Utilgjengelighetspol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over avstanden til den nærmeste kystlinjen (inkludert øyer, men ikke innsjøer) med røde prikker som markerer utilgjengelighetspolene til de største landmassene samt Storbritannia og Den iberiske halvøy. Avstanden mellom de tynne linjene er 250 kilometer og de tykke linjene 1000 kilometer.

Utilgjengelighetspolen er det geografiske punkt som ligger lenger unna kysten enn noe annet sted på det omkringliggende kontinentet eller havet. Begrepet er en geografisk konstruksjon, ikke et egentlig fysisk fenomen, og er av interesse først og fremst for eventyrere.

Den nordlige utilgjenglighetspolen[rediger | rediger kilde]

Den nordlige utilgjenglighetspolen

Den nordlige utilgjenglighetspolen (84°03′N 174°51′V) i pakkisen i Nordishavet er det punktet som ligger lengst unna noen av de omkringliggende landmassene. Den ligger 661 kilometer unna Nordpolen, 1453 km nord for Barrow i Alaska og like langt fra Ellesmereøya som Frans Josefs land, 1094 km. Den ble første nådd av Hubert Wilkins i 1927 med fly, mens en sovjetisk isbryter nådde punktet i 1958.[trenger referanse] Wally Herbert var det første mennesket som tok seg til den nordlige utilgjenglighetspolen overisen, da han ankom med hundesleder i 1968.

Fordi isen er i konstant bevegelse, kan ikke punktet markeres med en permanent struktur.

Den sørlige utilgjengelighetspolen[rediger | rediger kilde]

Den sørlige utilgjengelighetspolen
Den sovjetiske forskningsstasjonen ved den sørlige utilgjengelighetspolen i 2007

Den sørlige utilgjengelighetspolen er det punktet på det antarktiske kontinent som ligger lengst unna Sørishavet. En rekke forskjellige koordinater har blitt angitt for dette punktet. Uoverensstemmelsene skyldes hovedsakelig måten kystlinjen defineres og måles på. Den sørlige utilgjengelighetspolen refererer vanligvis til punktet der Sovjetunionen etablerte en forskningsstasjon i 1958, med koordinater 82°06′S 54°58′Ø[1] (noen kilder oppgir koorinatene 83°06′S 54°58′Ø[2]). Dette er 878 km fra Sørpolen og 3718 moh. Ved bruk av andre kriterier, lokaliserer Scott Polar Research Institute den sørlige utilgjengelighetspolen ved 85°50′S 65°47′Ø,[3] mens British Antarctic Survey har beregnet seg fram til 83°50′S 65°43′Ø.[1]

Den sørlige utilgjengelighetspolen er mye mer avsidesliggende og utilgjengelig enn den geografiske sørpolen. Den 14. desember 1958 etablerte en sovjetisk ekspedisjon en midlertidig forskningsstasjon ved 82°06′S 54°58′Ø i forbindelse med IGY. En annen sovjetisk gruppe besøkte stedet i 1967. Fremdeles står en bygning igjen på stedet, markert med en byste av Vladimir Lenin med ansiktet vendt mot Moskva. Stedet er oppført på listen over historiske steder og kulturminner i Antarktis, og er vernet av bestemmelse som er gitt i Antarktistraktaten.

Utilgjengelighetspolen til havs[rediger | rediger kilde]

Utilgjengelighetspolen til havs ved 48° 52′ 36"S 123° 23′ 36"V

Utilgjengelighetspolen til havs (48°52,6′S 123°23,6′V) er det punktet i havet som ligger lengst unna land. Dette ligger i det sørlige Stillehavet, 2688 kilometer fra nærmeste land: Ducie Island i Pitcairnøyene i nord, Motu Nui ved Påskeøya i nordøst og Maher Island nær Siple Island utenfor Marie Byrd Land i Antarktis i sør. Chatham Island ligger lenger vest og sølige Chile ligger i øst. Punktet kalles også «Point Nemo», navngitt etter Jules Vernes kaptein Nemo.[4]


Referanser[rediger | rediger kilde]