Positron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Partikkelfysikk
Teorier
Standardmodellen
Kvantemekanikk
Kvantefeltteori (QFT)
Kvanteelektrodynamikk (QED)
Kvantekromodynamikk (QCD)
Den spesielle relativitetsteorien
Vekselvirkning
Sterk kjernekraft
Elektromagnetisme
Svak kjernekraft
Gravitasjon
Fargekraft
Elementærpartikler
Fermioner
Kvarker
Oppkvark
Nedkvark
Særkvark
Sjarmkvark
Bunnkvark
Toppkvark
Leptoner
Elektron
Positron
Nøytrino
Myon
Tau
Bosoner
Gauge-bosoner
Foton
W- og Z-bosoner
Gluon
Graviton
Higgs-boson
Sammensatte partikler
Hadroner
Mesoner
Pion
Baryoner
Proton
Nøytron
Atomkjerner
Atomer
Molekyler
Egenskaper
Energi
Bevegelsesmengde
Elektrisk ladning
Spinn
Paritet
Isospinn
Svakt isospinn
Fargeladning
Kjernefysikk
Atom

Et positron er en elementærpartikkel. Positronet er elektronets antipartikkel, det vil si at den har samme masse som elektronet men har motsatt elektrisk ladning; den er elektronets motsetning. Positronet har en elektrisk ladning på +1 og en rotasjon på 1/2. Når et positivt ladet positron kolliderer med et negativt ladet elektron, blir de tilintetgjort, og resultatet er to gammastråler. Den første fysikeren som oppdaget positroner ved hjelp av elektron-positron-tilintetgjørelse, var Chung-Yao Chao en akademikerstudent på Caltech i 1930, skjønt han publiserte ikke resultatet på den tida.

Positroner kan oppstå ved positronutslipp fra radioaktivt avfall eller ved parproduksjon fra et energifyllt foton.