Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ordenstegn for Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden.
Ordenstegn for Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden
Ordenskjedet for Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden

Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden (gresk: Βασιλικόν οικογενειακόν τάγμα των Αγίων Γεωργίου και Κωνσταντίνου, Basilikon oikogeneiakon tagma ton Agion Georgiou kai Konstantinou) er en gresk orden. Den ble innstiftet i 1936 av kong Georg II av Hellas som en kongelig husorden, inndelt i en militær og en sivil avdeling. Ordenen er oppkalt etter helgenene Sankt Georg og Sankt Konstantin, som også har gitt navn til greske konger. Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden var forbeholdt menn. Sankta Olgas og Sankta Sofias orden var den tilsvarende husorden for kvinner. Så lenge Hellas var et monarki, inngikk Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden i det greske ordensvesenet og rangerte etter Frelserens orden. Etter monarkiets fall i hellas er ordenen nå en dynastisk orden, som tildeles av overhodet for det greske kongehuset.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden er inndelt i seks grader:

  • Kjede
  • 1. klasse
  • 2. klasse
  • 3. klasse
  • 4. klasse
  • 5. klasse

Insignier[rediger | rediger kilde]

Ordenstegnet for Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden er et rødkantet, hvitt latinsk kors i med utbøyde armer. Korset er i gull, bortsett fra for 5. klasse der ordenstegnet er i sølv. Midtmedaljongen bærer bilde av Sankt Georg og Sankt Konstantin med et kors og er omgitt av en rød bord med innskriften «IΣХYΣ МОY Н АГАПН ТОY ΛАОY» («folkets kjærlighet, min styrke»). På baksiden prydes midtmedaljongen av det kongelige våpenskjold. Korset er opphengt i ordensbåndet i en kongelig krone. Ordensstjernen er utformet på samme måte som ordenstegnet, men har ikke kongelig krone. Ordenskjedet er forgylt og består av ledd utformet som løver, sammen med de kongelige monogrammene for Georg I og Konstantin I. Det sentrale leddet, der ordenstegnet er opphengt, er en bysantinsk dobbelthodet ørn. Ordensbåndet er blått, med røde og hvite streker langs kantene.

Ved tildeling i den militære avdeling bærer ordenstegnene korslagte sverd.

Tildeling[rediger | rediger kilde]

Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden ble tildelt av de greske kongene. Øverste grad ble kun gitt til mannlige medlemmer av Hellas' og andre lands fyrstelige familier. Ikke-kongelige ble tildelt ordenenes lavere grader, som belønning for særlige fortjenester av kongehuset eller som tegn på kongens gunst.

Norske innehavere[rediger | rediger kilde]

Kong Olav var innehaver av 1. klasse, tilsvarende storkors, av Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • (da) Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966.
  • (en) Dimitris Giannogolou: «Greece», i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s 629–630.