Zeemaneffekten
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Zeemaneffekten er en magnetooptisk effekt, der en deling av en spektrallinje oppstår i et magnetfelt. Den har fått sitt navn etter Pieter Zeeman, som i 1896 beskrev fenomenet for første gang.[1]
Motsvarende effekt av et elektrisk felt kalles Starkeffekten
Referanser [rediger]
- ^ Pieter Zeeman (1897): «The Effect of Magnetisation on the Nature of Light Emitted by a Substance» – Nature, nr. 55, s. 346.
Denne fysikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
