Alexandra av Storbritannia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alexandra av Storbritannia

Alexandra (født 1. desember 1844, død 20. november 1925) var prinsesse av Danmark, og dronning av Storbritannia. Hun var datter av kong Christian IX av Danmark og dronning Louise.

Hun giftet seg i 10. mars 1862 med prins Albert Edvard, fyrsten av Wales, på Windsor slott.

De fikk seks barn:

Før Edvard overtok tronen, hadde hun i en del år ivaretatt representasjons- og velgjørenhetsoppgaver. Blant annet stiftet hun et fond til bekjempelse av arbeidsledighet og arbeidet for å forbedre sykehusvesenet. Svigermoren, dronning Victoria, var ikke glad for de politiske problemene som fulgte da Bertie ble gift med en dansk prinsesse. Alexandra agiterte for britisk intervensjon på dansk side under krigen mellom Danmark og Tyskland i 1864, og i 1890 sendte hun et langt memorandum til lord Rosebery i forbindelse med skiftet, der Storbritannia ga Helgoland til Tyskland i bytte mot kolonien Zanzibar. Alexandra fikk mye ros for sin henvendelse, men den fikk ingen praktisk betydning.[1] Dronning Victoria skrev: «Hva kunne være mer smertelig for vår familie enn de politiske vanskelighetene vi ble satt i, under krigene med Danmark?» Den tyskættede dronningen ønsket ingen dansk seier.[2]

Alexandra ble tunghørt med alderen. Hun tilbrakte en stor del av sin enketid i Danmark, dels hos familien på Fredensborg slott, dels på Hvidøre slott, som hun kjøpte sammen med sin søster, enkekeiserinne Dagmar av Russland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carl-Erik Grimstad: Dronning Mauds arv (s. 177), forlaget Aschehoug, Oslo 2010, ISBN 978-82-03-29131-9
  2. ^ Carl-Erik Grimstad: Dronning Mauds arv (s. 311)