Skoghøns
| Skoghøns | |||
|---|---|---|---|
 Storpræriejerpe (Tympanuchus cupido)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Tetraonini Leach, 1820 | |||
| Synonymi | |||
| Tetraonidae, Tetraoninae | |||
| Populærnavn | |||
| skoghøns | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Hønsefugler | ||
| Familie | Fasanfamilien | ||
| Underfamilie | Phasianinae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 19 | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | arktiske og tempererte strøk på den nordlige halvkule | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Skoghøns (Tetraonini) er et tribus som sorterer i underfamilien Phasianinae i fasanfamilien (Phasianidae). Artene lever i tempererte til arktiske områder på den nordlige halvkula. Gruppa består av ti slekter med tilsammen 19 arter, hvorav de fleste er jaktbare.
Biologi[rediger | rediger kilde]
Mange av artene har spektakulære paringsritualer, der hannene duellerer om retten til å pare seg. Paringsleiken kan være et svært populært skue for mennesker, for eksempel tiurleiken og orrhaneleiken.
Skoghøns eter hovedsakelig vegetabilsk kost, men tar også insekter for å spe på proteinbehovet, spesielt når de før opp unger.
De ble tidligere regnet som en selvstendig familier, Tetraonidae, men plasseres nå i tribuset Tetraonini i fasanfamilien. Kimball og Braun (2014) fant ut at koklassfasan (Pucrasia macrolopha) var basal i tribuset Tetraonini,[1] men en analyse gjort med komplett mitokondrielt genom plasserer nå denne arten som basal i Phasianini.[2] Kalkunene (Meleagris) er ofte blitt plassert blant skoghønsene, men regnes nå til et eget tribus. Disse gruppene er ifølge HBW Alive skoghønsenes nærmeste nålevende slektninger.[3]
Inndeling[rediger | rediger kilde]
Inndelingen følger International Ornithological Congress og er i henhold til Kimball, Hosner & Braun (2021).[4] Norske navn på arter og grupper følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[5][6] Navn på arter og grupper i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av en offisiell beskrivelse.
- Galliformes, hønsefugler
- Megapodiidae, ovnhønsfamilien
- Cracidae, hokkofamilien
- Numididae, perlehønsfamilien
- Odontophoridae, tannvaktelfamilien
- Phasianidae, fasanfamilien
- Rollulinae, (jungelrapphøns eller jungelrapphøner)
- Pavoninae
- Phasianinae
- Lerwini
- Ithaginini
- Lophophorini
- Meleagridini, kalkuner
- Phasianini
- Pucrasiini
- Rhizotherini
- Tetraonini, skoghøns, (10 slekter, 19 arter)
- Bonasa (1 art)
- B. umbellus, kragejerpe
- Tetrastes, jerper, (2 arter)
- T. bonasia, jerpe
- T. sewerzowi, kinajerpe
- Lagopus, ryper, (3 arter)
- L. lagopus, lirype
- L. muta, fjellrype
- L. leucura, hvithalerype
- Dendragapus (2 arter)
- D. obscurus, blåjerpe
- D. fuliginosus, sotjerpe
- Falcipennis (1 art)
- F. falcipennis, amurjerpe
- Canachites (1 art)
- C. canadensis, granjerpe
- Tetrao, storfugler, (2 arter)
- T. urogallus, storfugl
- T. urogalloides, svartnebbstorfugl
- Lyrurus, orrfugler, (2 arter)
- L. tetrix, orrfugl
- L. mlokosiewiczi, kaukasusorrfugl
- Centrocercus (2 arter)
- C. urophasianus, salviejerpe
- C. minimus, gunnisonjerpe
- Tympanuchus (3 arter)
- T. phasianellus, spisshalejerpe
- T. cupido, storpræriejerpe
- T. pallidicinctus, småpræriejerpe
- Bonasa (1 art)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kimball, R.T.,and E.L. Braun (2014), Does more sequence data improve estimates of galliform phylogeny? Analyses of a rapid radiation using a complete data matrix, Peer J. 2, e361.
- ^ Meiklejohn, K.A., M.J. Danielson, B.C. Faircloth, T.C. Glenn, E.L. Braun, and R.T. Kimball (2014), Incongruence among different mitochondrial regions: A case study using complete mitogenomes, Mol. Phylogenet. Evol. 78, 314-323.
- ^ McGowan, P.J.K. & Bonan, A. (2017). Pheasants, Partridges, Turkeys, Grouse (Phasianidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
- ^ R.T. Kimball, P.A. Hosner, E.L. Braun (2021) «A phylogenomic supermatrix of Galliformes (Landfowl) reveals biased branch lengths». Molecular Phylogenetics and Evolution. 158: 107091. 1. mai 2021. doi:10.1016/j.ympev.2021.107091.
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) skoghøns i Global Biodiversity Information Facility
- (no) skoghøns hos Artsdatabanken
- (sv) skoghøns hos Dyntaxa
- (en) skoghøns hos Fossilworks
- (en) skoghøns hos Fossilworks
- (en) skoghøns hos ITIS
- (en) skoghøns hos ITIS
- (en) skoghøns hos NCBI
- (en) Kategori:Phasianidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Tetraoninae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Tetraoninae – detaljert informasjon på Wikispecies
