Halvor Hansson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Halvor Hansson (født 1886, død 1956) var en norsk offiser.

Politisk aktivitet i mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Hansson var blitt kjent med Vidkun Quisling under studietiden ved den militære høyskole. De delte kontor i mange år og ble godt kjent, og på starten av 1930-tallet var Hansson med i kretsen rundt Quisling og Nordisk Folkereisning.[1] Hansson ble imidlertid aldri med i Quislings parti Nasjonal Samling, på tross av at kona og én av sønnene var NS-medlemmer.[2]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under felttoget i Norge i 1940 ble han ble utnevnt til oberst og generalstabssjef den 4. mai 1940. Hansson satt, sammen med med andre norske offiserer, i tysk fangenskap fra 1941 til 1945.

Etter krigen var Hansson sjef for Forsvarsstaben fra 1. juni 1946 inntil han ble frabeordret ved kongelig resolusjon av 19. juli 1946. Han hadde da fungert som midlertidig sjef etter at Ruge hadde fått innvilget avskjed den 8. september 1945.[3] Hanson fortsatte deretter som Generalkrigskommissær med grad Generalmajor.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

For innsatsen under krigen ble Hansson tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren.[4][5]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dahl, Hans Fredrik (1991). Vidkun Quisling : En fører blir til. Aschehoug. s. 144. ISBN 8257409049. 
  2. ^ Hansson, Bjørn I. (22. april 1998). «General Hansson valgte aldri NS». Dagbladet. Besøkt 11. mai 2014. 
  3. ^ Lindeland, Torkel (1999). Forsvarets øverste ledelse 1945-1961. Oslo: Institutt for forsvarsstudier. 
  4. ^ Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Dreyer 1995, s. 201.
  5. ^ «General Hansson 70 år», VG, 4. juni 1956, s. 2.
personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)