CCD

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Endimensjonal CCD fra en telefaks.

CCD (engelsk: Charge-coupled device) er en type elektronisk halvlederbrikke som benyttes blant annet i digitalkameraer og innen astronomi (fotometri, spektroskopi). CCD består av en integrert krets med rekker av sammenkoblede kondensatorer.

CCD-brikken ble funnet opp i 1969 av Willard Boyle og George E. Smith ved AT&T Bell Labs.

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.