Max Planck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Max Planck
Max Planck
Født 23. april 1858
Kiel
Død 4. oktober 1947 (89 år)
Göttingen, Niedersachsen, Tyskland
Yrke universitetsprofessor
Geheimeråd
fysiker
Nasjonalitet Tysk
Religion Luthersk[1]
Institusjoner Universitetet i Kiel
Universitetet i Berlin
University of Göttingen
Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft
Alma mater Ludwig-Maximilians-Universität München
Fagfelt Fysikk
Akademisk veileder Alexander von Brill
Doktorgrads-
studenter
Gustav Ludwig Hertz
Max von Laue
Max Abraham
Walther Bothe
Kjent for Plancks konstant
Plancks postulat
Plancks strålingslov
Priser og utmerkelser Nobelprisen i fysikk (1918)

Han er far til Erwin Planck, som ble henrettet av Gestapo i 1945 for sin deltakelse i 20. juli-attentatet.
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1918

Max Karl Ernst Ludwig Planck (født 23. april 1858 Kiel, død 4. oktober 1947 i Göttingen) var en tysk fysiker. Han regnes som grunnleggeren av kvantefysikken.

Planck kom fra en akademisk familie. Både hans bestefar og oldefar hadde vært professorer i teologi ved Universitetet i Göttingen. Hans far var professor i jus i Kiel. Han begynte å studere fysikk ved Universitetet i München da han var 16 år gammel. Han mottok der sin doktorgrad fem år senere med en avhanding om termodynamikkens andre hovedsetning. Dette resultete i at han fikk en undervisningsstilling som han beholdt frem til 1885 da han ble utnevnt til et professorat i Kiel. Der ble han i fire år til han ble ansatt ved Universitetet i Berlin i stillingen etter Gustav Kirchhoff.

I de følgende årene ble han meget opptatt med å utforske egenskapene ved varmestrålingen fra sorte legemer. I 1900 fant han en helt ny lov for energispekteret til denne strålingen som i dag kalles for Plancks strålingslov. Her hadde han vært nødt til å innføre en ny, fundamental konstant som han kalte for virkningskvantet. Denne Plancks konstant inngår nå i alle kvantemekaniske beregninger. Som et sekundært resultat innførte han begrepet Planck-tid som er den minste tidsenhet som gir mening.

Selv om hans formel for energispekteret for den sorte strålingen var i overensstemmelse med alle målinger og observasjoner, ble den likevel de første årene ganske kjølig mottatt. Den som viste størst interesse, var Albert Einstein som brukte den til å vise at strålingen besto av fotoner. Planck selv var i mange år ganske skeptisk til utviklingen av kvantefysikken, og ga ingen videre bidrag. Derimot var han en av de aller første som tok interessse i Einstein spesielle relativitetsteori da den ble lansert i 1905, og han bidro til å gjøre den kjent.

I 1913 ble han rektor ved Humboldt-Universität zu Berlin. Han fikk Nobelprisen i fysikk i 1918 for oppdagelsen av energikvantet som senere resulterte i etableringen av moderne kvantemekanikk. Fra 1930 til 1937 var Planck leder for Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft zur Förderung der Wissenschaften (KWG).

Familie[rediger | rediger kilde]

I mars 1887 giftet Planck seg med Marie Merck (1861–1909), som var søster til en av hans skolekamerater. De var bosatt i Kiel og fikk etterhvert fire barn: Karl (1888–1916), tvillingene Emma (1889–1919) og Grete (1889–1917) og Erwin (1893–1945). Siden flyttet de til en villa i Berlin-Grunewald, med adressen Wangenheimstrasse 21. Her møttes velkjente vitenskapsfolk som Lise Meitner, Otto Hahn og Albert Einstein. Teologen Adolf von Harnack bodde i nabolaget og ble en nær venn.

Etter år med lykkelig familieliv slo katastrofen ned. I juli 1909 døde Marie, muligvis av tuberkulose. I mars 1911 giftet Planck seg igjen med Marga von Hoesslin (1882–1948), og i desember samme år ble deres sønn Hermann født. Men i første verdenskrig ble eldstesønnen Karl drept ved Verdun, mens Erwin satt i fangenskap hos franskmennene. Grete døde i barselseng i 1917. Tvillingsøsteren Emma dro for å ta seg av den nyfødte, og giftet seg senere med sin søsters enkemann. To år senere døde også hun i en fødsel. Begge spedbarn overlevde og ble oppkalt etter sine mødre.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I 1944 mistet Planck alt – sitt hjem og et helt livs vitenskapelig arbeid – i et bombeangrep. Han hadde prøvd å redde jødiske forskere fra nazi-myndighetenes grusomheter. I stedet ble hans gjenlevende sønn Erwin, som stod ham nær, arrestert og dømt til døden. På tross av at han ba om benådning i et brev han skrev direkte til Hitler, ble sønnen henrettet ved hengning 23. januar 1945 for medvirkning til 20. juli-attentatet mot Hitler.[2]

Max-Planck-Gesellschaft[rediger | rediger kilde]

Etter Plancks død 4. oktober 1947 ble KWG omdøpt til Max-Planck-Gesellschaft zur Förderung der Wissenschaften (MPG).

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The dilemmas of an upright man: Max Planck and the fortunes of German science. J. L. Heilbron. Harvard University Press, 2000. ISBN 0674004396. p.183.
  2. ^ Bill Bryson: En kort historie om nesten alt, forlaget Gyldendal, Oslo 2005, ISBN 82-05-33391-2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Max Planck – bilder, video eller lyd