24 0 0 0 1949 – 1955
Nr. 689 Jesse Pye 1 1 0 0 0 1949 – 1949
Nr. 722 Dennis Wilshaw 12 12 0 0 10 1953 – 1956
Nr. 741 William Slater 12 12 0 0 0 1954 – 1960
Nr. 747 Ronald Flowers 49 48 1 3 10 1955 – 1966
Nr. 770 Harold Clamp 4 4 0 0 0 1958 – 1958
Nr. 772 Peter Broadbent 7 7 0 0 2 1958 – 1960
Nr. 779 Norman Deeley 2 2 0 0 0 1959 – 1959
Nr. 808 Christopher Crowe 1 1 0 0 0 1962 – 1962
Nr. 810 Alan Hinton 1 1 0 0 0 1962 – 1962
Nr. 824 Robert Thomson 8 8 0 0 0 1963 – 1964
Nr. 889 John Richards 1 1 0 0 0 1973 – 1973
Nr. 861 Emlyn Hughes 3 1 2 1 0 1980 – 1980
Nr. 1015 Steve Bull 13 5 8 0 4 1989 – 1990

Managere[rediger | rediger kilde]

Manager Periode Manager Periode Manager Periode
George Worrall 1877-1885 Ian Greaves 1982 Terry Connor 02/2012-06/2012
John Addenbrooke 1885-1922 Graham Hawkins 1982-1984 Ståle Solbakken 07/2012-01/2013
George Jobey 1922-1924 Tommy Docherty 1984-1985 Dean Saunders 01/2013-05/2013
Albert Hoskins 1924-1926 Bill McGarry 1985 Kenny Jackett 05/2013-
Fred Scotchbrook 1926-1927 Sammy Chapman 1985-1986
Franklin Buckley 1927-1944 Brian Little 1986
Ted Vizard 1944-1948 Graham Turner 1986-1994
Stan Cullis 1948-1964 Graham Taylor 1994-1995
Andy Beattie 1964-1965 Mark McGhee 1995-1998
Ronnie Allen 1966-1968 Colin Lee 1998-2000
Bill McGarry 1968-1976 Dave Jones 01/2001 – 11/2004
Sammy Chung 1976-1978 Glenn Hoddle 12/2004 – 07-2006
John Barnwell 1978-1981 Mick McCarthy 07/2006 – 02/2012

Meritter[rediger | rediger kilde]

Trofè Antall År
Ligamester 3 1953/54, 1957/58, 1958/59
2. divisjon 2 1931/32, 1976/77
3. divisjon (nord) 1 1923/24
3. divisjon 1 1988/89
4. divisjon 1 1987/88
FA-cupen 4 1893, 1908, 1949, 1960
Ligacupen 2 1974, 1980
FA Charity Shield 4 1949, 1954, 1959, 1960
Football League Trophy 1 1988
Texaco Cup 1 1971
FA Youth-cup 1 1958

Order of British Empire[rediger | rediger kilde]

Følgende personer har tilknytning til klubben og blitt inkludert i Order of the British Empire:

Wolves i Europa[rediger | rediger kilde]

Her følger en oversikt over kampene som Wolves har spilt i europacupene.

«Runde»-kolonnen leses som følger:

  • Q = Kvalifisering
  • 1R = første runde
  • 2R = andre runde
  • 1/8 = åttendedelsfinale
  • 1/4 = kvartfinale
  • 1/2 = semifinale
  • F = finale
Sesong Cup Runde Land Klubb Resultat
1958/59 Serievinnercupen 1/8 Tyskland Schalke 04 2-2, 1-2
1959/60 Serievinnercupen Q Øst-Tyskland ASK Vorwärts Berlin 1-2, 2-0
1/8 Jugoslavia Røde Stjerne Beograd 1-1, 3-0
1/4 Spania FC Barcelona 0-4, 2-5
1960/61 Cupvinnercupen 1/4 Østerrike FK Austria Wien 0-2, 5-0
1/2 Skottland Rangers FC 0-2, 1-1
1971/72 UEFA Cup 1R Portugal Académica 3-0, 4-1
2R Nederland FC Den Haag 3-1, 4-0
1/8 Øst-Tyskland Carl Zeiss Jena 1-0, 3-0
1/4 Italia Juventus 1-1, 2-1
1/2 Ungarn Ferencvaros 2-2, 2-1
F England Tottenham Hotspur 1-2, 1-1
1973/74 UEFA Cup 1R Portugal CF Belenenses 2-0, 2-1
2R Øst-Tyskland Lokomotive Leipzig 0-3, 4-1
1974/75 UEFA Cup 1R Portugal FC Porto 1-4, 3-1
1980/81 UEFA Cup 1R Nederland PSV Eindhoven 1-3, 1-0

Klubbrekorder[rediger | rediger kilde]

Liga Totalt
Største seier 10 - 1
mot Leicester City, 15. april 1937
14 - 0
mot Crossswells Brewery
FA Cup 13. november 1886
Flest mål i en sesong, spiller Dennis Westcott
38 mål i 1946 / 47
Steve Bull
52 mål i 1987 / 88
Flest mål for klubben Steve Bull
250 mål fra 19861999
Steve Bull
305 mål fra 19861999
Flest kamper for klubben Derek Parkin
501 ligakamper fra 19671982
Derek Parkin
609 kamper fra 19671982
Tilskuerrekord 61 315
mot Liverpool, 11. februar 1939
Flest sammenhengende spilte kamper Phil Parkes
171 kamper (127 ligakamper), september 1970 – september 1973
Flest mål i en sesong, lag 115 mål
2 divisjon i 1931 / 32
Flest poeng i en sesong 92
3 divisjonen 1988 / 89
Største tap 1 - 10
mot Newton Heath, 15. oktober 1892
Raskeste mål 12 sekund
John Richards mot Burnley, 2 division 1976 / 77
Yngste spiller Jimmy Mullen
16 år 43 dager, 18. februar 1939
Flest kamper i en sesong 61
sesongen 1987 / 88, 46 liga, 3 FA Cup, 4 Ligacup og 8 Sherpa Van Trophy

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Möten mellan Wolverhampton och West Bromwich». Soccerbase. Besøkt 22. oktober 2006. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Wolverhampton Wanderers – bilder, video eller lyd