Aleksej Abrikosov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aleksej Abrikosov
Født25. juni 1928[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Moskva[5]
Død29. mars 2017[1][6][3][7]Rediger på Wikidata (88 år)
Palo Alto
BeskjeftigelseFysiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor i fysikk- og matematikkvitenskaper (1955)
Utdannet vedfysikkfakultetet ved Moskvas statlige universitet
Det russiske vitenskapsakademi[8]
Doktorgrads-
veileder
Lev Landau
EktefelleSvetlana Bunkova
FarAlexei Abrikosov
NasjonalitetRussland
USA (1999–)
Sovjetunionen
Medlem av
7 oppføringer
National Academy of Sciences (2000–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States)
Det russiske vitenskapsakademi
Sovjetunionens vitenskapsakademi
Det ungarske vitenskapsakademiet
American Academy of Arts and Sciences (1991) (medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow)[9]
American Physical Society (1992) (Fellow of the American Physical Society)[10]
Royal Society (2001–) (utenlandsk medlem av Royal Society)[11]
Utmerkelser
8 oppføringer
Sovjetunionens statspris
Ærestegnets orden
Nobelprisen i fysikk (2003) (sammen med: Vitalij Ginzburg, Anthony James Leggett)[12][13]
Arbeidets røde fanes orden
Fritz London minnepris (1972)[14]
Leninprisen
Landau Gold Medal (1989)
Wolfprisen i fysikk
Arbeidssted
12 oppføringer
Statsuniversitetet i Moskva
N. I. Lobachevsky State University of Nizhny Novgorod
Moskvas institutt for fysikk og teknologi
National University of Science and Technology (verv eller stilling: instituttleder)
P.L. Kapitza Institute for Physical Problems RAS
Landau Institute for Theoretical Physics (19651988)
Institute for High Pressure Physics (19881991)
University of Illinois i Urbana-Champaign
Utah State University
Loughborough University
University of Illinois at Chicago
Bauman Moscow State Technical University
FagfeltTeoretisk fysikk,[15] kondenserte fasers fysikk
Kjent forKondenserte fasers fysikk

Nobelprisen i fysikk
2003
Abrikosov som foreleser i Otaniemi i Finland i 2006.

Aleksej Aleksejevitsj Abrikosov (russisk: Алексей Алексеевич Абрикосов, født 25. juni 1928 i Moskva i Sovjetunionen, død 29. mars 2017 i Palo Alto i California i USA[16][17]) var en russisk-amerikansk[18] fysiker med viktige bidrag innenfor kondensert materiefysikk.

Abrikosov ble tildelt Lenin-prisen i 1966, Fritz Londons minnepris i 1972, og Sovjetunionens stat-pris i 1982. I 1989 mottok han Landau-prisen fra det russiske vitenskapsakademi. To år senere, i 1991, ble Abrikosov tildelt Sony Corporation's John Bardeen Award.

Abrikosov var også medlem av Royal Academy i London, og medlem av American Physical Society, og i 2000 ble han valgt til National Academy of Sciences.[19] Han var en av mottakerne av Nobelprisen i fysikk i 2003 sammen med Vitalij Ginzburg og Anthony James Leggett, for sine teorier om hvordan materie kan oppføre seg ved ekstremt lave temperaturer.[18][20][21]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Utdannelse og tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Aleksej Abrikosov ble født i Moskva i det som da var Sovjetunionen, begge foreldrene hans var fysikere, faren hans var Alexei Ivanovich Abrikosov, og moren hans var Fani Abrikosova. Han ble uteksaminert fra statsuniversitetet i Moskva i 1948. Fra 1948 til 1965 jobbet han hos Instituttet for fysiskproblemer ved Sovjetunionens Vitenskapsakademi, hvor han i 1951 fikk sin doktorgrad for teorien om termisk diffusjon i plasma, og deretter doktorgrad i fysikk og matematikk i 1955 på grunnlag av avhandlingen om kvanteelektrodynamikk ved høye energier.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Fra 1965 til 1988 jobbet han ved Landauinstituttet for teoretisk fysikk ved Sovjetunionens Vitenskapsakademi. Han har vært professor ved statsuniversitetet i Moskva siden 1965. I tillegg holdt han var ansatt ved Instituttet for fysikk og teknologi i Moskva fra 1972 til 1976, og ved Instituttet for stål og legeringer i Moskva fra 1976 til 1991. Han var et fullverdig medlem av Sovjetunionens Vitenskapsakademi fra 1987 til 1991. I 1991 ble han et fullverdig medlem av det russiske vitenskapsakademi.

I to verk som han ga ut i 1952 og 1957 forklarte han hvordan magnetisk fluks kan trenge gjennom en viss klasse superledere. Denne klassen med materialer som er kjent som type-II-superledere.

Siden 1991 har han jobbet ved Argonne National Laboratory i Illinois. Abrikosov er en «fremtredenen vitenskapsmann» hos kondensert materie-teori gruppen ved Argonne National Laboratorys Materials Science Division. Hans nyere forskning har fokusert på opphavet til magnetoresistans, en egenskap funnet i visse materialer hvilket tillater dem å forandre motstanden deres når de er i nærheten av et magnetfelt.[22][23][24][25][26]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Abrikosov fikk Leninprisen i 1966, Fritz London minneprisen i 1972, og Sovjetunionens statspris i 1982. I 1989 fikk han Landau-prisen fra det russiske vitenskapsakademi. To år senere, i 1991 fikk han Sony Corporations John Bardeen Award. Samme året ble han æresmedlem ved American Academy of Arts and Sciences.[27] Han er også medlem ved Royal Acadamy of London, American Physical Society og National Academy of Sciences. I 2003 fikk han Nobelprisen i fysikk sammen med Vitalij Ginzburg og Anthony James Leggett, for sine teorier om hvordan ting kan oppføre seg ved ekstremt lave temperaturer.[18][20][21]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Alexey A. Abrikosov, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alexey-Abrikosov, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Alexej Abrikosow, Munzinger IBA 00000024662, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Alexei Alexejewitsch Abrikossow, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id abrikossow-alexei-alexejewitsch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Argonne Scientist and Nobel Laureate Dies at 88»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Find a Grave, oppført som Alexei Alexeyevich Abrikosov, Find a Grave-ID 177918358, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.amacad.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 5[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 1. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Nobelstiftelsen, «The Nobel Prize in Physics 2003», verkets språk engelsk, besøkt 1. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ iupap.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js20051114001, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  16. ^ http://www.interfax.ru/world/556104
  17. ^ https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/physics/laureates/2003/abrikosov-facts.html
  18. ^ a b c Aleksej Aleksejevitsj Abrikosov. «Alexei A. Abrikosov - Biographical». www.nobelprize.org. Besøkt 5. oktober 2015. 
  19. ^ «Alexei Abrikosov». 19. august 2015. Arkivert fra originalen 19. august 2015. Besøkt 5. oktober 2015. 
  20. ^ a b «Alexei Abrikosov and Superconductivity». www.osti.gov. Besøkt 5. oktober 2015. 
  21. ^ a b Laboratory, Argonne National. «Materials Science Division». www.msd.anl.gov. Arkivert fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 5. oktober 2015. 
  22. ^ (PDF) http://chemistry.anl.gov/MSDReview/Superconductivity/Abrikosov.pdf. Arkivert (PDF) fra originalen 20. juni 2004. 
  23. ^ «R&D Accomplishments Record ACC0078». www.osti.gov. Besøkt 5. oktober 2015. 
  24. ^ «R&D Accomplishments Record ACC0077». www.osti.gov. Besøkt 5. oktober 2015. 
  25. ^ «JETP 1957 paper by Abrikosov - Department of Physics». www.mn.uio.no. Arkivert fra originalen 6. oktober 2015. Besøkt 5. oktober 2015. 
  26. ^ «Argonne scientist wins 2003 Nobel Prize for Physics». 22. februar 2008. Arkivert fra originalen 22. februar 2008. Besøkt 5. oktober 2015. 
  27. ^ «Book of Members, 1780–2010: Chapter A» (PDF). Besøkt 5. oktober 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]