Det progressive parti (1912)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det progressive parti
Land USA USA
Erklært ideologi Progressivisme, nynasjonalisme, populisme
Grunnlagt 1912
Nedlagt 1918
Leder Theodore Roosevelt
Farger      Grønt

Det progressive partiet (engelsk: Progressive Party) var et politisk parti i USA. Det ble stiftet i 1912 av tidligere president Theodore Roosevelt, som hadde tapt Det republikanske partis nominasjon foran presidentvalget samme år. Det nye partiet ble også kjent som Bull Moose Party, «Elgoksepartiet», etter at Roosevelt hadde uttalt at han følte seg «sterk som en elgokse[1]

Presidentvalget i 1912[rediger | rediger kilde]

Fra Det progressive partis landsmøte i Chicago i 1912.

██ Woodrow Wilson (40)

██ Theodore Roosevelt (6)

██ William Howard Taft (2)

Det progressive partiet hadde sitt første landsmøte i Chicago i 1912, og nominerte Theodore Roosevelt og Hiram Johnson til henholdsvis president- og visepresidentkandidat. Splittelsen mellom Det progressive parti og Det republikanske parti førte naturlig nok til at den populære demokraten Woodrow Wilson fikk et forsprang. Roosevelts budskap forankret i progressive verdier gikk rett hjem til republikanske velgere som var misfornøyde med president Tafts mer konservative linje. Wilson vant til slutt med 40 av de daværende 48 delstatene, Roosevelt vant seks, mens Taft bare vant Utah og Vermont. Roosevelts seier i California skilte seg med kun 200 stemmer fra Wilson, og han vant ellers Washington, Sør-Dakota, Minnesota, Michigan og Pennsylvania.

Senere valg og oppløsning[rediger | rediger kilde]

De fleste av de progressive kandidatene stilte til valg i New York, Ohio, Indiana, Illinois og Massachusetts, og bare noen få i Sørstatene. I 1914 stilte 138 progressive, noen av dem kvinner, som kandidater til Representantenes hus. Fem av dem ble valgt, mot ni i 1912, mens halvparten av kandidatene fikk mindre enn 10 % av stemmene. Hiram Johnson tapte den republikanske nominasjonen som guvernør i California, men stilte til valg for Det progressive parti og ble gjenvalgt.

I 1916 hadde partiet et nytt landsmøte, som nominerte Roosevelt til presidentkandidat. Roosevelt avslo imidlertid nominasjonen, og støttet i stedet kandidaturet til den republikanske høyesterettsdommeren Charles Evans Hughes.

I 1916 ble fem progressive valgt til Representantenes hus. Samtlige hadde støtte fra Det republikanske parti i sin valgkrets, bortsett fra Whitmell Martin fra Louisiana.[2] Den eneste progressive guvernørkandidaten i 1916 var John M. Parker, som fikk 37 % av stemmene i Louisiana, der Det republikanske parti stod meget svakt. I delstaten Washington vant de progressive en tredjedel av mandatene i den lovgivende forsamlingen. Whitmell Martin gikk til Det demokratiske parti i 1918, da resten av de progressive i Representantenes hus gikk tilbake til Det republikanske parti. Ingen stilte til valg som progressive på delstatsnivå dette året. Med dette var Det progressive parti opphørt å eksistere.

Krefter fra Det progressive parti fra 1912 fant sammen igjen foran presidentvalget i 1924, og nominerte Robert M. La Follette sr. til sin kandidat. Republikanernes motvilje til å nominere et tidligere prominent medlem av Det progressive partiet, varte helt til at Frank Knox ble nominert til visepresidentkandidat foran presidentvalget i 1936. Partiet fikk også en avlegger i fraksjonen til Henry A. Wallace med samme navn i 1948.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Morris, Edmund (2010). Colonel Roosevelt (engelsk). New York: Random House. s. 215. ISBN 978-0-375-75707-5. 
  2. ^ Congressional Quarterly's Guide to U. S. elections. Washington, D.C.: Congressional Quarterly Inc. 1985. s. 886–891. ISBN 0-87187-339-7. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]