Ingrid Semmingsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ingrid Elisabeth Semmingsen (født 29. mars 1910 i Hamar, død 30. mai 1995) var en norsk historiker og grunnleggeren av forskning på emigrasjonsbølgen til Amerika.

Hun ble dr.philos. i 1951, og ble utnevnt til professor i amerikansk historie ved Universitetet i Oslo 1963 og senere professor i historie fra 1968 til 1978. Hun var Norges første kvinnelige professor i historie, og den første som hadde tatt doktorgraden. Hun var tredje varamedlem av Nobelkomiteen 1. januar 195231. desember 1972.

Ingrid Semmingsen arbeidet med innsamling av husmannsminner på Norsk Folkemuseum i årene 1954-1961.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sogner, Sølvi: Ingrid Semmingsen på Norsk Folkemuseum. I: Forskning og fornyelse (By og bygd nr. 45). Oslo 2013.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1941 og 1950 Veien mot vest (2 bd. dr.avh.)
  • 1946 En verdensmakt blir til. De forente staters historie
  • 1954 Standssamfunnets oppløsning i Norge Tittelen var ikke valgt av henne selv, siden en i juridisk forstand ikke hadde et klassisk standssamfunn i Norge. Standssamfunn ble forklart som et rent sosiologisk begrep. Perpektivet med overgang fra stands- til klassesamfunn har senere blitt videreutviklet av bla. Tore Pryser.
  • 1958 Amerikabrev
  • 1960 Husmannsminner
  • 1975 Drøm og dåd. Utvandringen til Amerika

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)