Ingrid Semmingsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ingrid Elisabeth Semmingsen (født 29. mars 1910 i Hamar, død 30. mai 1995) var en norsk historiker og grunnleggeren av forskning på emigrasjonsbølgen til Amerika.

Hun ble dr.philos. i 1951, og ble utnevnt til professor i amerikansk historie ved Universitetet i Oslo 1963 og senere professor i historie fra 1968 til 1978. Hun var Norges første kvinne med fullt professorat, og den første som hadde tatt doktorgraden. Hun var tredje varamedlem av Nobelkomiteen 1. januar 195231. desember 1972.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1941 og 1950 Veien mot vest (2 bd. dr.avh.)
  • 1946 En verdensmakt blir til. De forente staters historie
  • 1954 Standssamfunnets oppløsning i Norge Tittelen var ikke valgt av henne selv, siden en i juridisk forstand ikke hadde et klassisk standssamfunn i Norge. Standssamfunn ble forklart som et rent sosiologisk begrep. Perpektivet med overgang fra stands- til klassesamfunn har senere blitt videreutviklet av bla. Tore Pryser.
  • 1958 Amerikabrev
  • 1960 Husmannsminner
  • 1975 Drøm og dåd. Utvandringen til Amerika

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)