Little Town on the Prairie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Little Town on the Prairie
Forfatter(e)Laura Ingalls Wilder
SpråkEngelsk
SjangerBarneroman
Utgitt20. november 1941[1]
ForlagHarper
Illustratør(er)Helen Sewell, Garth Williams
OCLC6389205

Little Town on the Prairie («Den vesle byen på prærien») er den sjuende i en serie av ni selvbiografiske romaner skrevet av Laura Ingalls Wilder. Den utkom i 1941. Handlingen finner sted i perioden fra sommeren 1881 til julaften 1882. Boka er ikke oversatt til norsk.

Handling[rediger | rediger kilde]

I boka leser vi om familiens forhåpninger om å så sendt Mary som ble blind, på en skole for de blinde i Vinton, Iowa. For å hjelpe familien med å få råd til det tar Laura seg en jobb i byen De Smet i dagens Sør-Dakota som går ut på å sy klær. Hun misliker jobben, men klager likevel ikke; for hver uke hun jobbet, tjente hun $1,50. Til sammen ble det $9 før vårrushet var over og hun ikke hadde mer å gjøre. Hjemme planter Charles en avling som senere blir spist opp og ødelagt av noen svarttroster. Selv om han får skutt mange av dem, mister han likevel avlingen og Laura tror at dette fører til at det ikke blir noe skole på Mary likevel. Det er da Charles bestemmer seg for å selge kvigekalven, og med de pengene han får fra dette salget setter han, Caroline (Lauras "Ma") og Mary seg på toget i retning Iowa og skolen for de blinde. Savnet etter Mary er stort, så for at hun og hennes 2 yngre søstre, Carrie og Grace skal få noe annet å tenke på, setter de i gang med høstrengjøringa på gården. Dette skulle vise seg å være en utmattende uke, men de klarte såvidt å bli ferdige i tide. Vinteren kom, og med den forrige vinteren friskt i minnet, bestemmer Charles seg for å ta med familien til byen i tilfelle dette området skulle ha en annen lunefull vinter på lur. Når skolen starter opp igjen møter Laura på sine "gamle" venninner Minnie Johnson og Mary Power, og ei ny jente som heter Ida Brown. En uønsket overraskelse får hun når hun får se at en av uvennene hennes fra Walnut Grove, "Nellie Oleson", også var flyttet til De Smet. Enda verre blir det når "Nellie" får deres nye lærer, Miss Eliza Jane Wilder til å mislike Ingalls-jentene. Det utviklet seg til å bli "store" konflikter mellom Eliza Jane og Carrie og Laura. En høstdag ble Carrie sittende og vippe på stolen fordi hun ikke rakk helt ned til gulvet. Eliza Jane sa at Carrie gjerne måtte fortsette, men gjøre det litt høyere. Hun fortsatte å mobbe Carrie; Laura fikk nok, gikk bort til Carries pult og vippet den så hardt og så fort at det ble umulig for de andre studentene å konsentrere seg. Til slutt ga læreren på mange måter etter og sendte Carrie og Laura hjem for resten av dagen ("excuse"). Det var bare én type straff som var verre og det var å bli utvist ("expelled"). Ingen av elevene trodde det, men dagen etter dukket Carrie og Laura opp igjen. De andre studentene hadde også fått nok, og sammen gjorde de alt de kunne for å gjøre lærertilværelsen verst mulig. Dette var ikke Lauras vilje, men nå var konflikten mellom Eliza Jane og elevene gått så langt at skolestyret ble satt på saken og de erklærte sin fulle støtte til Eliza Jane. Eliza Jane underviste på skolen i De Smet i 2 måneder, og etter dette kom hun ikke tilbake igjen.

Vinteren som kom var en "virvel med lystighet" med samfunnsmøter, fester og kirkefester. For Laura var dette positive ting, men egentlig var hun deperimert; hun savnet Mary og som en følge av det mistet hun all interesse i å studere; fram til den påfølgende sommeren neglegerte hun alt som het studier og skolearbeid, men da sommeren kom brukte hun sommertiden til å studere så mye hun kunne. Da den neste vinteren kom, ble hun med Almanzo Wilder på kirkemøter og på en skoleutstilling. På lille julaften hadde alle elevene på skolen i De Smet invitert foreldre og kjente til en skoleutstilling i byen. Alle elevene fikk hver sin oppgave som de måtte løse i de ulike fagene; først kom geografi, deretter grammatikk og setningsanalyse (de hadde ikke noen tavler, så elevene analyserte oppgavesetningen i hodet). Deretter var det hoderegning; aritmetikk* var ikke Lauras favorittfag. Oppgaven Laura måtte løse i hodet var: 347264/16 – "Divider 347264 med 16". Sikker på å mislykkes som hun var, gikk hun gjennom hele oppgaven del for del og til hennes store forbauselse, kom hun frem til riktig svar: 21704. Da det var over, var det de unge, blant annet Carrie som skulle opp på scenen for å fremføre ulike dikt de hadde øvd på. Deretter skulle Laura og Ida presentere den amerikanske historien fra Christopher Columbus og frem til denne dagen i 1882.

Boka avsluttes på julaften 1882. Den dagen fikk familien et overraskende besøk fra Mr. Brewster. Han var kommet fordi en skole som han hadde startet ca 2 norske mil sør for De Smet, trengte en lærer, og selv om Laura egentlig ikke var gammel nok, mente han at hun var den best kvalifiserte, basert på denne skoleutstillingen som fant sted på lille julaften. Laura skrev i boka at hjertet hennes sank ganske mye – "så langt hjemmefra sammen med fremmede?" Hun kviknet litt til da hun fikk høre lønna; $40 for 2 måneders arbeid. Mr. Brewster sa at hun ikke trengte å bekymre seg for at hun var 2 måneder yngre enn det tillatte; hun trengte ikke å si hvor gammel hun var hvis ingen spurte henne. Laura takker ja til jobben og Mr. Brewster gikk og hentet fylkeskolesjefen Mr. Williams. Han fortalte at han også hadde hørt på henne på skoleutstillingen og at han var så imponert at han ikke trengte å ta en skikkelig prøve på henne, men siden penn og papir allerede lå klart, gjennomgikk de noe av pensumet som måtte til for å kunne få et lærersertifikat. Hun gjennomgikk aritmetiske* oppgaver, hun stavet, besvarte geografispørsmål, leste Marc Antonys høytidelige tale om Cæsars død og analyserte én setning før Mr. Williams bestemte seg. Laura hadde bestått prøven og noen minutter etter leste hun gjennom et 3. grads lærersertifikat. Hun var nå autorisert til å undervise i lesing, ortografi, skriving, aritmetikk, geografi, engelsk grammatikk og historie. Boka avsluttes ved at Laura sier at Mary nå kan få alt det hun trenger og at hun kan komme hjem på ferie neste sommer.

Merknader[rediger | rediger kilde]

I boka snakker Laura om "Nellie Oleson". "Nellie Oleson" er et bilde på 3 ulike personer - i denne boka er det snakk om ei som het Genevieve Masters - ei jente hun traff på mens Laura bodde i Walnut Grove for andre gang (etter å ha tilbragt et år i Burr Oak, Iowa). En annen merknad er at Laura jobbet 12 timer om dagen for å tjene nok penger til at Mary kunne kjøpe det hun trengte før skolen for de blinde startet - de folkevalgte i Dakota-territoriet betalte skolepengene for de som var blinde og som skulle begynne på Iowa School for the Blind i Vinton, Iowa, hvis han/hun var innbygger i Dakota Territory. I kapittelet "Unexpected in December" skriver Laura om en person som heter Lew Brewster. I virkeligheten het han Louis Bouchie.