Jón Sigurðsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jón Sigurðsson (født 17. juni 1811, død 7. desember 1879) var leder for den islandske selvstendighetsbevegelsen på 1800-tallet.

Jón Sigurðsson var født i Hrafnseyri, nær Arnarfjörður, vest på Island, som sønn av presten Sigurður Jónsson. Han reiste til København i 1833 for å studere historie ved universitetet der. Etter hvert fikk han arbeid ved Den arnamagnæanske samlingen, som på den tiden omfattet manuskriptene til de islandske ættesagaene. Han ble ekspert på islandske ættesagaer og på islandsk historie. Han tok aldri noen universitetseksamen, siden islandsk politikk opptok stadig mer av tiden hans.

Jón Sigurðsson giftet seg med sin kusine, Ingibjörg Einarsdóttir, og de bosatte seg i København, der hjemmet deres ble et senter for alle islendinger i byen. Han dro til Island hvert år, 29 ganger i alt, for å lede møtene i Alltinget, som på den tiden var et rådgivende organ for den danske regjeringen og kongen. De danske myndighetene tok etter hvert hensyn til Jón Sigurðssons veltalende måte å fremme islandske interesser på, og i 1874 fikk Island et begrenset selvstyre i innenrikssaker.

Fødselsdagen hans, 17. juni, er Islands nasjonaldag.

Jón Sigurðsson blir ofte omtalt som president, siden han var preces i det islandske litterære selskapet (Hið íslenzka bókmenntafélag) i en årrekke. Han er avbildet på den islandske 500 krónur-seddelen, og han er blitt hedret med frimerke på hundreårsdagen for fødsel og død, og på 150-årsdagen for fødselen, samt ved opprettelsen av den islandske republikken (på den 133. fødselsdagen hans).

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]