Gravitasjonsbølge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Todimensjonal framstilling av gravitasjonsbølger som dannes av to nøytronstjerner som kretser rundt hverandre.

Gravitasjonsbølger er antatte fenomener i fysikken. Gravitasjonsbølger er ifølge den generelle relativitetsteorien energi som forplanter seg utover fra en kilde i en bølgeform med lysets hastighet. Gravitasjonsbølger kan også forklares som fluktuasjoner i den firedimensjonale romtidens krumning. Dette skyldes masse i universet, f.eks. galakser, stjerner og planeter.

Gravitasjonsbølger ble forutsett av Einstein i relativitetsteorien i 1916,[1] og det første eksperimentelle bevis på gravitasjonsbølgers eksistens ble funnet av Joseph Hooton Taylor jr. og Russell Alan Hulse i 1974 da de oppdaget den første binære pulsaren. Pulsarer er raske roterende nøytronstjerner som sender ut korte regelmessige pulser av radiostråling. Uregelmessigheten i pulsene fra pulsaren PSR 1913+16 fikk dem til å dra konklusjonen om at denne pulsaren hadde en ledsager i form av en annen nøytronstjerne som svevde rundt i en tett bane. De to stjernenes sammenlagte sterke gravitasjonsfelt påvirker frekvensen på radiopulsene som sendes ut, og Taylor og Hulse kunne vise at stjernene roterte mye raskere nær hverandre. Det ble foreslått at dette kom av at stjernene taper energi når de sender ut gravitasjonsbølger. De to ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1993.

Et eksempel[rediger | rediger kilde]

Dersom man bruker sola som eksempel og fjerner denne, hva vil da skje med planetene i baner rundt? Ifølge Newton ville planetene øyeblikkelig gå ut langs en tangent av banen. Dette strider mot at ingenting kan gå fortere enn lyset i vakuum. Einstein mente derimot at planetene ville gå ut av banene sine etter de minuttene som tilsvarte avstanden mellom sola og jorda i forhold til lyshastigheten, dvs gravitasjonsbølgene ville bevege seg like fort som lyset.

Bølgene forklares som en forstyrrelse i rommet. Akkurat som man løfter en ball som ligger i overflaten av vann, brer det seg bølger ut fra punktet der hvor ballen lå. Det er det samme som skjer dersom sola plutselig skulle bli borte, en massiv stjerne eksploderer som en supernova eller hvis sorte hull kolliderer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Detection of Gravitational Waves using LIGO – Barry C. Barish, California Institute of Technology

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]