Melvin Schwartz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Melvin Schwartz
Født 2. november 1932
New York City, New York
Død 28. august 2006 (73 år)
Twin Falls, Idaho
Yrke fysiker
Nasjonalitet Amerikansk
Institusjoner Brookhaven National Laboratory
Stanford University
Columbia University
Alma mater Columbia University
Fagfelt Partikkelfysikk
Kjent for Nøytrinoer
Priser og utmerkelser Nobelprisen i fysikk (1988)
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1988

Melvin Schwartz (født 2. november 1932 i New York City, New York, død 28. august 2006 i Twin Falls County, Idaho) var en amerikansk fysiker. Schwartz mottok Nobelprisen i fysikk i 1988 for metoden med nøytrinostråler og påvisningen av leptonenes dobbeltstruktur gjennom oppdagelsen av myonnøytrinoet. Prisen ble delt med Jack Steinberger og Leon M. Lederman

Schwartz voks opp i New York og studerte fysikk ved Columbia University, hvor han tok doktorgrad i 1958. Han var professor ved Stanford University i perioden 1966–83.

På begynnelsen av 1960-tallet utførte Lederman, Schwartz og Steinberger eksperimenter ved Brookhaven National Laboratory hvor de brukte en partikkelakselerator for å generere en stråle av nøytrinoer, partikler som ikke har noen merkbar masse eller elektrisk ladning. Det var kjent at når nøytrinoer traff materie, ble det noen ganger generert elektroner eller elektronlike partikler som kalles myoner. Det var derimot ikke kjent om dette kom av at det fantes ulike typer nøytrinoer. Lederman , Schwartz og Steinberger viste at dette var tilfelle og kalte den tidligere uidentifiserte typen av nøytrinoer som genererte myoner for myonnøytrino.

Denne oppdagelsen ledet til innsikten i at leptonene, den familien av partikler som elektroner og nøytrinoer tilhører, danner «familier» av partikler. Dette er nå en del av standardmodellen som beskriver oppbyggingen og kategoriseringen av elementærpartiklene.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]