Adolph Tidemand
| Adolph Tidemand | |||
|---|---|---|---|
Selvportrett 1838
|
|||
| Født | 14. august 1814 Mandal |
||
| Død | 8. august 1876 (61 år) Christiania |
||
| Nasjonalitet |  Norsk |
||
| Felt | Maleri | ||
| Utdannelse | Det kongelige danske kunstakademi Kunstakademiet i Düsseldorf |
||
| Periode | Nasjonalromantikken | ||
| Kjente verk | Brudeferd i Hardanger (1848) Haugianerne (1852) Parti fra Oslo Strandgade (1852) Den sårede bjørnejeger (1856) |
||
Adolph Tidemand (født 14. august 1814 i Mandal, død 8. august 1876 i Christiania) var en norsk maler. Flere av hans verk regnes for å være blant de mest kjente fra norsk nasjonalromantikk på 1840- og 1850-tallet. I særklasse står «Brudeferden i Hardanger» (1848) som han laget sammen med Hans Fredrik Gude. Verdt å nevne er også Haugianerne (1852).
Innhold |
[rediger] Biografi
Adolph Tidemand vokste opp i Mandal som sønn av tollinspektør og stortingsrepresentant Christen Tidemand og Johanne Henriette Haste, født i København. Han fikk privat tegneundervisning i hjembyen, og hans talent ble oppmuntret. På grunn av familietilknytningen valgte han bort den vanligste utdanningsveien på Tegneskolen i Christiania, og studerte i København i årene 1832-37. Etter først å ha blitt avvist på Det kongelige danske kunstakademi og opptatt på en privat tegneskole, var han elev ved akademiet fra 1833. Både i 1835 og 1836 fikk han utmerkelser ved akademiets utstillinger.
Fra 1837-1841 fortsatte han studiene ved kunstakademiet i Düsseldorf, som på den tiden hadde stor tilstrømning fra flere land. Her malte han Hjemvendte fiskere ved den sjællandske kyst (1838) – som på Fearnley og andres initiativ ble innkjøpt av kunstforeningen i Christiania. Maleriet Gustav Vasa taler til dalalmuen i Mora kirke (1841), ble solgt til en tysk kunstforening, og vakte begeistring da det noen tid senere ble stilt ut i Christiania.
Høsten 1841 gjennomførte han en studiereise til Italia sammen med broren Emil. Fra reisen kjennes blant annet bildet Napolitansk fisker (1842). Han foretok flere studiereiser i Norge i perioden 1842-45; til Østerdalen, Gudbrandsdalen, Sogn, Hardanger og Telemark. Flere kjente bilder skriver seg fra disse reisene: Eventyrfortellersken (1844), Søndagskveld i en hardangersk røkstue (1843), Gudstjeneste i en norsk landsens kirke (1845).
Han giftet seg i 1845 med barndomsvenninnen Claudine Marie Bergitte Jæger (1817–1887). Paret bosatte seg i Düsseldorf i 1845. Fra den første tiden her skriver seg Haugianerne (1848 og senere).
I 1848 hadde Tidemand og den 11 år yngre Hans Gude fått bestilling fra Christiania Theater om tablåer. Brudeferd i Hardanger er et slikt, og det ble urframført våren 1849 til tekst av Andreas Munch og musikk av Halvdan Kjerulf.
1850-årene ble gode arbeidsår for Tidemand, med mange bestillinger og flere korte studiereiser. Utgangspunktet var fremdeles Düsseldorf. Motivene var preget av nasjonalromantikken, med sentimentale og dramatiske motiv.
1860- og 70-årene ble preget av nye strømninger i kunsten, men også av æresbevisninger. Han stilte ut i æreskategorien på Verdensutstillingen i Paris 1867, ble i 1869 honorær professor ved akademiet i Düsseldorf. Da sønnen Adolph jr. døde i 1874, 28 år gammel, gikk det sterkt inn på foreldrene, og Adolph Tidemand selv døde i Christiania i 1876.
Nevøen Adolph Claudius Tidemand var også kunstmaler, utdannet i Düsseldorf som sin onkel, og hadde en signatur som kunne endres. Bilder av denne, mer ukjente nevøen er på begynnelsen av 1900-tallet solgt for å være malt av den eldre Adolph Tidemand.[1]
[rediger] Verk (utvalg)
- 1841 – Gustav Vasa taler til dalkarlene i Mora kirke
- 1844 – Eventyrfortellersken
- 1845 – Søndagskveld i en røykstue i Hardanger
- 1846 – Norsk juleskikk
- 1848 – Brudeferd i Hardanger (sammen med Hans Gude)
- 1848 – Signe Halvorsdatter Valle i Sætersdalen
- 1848 – Haugianerne (også malt 1852)
- 1849 – De ensomme gamle (også kjent som Husandakt)
- 1849 – Ingeborg Andersdatter Gulsvik, Flå, som brud
- 1851 – Aften på Krøderen (sammen med Hans Gude)
- 1852 – serien Bondeliv i Oscarshall
- 1853 – Likferd på Sognefjorden (sammen med Hans Gude)
- 1854 – Den foreldreløse
- 1859 – Fiskere i havsnød (sammen med Hans Gude)
- 1865 – Bestefaderens erindringer
- 1865 – Bestemors brudekrone
- 1865 – Fanatikerne
- 1874 – Syneve
- 1874 – Nød
[rediger] Referanser
- ^ Stephan Tschudi-Madsen: Den ukjente Tidemand. Blad av forfalskningens historie. Oslo 1963.
[rediger] Litteratur
 |
Commons: Kategori:Adolph Tidemand – bilder, video eller lyd |
- (1991). Adolph Tidemand og hans tid. uten stedsangivelse.
- (1981). Norsk Malerkunst, Hovedlinjen gjennom 200år. Oslo. ISBN 82-02-04898-2.
- (1878). Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker, et Bidrag til den norske Kunsts Historie, Tidemands Ungdomsliv (1814-1850), bind 1. uten stedsangivelse.
- (1879). Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker, et Bidrag til den norske Kunsts Historie, Tidemand og den nordiske Kunstskole i Düsseldorf (1850-1876), bind 2. uten stedsangivelse.
- (2005). Én by – fem kunstnere. uten stedsangivelse.
- (2004). På Adolph Tidemands tid : for barn og unge. uten stedsangivelse.
- (1981). «Maleriet 1814-1870, fra klassisime til tidlig realisme». I: Norges kunsthistorie, bind 4, s. 126-292. Oslo. ISBN 82-05-12268-7.
- (1981). Adolph Tidemand og folk han møtte, studiar frå reisene i norske dalføre, akvarellar, målarstykke og teikningar. uten stedsangivelse. ISBN 82-00-05712-7.
- (1854). Norske Folkelivsbilleder / efter Malerier og Tegninger af Adolf Tidemand, ledsagede med oplysende Text. uten stedsangivelse. (Bind 2 i NBdigital)
