Richard E. Taylor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Richard Edward Taylor
Født 2. november 1929 (85 år)
Medicine Hat, Alberta
Yrke fysiker
Institusjoner SLAC
LBL
École Normale Supérieure
Alma mater Stanford
University of Alberta
Fagfelt Partikkelfysikk
Akademisk veileder Robert F. Mozley
Priser og utmerkelser Nobelprisen i fysikk (1990)
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1990

Richard E. Taylor (født 2. november 1929 i Medicine Hat, Alberta) er en canadisk fysiker.

Taylor mottok Nobelprisen i fysikk i 1990, sammen med amerikanerne Jerome I. Friedman og Henry Way Kendall, for deres banebrytende undersøkelser om sterkt uelastisk spredning av elektroner mot protoner og bundne nøytroner, som spilte en avgjørende rolle i utviklingen av kvarkmodellen innen partikkelfysikken.

Forkningen som førte til Nobelprisen ble i fellesskap utført ved Stanford Linear Accelerator Center (SLAC) ved Stanford i California. I en rekke eksperimenter mellom 1967 og 1973 brukte de partikkelakseleratorer for å rette en stråle av elektroner med høy energi mot protoner og nøytroner. De fant at den måten elektronene spredtes ved kollisjonene indikerte at både protoner og nøytroner består av små elektrisk ladede partikler. Etterhvert ble det klart at disse partiklene motsvarte kvarkene som hadde blitt foreslått av Murray Gell-Mann og George Zweig i 1964.

Taylor tok doktorgrad ved Stanford University i 1962, og frem til 1968 inngikk han i forskerlaget ved Stanford Linear Accelerator Center. Han ble professor ved Stanford i 1970.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]