Olav Håkonsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Olav IV
Konge av Danmark og Norge
Olav Håkonsson
Regjeringstid Danmark: 13761387
Norge: 13801387
Født 1370
Død 3. august 1387 (16 år)
Falsterbohus
Begravet Sorø klosterkirke
Foreldre Håkon VI Magnusson og
Margrete I
Ektefelle Ingen
Barn Ingen
Olav slik han fremstilles på KronborgtapeteneKronborg slott fra slutten av 1500-tallet

Olav IV Håkonsson (født i julen 1370, død 3. august 1387Falsterbohus) var konge av Norge fra 1380 til 87. Han var konge av Danmark fra 1376 til 87 som Oluf 2.

Olav var sønn av dronning Margrete Valdemarsdotter og kong Håkon VI Magnusson. Da kong Valdemar Atterdag døde, var bare Margrete tilbake av de seks barna han hadde fått. Valdemar hadde lovet at kongen av Sverige, Albrekt av Mecklenburg, skulle få utpeke sin sønn til konge av Danmark. Etter Valdemars død satte imidlertid det danske riksrådet seg imot en slik løsning. Valget falt i stedet på Olav, sønn av Margrete. Siden han bare var rundt fem år gammel, ble Margrete formynder for ham.

I 1380 døde kong Håkon VI av Norge, og Olav overtok tronen. Margrete innledet etter hvert samtaler med svenske stormenn for å få Olav også som svensk konge. Planene til Margrete ble dog ikke gjennomført i denne omgang.

Død på Falsterbohus[rediger | rediger kilde]

Sensommeren 1387 utåndet Olav i armene på sin kammermester Folmer Jakobsen Lunge, kun seksten år gammel på Falsterbohus. Hans mor Margrete, som befant seg i det nærliggende Ystad, arvet tronen, men den dynastiske personalunionen mellom de tre nordiske landene døde egentlig ut med Olav. Liket ble balsamert og utstillet i Falstero kirke med utildekket ansikt.

Siden ble det gravlagt i Sorø klosterkirkeSjælland, hvor også hans bestefar lå, innvollene gikk til Lund domkirke. På en senmiddelalderlig gravsten av gotlandsk sandsten montert i korets østvegg i klosterkirken, ses den norske løve hengende fra et bånd med gotiske minuskler. Her leses: Hic iacet olavs filivs Margarete regine qve ex hacqvinno rege norvegie genvit (Her hviler Olav, dronning Margretes sønn, som hun avlet med kong Håkon av Norge). Stenen ble etter 1857 tatt opp fra gulvet i koret og plassert her. Over graven ble det plassert en ny, moderne sten, også denne med en lignende inskripsjon på latin og det norske kongevåpen.[1]

Olav ble ikke gift og etterlot seg ingen barn. I 1402 dukket det opp en mann i Preussen som utgav seg for å være Olav. Dronning Margrete forlangte ham utlevert og fikk ham til å tilstå bedrageriet. Han ble brent på Skånemarkedet.[2]

Olav er en av de mer ukjente kongene i nordisk historie, til tross for han spilte en stor rolle ved å ha arvet samtlige tre nordiske kongedømmer og dermed passivt ha skapt den nordiske unionen. Som person er det lite som er kjent om ham, men han ble heller ikke gammel og det har blitt spekulert i om det lå politiske motiver bak hans plutselige død.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kryger, Karin: Danske kongegrave II, Museum Tusculanums Forlag, 2014
  2. ^ Siv Randi Palm: Norske prinsesser (s. 62), forlaget Pantagruel, Oslo 2008, ISBN 978-82-7900-322-9


Forgjenger:
 Valdemar IV 
Konge av Danmark
Etterfølger:
 Margrete 
Forgjenger:
 Håkon VI Magnusson 
Konge av Norge

Stamtavle[rediger | rediger kilde]

Olav Håkonsson – stamtavle i tre generasjoner
Olav Håkonsson Far:
Håkon VI Magnusson
Farfar:
Magnus VII
Farfars far:
Erik Magnusson, hertug
Farfars mor:
Ingebjørg Håkonsdatter
Farmor:
Blanka av Namur
Farmors far:
Jean av Namur
Farmors mor:
Marie av Artois
Mor:
Margrete I
Morfar:
Valdemar IV Atterdag av Danmark
Morfars far:
Kristoffer II av Danmark
Morfars mor:
Eufemia av Pommern-Wolgast
Mormor:
Helvig av Slesvig
Mormors far:
Erik II av Schleswig
Mormors mor:
Adelheid av Holstein