Simon van der Meer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Simon van der Meer
Født 24. november 1925
Haag, Nederland
Død 4. mars 2011 (85 år)
Genève, Sveits
Yrke fysiker
Nasjonalitet Nederlandsk
Fagfelt Fysikk
Kjent for Stokastisk kjøling
Priser og utmerkelser Nobelprisen i fysikk (1984)
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1984

Simon van der Meer (født 24. november 1925 i Haag, død 4. mars 2011 i Genève, Sveits) var en nederlandsk fysiker. Han fikk Nobelprisen i fysikk i 1984 sammen med Carlo Rubbia «for deres avgjørende bidrag til det store prosjektet, som førte til oppdagelsen av feltpartiklene W og Z, formidlere av svak vekselvirkning».

Som et av fire barn ble Simon van der Meer født i og voks opp i Haag, Nederland, i en familie hvor begge foreldrene var lærere. Han ble utdannet ved byens gymnasium hvor han var ferdig i 1943 under Tysklands okkupasjon av Nederland. Han studerte teknisk fysikk ved det tekniske universitetet i Delft hvor han fikk en ingeniørgrad i 1952. Etter å ha jobbet med høyspentutstyr for elektronmikroskopi for Philips Research i Eindhoven noen år begynte han i CERN i 1956. Han ble her til sin avgang i 1990.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]