Black Hills

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Black Hills

Black Hills er en ganske liten, isolert fjellkjede og strekker seg fra de store slettene vest i Sør-Dakota og innover i Wyoming.

Området har vært bebodd av indianere siden rundt år 7000 f.Kr.. Arikara-indianerne kom rundt år 1500 og etter disse kom de mer velkjente Cheyennene, Crow, Kiowa og Pawnee-indianere. På 1800-tallet kom Lakota-indianerne (Sioux) og drev alle de andre stammene vekk, og inntok landet som de kalte Paha Sapa.

I Fort Laramie-avtalen av 1868 ble Lakota-indianerne tildelt Black Hills "så lenge gresset gror". I 1870-årene ble det oppdaget gull i området, og den siste store indianerkonflikten ble utløst på grunn av dette, Black Hills-krigen. Ifølge Fort Laramie-avtalen av 1868, hadde Lakotaene rettighetene til landet, men etterhvert som det kom flere og flere hvite gullgravere ulovlig inn i landområdet uten at myndighetene grep inn, eskalerte konflikten. Den amerikanske stat, som var i en økonomisk krise for tiden, så på gullfunnet som en stor mulighet til å forbedre økonomien, og sendte derfor George Armstrong Custer og hans 7. kavaleri inn i indianernes land for å finne ut om det virkelig var gull der, under dekke av at han skulle undersøke indianernes klager. I 1874 fant ekspedisjonen gull, noe som senere beseglet skjebnen til området og indianerne som bodde der.

Det ble et gullrush som varte fra 1875 til 1878. Tusenvis av gullgravere og lykkejegere dro til Black Hills, og grunnla byer som Deadwood, Custer City og Lead. Fra 1880 gav gulldriften 4 000 000 dollar årlig og sølvdriften 3 000 000 dollar årlig.

Indianerne reagerte på dette med våpen og begynte å angripe nybyggerne. De amerikanske myndighetene svarte med igjen å sende George Armstrong Custer og hans 7. kavaleri for å stanse dem. Under denne krigen vant Lakotaindianerne deres største seier noen sinne, der de i 1876 i slaget ved Little Bighorn utslettet Custers framskutte styrke på 258 mann fra 7. kavaleri, og også Custer selv falt. Men de kunne ikke stå imot blåjakkene lenge, og en fredsavtale ble undertegnet i 1876 der USA "kjøpte" landet fra Sioux-indianerne.

Ettersom dette "kjøpet" var i strid med Fort Laramie-avtalen, er saken under debatt den dag i dag. I 1980 fastslo høyesteretten i USA at Black Hills ble ulovlig tatt fra indianerne og tilbød 100 millioner dollar som kompensasjon. Lakotaene avslo, for de ville heller ha landet tilbake, noe de også streber etter i dag. Senator Bill Bradly fra New Jersey prøvde å få gjennom et lovforslag om at de skulle få tilbake et stykke av landet, men det ble avslått grunnet manglende støtte fra Sør-Dakotas representanter i kongressen.

Fjellet Mount Rushmore i Black Hills ble fra 1927 til 1941 skueplassen for uthugning av ansiktene til 4 av de mest kjente presidentene i USA, noe som førte til at stedet ble en populær turistattraksjon, men også til bitterhet blant indianerne. Senere innså skulptøren hvilke følelser dette satte igang blant indianerne, og gikk selv i bresjen for at en kunne få meisle ut et hode av indianerhøvdingen Crazy Horse. Prosjektet ble startet i 1946 ved hjelp av frivillige midler, og er fortsatt under arbeid under ledelse av andre skulptører.

Flora og Fauna[rediger | rediger kilde]

Biologien i Black Hills er kompleks. Mesteparten består av gullfuruskog, samt en type endemisk kvitgran (picea glauca var. densata) som finnes i de kjølige og fuktige dalene i de nordre delene. Merkelig nok finnes ikke denne endemiske granen i de fuktige Bear Lodge Mountains, som utgjør mesteparten av Wyomingdelen av Black Hills. Store åpne enger med rikt gressland finnes spredt rundt i fjellene og spesielt i den vestre delen. P.g.a. regnskyggen fra de høyere områdene er den sørlige delen dekt med en tørr furusavanne som består av fjellmahogany (cercocarpus) og rockymountaineiner (juniperus scopulorum). Dyrelivet er både rikt og variert. Bekkene er kjente for sin ørret, mens skogene er et godt habitat for bison, hvithalehjort, mulhjort, prærieantilope, tykkhornsau, fjelløve og mindre dyr som præriehund, gulmagemurmeldyr og amerikansk rødekorn. Biologisk sett er Black Hills en møteplass med arter fra regioner øst, vest, nord og sørfra. Fjellene har likevel noen endemiske arter, et eksempel på det er hvitvingevinterjunko.

Koordinater: 44°00′N 104°00′V