Kungliga Vetenskapsakademien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Forsiden av Vetenskapsakademiens Handlingar årgang 1750. «Gubben som gräver» og devisen «för efterkommande» er fortsatt i bruk.

Koordinater: 59°21′59″N 18°3′7″Ø Kungliga Vetenskapsakademien (Det kongelige svenske vitenskapsakademiet) er en frittstående svensk institusjon med formål å fremme vitenskapene og styrke deres innflytelse i samfunnet. Tradisjonelt er akademiet mest oppatt av naturvitenskaper og matematikk.

Akademiet ble grunnlagt i 1739, etter utenlandske forbilder, av seks fremstående vitenskapsmenn og politikere: Jonas Alströmer, Anders Johan von Höpken, Sten Carl Bielke, Carl von Linné, Mårten Triewald og Carl Wilhelm Cederhielm. Deretter ble Anders Celsius og Samuel Klingenstierna medlemmer, mens Nils Reuterholm ble den første som fikk medlemskap ved en egen seremoni. I tråd med Opplysningstidens idealer ble Vetenskapsakademiens Handlingar fra sitt første nummer utgitt i svensk språkdrakt, et brudd på datidens akademiske tradisjon med å benytte latin. Fra 1762 ble det en regel at antallet medlemmer var begrenset. Siden 1973 er grensen satt til 175 medlemmer under 65 års alder.

Medlemmene er inndelt i ti klasser: Matematikk, astronomi og romvitenskap, fysikk, kjemi, geovitenskaper, biologiske vitenskaper, medisinske vitenskaper, tekniske vitenskaper, samfunnsvitenskaper, og en klasse for «humaniora og for framstående fortjeneste om vitenskap».

Siden 1915 har akademiet hatt egen lokaler i Norra Djurgården, Stockholm.

Virksomheten i hovedsak[rediger | rediger kilde]

  • å være et forum hvor forskere møtes på tvers av faggrensene
  • å tilby spesielle forskningsmiljøer
  • å gi støtte til yngre forskere
  • å belønne fremragende innsats innen forskning
  • å formidle internasjonale, vitenskapelige kontakter
  • å være talerør for vitenskapen i samfunnet og å påvirke forskningspolitiske prioriteringer
  • å stimulere interessen for matematikk og naturvitenskap i skolen
  • å spre forskjellig slags vitenskapelig og populærvitenskapelig informasjon

Akademiet deler hvert år ut et stort antall priser. Nobelprisen i fysikk, Nobelprisen i kjemi, Nobelprisen i økonomi, Crafoordprisen er de mest prestisjefylte.

Akademiet ledes av en preses som støttes av tre vise presides. Alle tillitsverv er tidsbegrenset. Sammen med en heltidsansatt, fast sekretær danner akademiets presidium dets ledergruppe. Medlemskap i akademiet forkortes LVA.

Arbeidet med å velge ut nobelprismottakerne skjer i akademiets forskjellige nobelkomiteer.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]