CCD

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Endimensjonal CCD fra en telefaks.

CCD (engelsk: Charge-coupled device) er en type elektronisk halvlederbrikke som benyttes blant annet i digitalkameraer og innen astronomi (fotometri, spektroskopi). CCD består av en integrert krets med rekker av sammenkoblede kondensatorer.

CCD-brikken ble funnet opp i 1969 av Willard Boyle og George E. Smith ved AT&T Bell Labs.

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.


Personlige verktøy
Opprett en bok