Kalsitt
| Kalsitt | |
| |
| Kalsittkrystaller på trådsølv fra Kongsberg | |
| Generelt | |
|---|---|
| Gruppe | Karbonater |
| Kjemisk Sammensetning: | CaCO3 |
| Fysiske Egenskaper | |
| Farge | Klar eller hvit, gul, rød, oransje, blå, grønn, brun, grå etc. |
| Krystallsystem | Trigonal heksagonal scalenohedral |
| Kløv | Perfekt i tre retninger. |
| Brudd | |
| Mohs skala Hardhet | 3 |
| Strekfarge | hvit |
| Tetthet | 2,71 g/cm³ |
| Annet | Fluorescerende, noen typer Kalsitt lyser rødt, blått, gult eller andre farger under ultrafiolett lys. |
Kalsitt eller kalkspatt er et mineral bestående av kalsiumkarbonat, CaCO3. Er et av de vanligste mineralene i jordskorpen.[1] Under den kjemiske formelen inngår også Aragonitt. Kalsitt kan være bergartsdannende og kalles da kalkstein eller marmor. Kalsitt forekommer i organismer med kalkskall som for eksempel muslinger, koraller, foraminiferer og trilobitter.
Kalsitt er et vanlig mineral som kan være helt klar, fargeløs eller farget av urenheter. Man kan finne kalsitt i mange forskjellige farger, som blå (sjelden), grønn, oransje, rød (sjelden), gul og svart. Skalenoedriske, romboedriske og prismatiske former opptrer i kombinasjoner. Den har en seksiders avsluttende pyramideform. Krystaller forekommer med brede, flate ender, eller med lange tynne spisser. Kalsitt er ofte kornet eller massivt. Det er en bestanddel i kalkstein marmorer og andre sedimentære og metamorfe forekomster. Og den finnes i hydroterminale ganger og magmatiske bergarter.
Dobbeltbrytning[rediger | rediger kilde]
Dobbeltbrytning kan lett observeres i vannklare spaltestykker av kalsittkrystaller, som kalles dobbeltspat eller islandsspat. Lys som passerer gjennom disse vil bli spaltet i to stråler. Dette innebærer at man kan se et dobbeltbilde av en gjenstand, når man ser den gjennom spaltestykket. Kalsitt viser denne dobbeltbrytningen spesielt godt. Dobbelbrytningen ble oppdaget i 1669 av den danske fysikeren Rasmus Bartholin i kalsitt fra Island.[2][3]
Funn i Norge[rediger | rediger kilde]
I Norge er kalsitt funnet enten som massiv eller krystaller på en rekke lokaliteter:
- Arendal i Aust-Agder
- Beiarn i Nordland
- Bergen i Hordaland
- Bindalen i Nordland
- Biri i Oppland
- Drammen i Buskerud
- Eiker i Buskerud
- Evje i Aust-Agder
- Froland i Aust-Agder
- Gildeskål i Nordland
- Grua i Oppland
- Hamar i Hedmark
- Jæren i Rogaland
- Kjørholt i Telemark
- Kongsberg i Buskerud
- Konnerudkollen i Buskerud
- Levanger i Trøndelag
- Lier i Buskerud
- Lom i Oppland
- Selbu i Trøndelag
- Sandnessjøen i Nordland
- Stord i Hordaland
- Stryn i Sogn og Fjordane
- Sulitjelma i Nordland
- Sunndalen i Møre og Romsdal
- Søndeled i Aust-Agder
- Tafjord i Møre og Romsdal
- Valldal i Møre og Romsdal
- Valsøyfjord i Møre og Romsdal
- Velfjord i Nordland
- Verdal i Trøndelag
- Vinje i Telemark
- Åheim i Møre og Romsdal
- Åmot i Hedmark
Bruk[rediger | rediger kilde]
- Kalkstein med høyt innhold av kalsitt brukes til å fremstille kalk og sement.
- Vannklare spaltestykker med dobbeltbrytende effekt kan brukes i optiske instrumenter.[4]
Bilder[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Most abundant mineals The Lithosphere: Earth's Crust.By Gregory L. Vogt.Twenty-First Century Books, 2007.ISBN 0761328386, 9780761328384
- ^ Dobbeltbrytning[død lenke] Store norske leksikon
- ^ "Erasmus Bartholin." Encyclopædia Britannica. 2009. Encyclopædia Britannica Online. 23 Mar. 2009
- ^ Dobbeltspat[død lenke] Store norske leksikon
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Norsk steinbok: norske mineral og bergartar av Torgeir T. Garmo, Universitetsforlaget, 1995
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- mindat.org
- Flere bilder på Digitaltmuseum.