Paul Dirac

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nobelprisen i fysikk 1933

Paul Adrien Maurice Dirac (født i Bristol 8. august 1902, død i Tallahassee 20. oktober 1984) var en britisk fysiker. Etter studier ved Saint John's College i Cambridge ble Dirac lucasiansk professor i matematikk ved Universitetet i Cambridge i 1932. Allerede mens han enda var student, så han for seg en særdeles elegant formalisme, som ga en ny forklaring av hva kvanteteoriens kvantetilstander egentlig er, ved å identifisere dem med vektorer i et Hilbertrom. Denne formalismen gjorde det mulig å forene de to formuleringene av kvantemekanikken som forelå på dette tidspunktet, nemlig Schrödinger og de Broglies bølgemekanikk og Heisenbergs matriseformulering.

Dirac er en av grunnleggerne av den relativistiske kvantemekanikken: Bølgeligningen oppkalt efter Dirac, er den første formulering av kvanteteorien som er i overensstemmelse med relativitetsprinsippet. Med utgangspunkt i sin relativistiske bølgeligning forutsa Dirac eksistensen av positronet, en hypotese som senere blev bekreftet ved antimateriens oppdagelse.

Dirac bidrog også til utarbeidelsen av teorien for de statistiske egenskapene til kvantepartikler med halvtallig spinn, som kalles Fermi-Dirac statistikk. Se under Fermion.

Dirac mottok sammen med Erwin Schrödinger Nobelprisen i fysikk i 1933. Hans bok The Principles of Quantum mechanics (1930) er en av kvanteteoriens mest grunnleggende bøker.