Heike Kamerlingh Onnes
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| H. Kamerlingh Onnes | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 21. september 1853 Groningen, Nederland |
||
| Død | 21. februar 1926 (72 år) Leiden, Nederland |
||
| Nasjonalitet | Nederlandsk | ||
| Institusjoner | Universitetet i Leiden Det tekniske universitetet i Delft |
||
| Alma mater | Unicersitetet i Heidelberg Universitetet i Groningen |
||
| Akademisk veileder | Rudolf Adriaan Mees | ||
| Kjent for | Onneseffekten, Superkonduktivitet | ||
 |
| Nobelprisen i fysikk 1913 |
Heike Kamerlingh Onnes (født 21. september 1853, død 21. februar 1926) var en nederlandsk fysiker.
Han ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1913 for sin forskning på ekstremt lave temperaturer (nær det absolutte nullpunkt), en forskning som blant annet førte til produksjonen av flytende helium.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Heike Kamerlingh Onnes – bilder, video eller lyd |
- (en) Nobelprisen i fysikk 1913 hos Nobelprize.org
- (en) Heike Kamerlingh Onnes hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1913
|
||||||||
Denne Nobelprisrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
