Albert av Sachsen-Coburg-Gotha

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Albert von Sachsen-Coburg-Gotha
Albert von Sachsen-Coburg-Gotha

Prins Franz August Carl Albert Emmanuel av Sachsen-Coburg-Gotha (født 26. august 1819 på Schloss Rosenau ved Coburg i Tyskland, død 14. desember 1861Windsor Castle i Berkshire i England) var gift med dronning Victoria av Storbritannia.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Albert var sønn av hertug Ernst I av Sachsen-Coburg-Gotha og Louise av Gotha. Etter at hans foreldre ble skilt, ble Albert av sine bestemødre sterkt religiøst oppdratt og evangelisk konfirmert. Hans lærer var fra 1823 hertugelig råd Christoph Florschütz. Albert foretok dannelsesreiser til Berlin, Dresden, Wien, Paris og London. Ved kong Leopolds hoff i Belgia lærte han det konstitusjonelle monarki å kjenne. Han studerte komposisjon, sang og orgel i Italia, og avsluttet et åndsvitenskapelig studium ved universitetet i Bonn.

Etter at familien hadde arrangert kontakten, forlovet han seg med sin da 20 år gamle kusine, dronning Victoria av Storbritannia, den 8. desember 1839. De giftet seg den 10. februar 1840 i London. Albert studerte britisk rett og statsrett, og ble sin kones viktigste rådgiver og sekretær, og han skrev også hennes taler. I 1857 ble han utnevnt til prinsgemal (eng. Prince Consort). Han tok også på seg en rekke sosiale oppgaver. I 1850 ble han president for den kongelige kommisjon som forberedte Verdensutstillingen i 1851 og foresto oppførelsen av utstillingsbygningen Krystallpalasset i Hyde Park etter tegninger av gartneren Joseph Paxton. I 1847 valgte Cambridge-universitetet ham til kansler. Englands første forsøk på bygging av arbeiderboliger var også hans fortjeneste.

Hans lidenskaper var komposisjon, landbruksvitenskap og havearkitektur.

Prins Albert døde bare 42 år gammel. Han er begravet i mausoleet i Windsor Castle.

Victoria elsket sin mann meget høyt og bar etter hans død sørgeklær resten av livet.

Royal Albert Hall er oppkalt etter prinsgemal Albert, og Victoria and Albert Museum er oppkalt etter ham og hans ektefelle, dronning Victoria. Begge disse minnesmerkene over ham ble reist på det store arealet syd for Hyde Park i South Kensington som ble innkjøpt til offentlig bruk for det store overskuddet som Verdensutstillingen hadde innbrakt. Her ble også the Natural History Museum, the Royal College of Art og the Royal College of Music reist.

Barn[rediger | rediger kilde]

Albert hadde med sin kone Victoria ni barn

  1. Victoria Adelheid («Vicky») (født 21. november 1840, død 5. august 1901), dronning av Preussen og keiserinne av Tyskland, gift med keiser og konge Fredrik III.
  2. Albert Edward («Bertie») (født 9. november 1841, død 6. mai 1910), fyrste av Wales, konge av Storbritannia
  3. Alice Mathilde (født 25. april 1843 – død 14. desember 1878), storhertuginne av Hessen og ved Rhinen, gift med storthertug Ludwig IV av Hessen
  4. Alfred Ernst (født 6. august 1844 – død 30. juli 1900), hertug av Edinburgh og av Sachsen-Coburg-Gotha
  5. Helena Augusta («Lenchen») (født 25. mai 1846, død 9. juni 1923), gift med Christian av Schleswig-Holstein
  6. Louise Caroline (født 18. mars 1848, død 3. desember 1939), gift med hertug John Campbell av Argyll
  7. Arthur Vilhelm (født 1. mai 1850, død 16. januar 1942), hertug av Connaught
  8. Leopold Georg (født 7. april 1853, død 28. mars 1884), hertug av Albany
  9. Beatrice Maria (født 14. april 1857, død 26. oktober 1944), gift med Heinrich av Battenberg

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]