CCD

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Endimensjonal CCD fra en telefaks.

CCD (engelsk: Charge-coupled device) er en type elektronisk halvlederbrikke som benyttes blant annet i digitalkameraer og innen astronomi (fotometri, spektroskopi). CCD består av en integrert krets med rekker av sammenkoblede kondensatorer.

CCD-brikken ble funnet opp i 1969 av Willard Boyle og George E. Smith ved AT&T Bell Labs.

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.