Jerome Isaac Friedman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jerome Isaac Friedman
Født 28. mars 1930
Chicago, Illinois
Nasjonalitet Amerikansk
Institusjoner MIT
Alma mater Chicago
Fagfelt Fysikk
Akademisk veileder Enrico Fermi
Kjent for Eksperimentelle bevis for kvarker
Priser og utmerkelser Nobelprisen i fysikk (1990)
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1990

Jerome Isaac Friedman (født 28. mars 1930 i Chicago, Cook County, Illinois) er en amerikansk fysiker.

Friedman mottok Nobelprisen i fysikk i 1990, sammen med amerikanerne Richard E. Taylor og Henry Way Kendall, for deres banebrytende undersøkelser om sterkt uelastisk spredning av elektroner mot protoner og bundne nøytroner, som spilte en avgjørende rolle i utviklingen av kvarkmodellen innen partikkelfysikken.

Forkningen som førte til Nobelprisen ble i fellesskap utført ved Stanford Linear Accelerator Center (SLAC) ved Stanford i California. I en rekke eksperimenter mellom 1967 og 1973 brukte de partikkelakseleratorer for å rette en stråle av elektroner med høy energi mot protoner og nøytroner. De fant at den måten elektronene spredtes ved kollisjonene indikerte at både protoner og nøytroner består av små elektrisk ladede partikler. Etterhvert ble det klart at disse partiklene motsvarte kvarkene som hadde blitt foreslått av Murray Gell-Mann og George Zweig i 1964.

Friedman tok doktorgrad ved University of Chicago i 1956. Etter å ha undervist ved Stanford University, hvor han møtte Kendall og Taylor, flyttet han til Massachusetts Institute of Technology (MIT) hvor han ble professor i fysikk i 1983

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]