Elektrosvak vekselvirkning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Elektrosvak vekselvirkning er en fysikalsk teori som forener elektromagnetismen med den svake kjernekraften i en beskrivelse. Selv om disse to kreftene synes svært forskjellige ved de lave energiene som finners i hverdagen, så modellerer teorien dem som to ulike aspekter av samme kraft. Over den kombinerte energien rundt 100 GeV, går de sammen til en eneste elektrosvak kraft. I et tilstrekkelig varmt miljø (ca. 1 015 K), forenes begge disse kreftene til en kombinert elektrosvak kraft.

Den elektrosvake vekselvirkningen ble første gang beskrevet matematisk av Sheldon Glashow, Steven Weinberg og Abdus Salam på 1960-tallet, en innsats de fikk Nobelprisen i fysikk for i 1979.[1][2] Det forekommer også at teorien for elektrosvak vekselvirkning benevnes «GWS-teorien» etter disse tre fysikerne. I dag er den elektrosvake vekselvirkningen en viktig del av partikkelfysikkens standardmodell

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sander Bais (2005), The Equations. Icons of knowledge ISBN 0-674-01967-9 s 84
  2. ^ The Nobel Prize in Physics 1979. The Nobel Foundation. Besøkt 16. desember 2008.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • David Griffiths; "Introduction to Elementary Particles", Wiley-VCH, Weinheim, 2. opplag. (2008). ISBN 978-3-527-40601-2
  • B.R. Martin, G. Shaw; "Particle physics", John Wiley & Sons, Chichester (England) 2. opplag. (1997). ISBN 0-471-92358-3