John Robert Schrieffer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dr. John Robert Schrieffer
Dr. John Robert Schrieffer
Født 31. mai 1931 (83 år)
Oak Park, Cook County, Illinois
Yrke fysiker
Nasjonalitet Amerikansk
Institusjoner University of Pennsylvania
University of California, Santa Barbara
University of Florida
Florida State University
Alma mater MIT
University of Illinois at Urbana-Champaign
Fagfelt Fysikk
Priser og utmerkelser Nobelprisen i fysikk (1972)

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1972

John Robert Schrieffer (født 31. mai 1931 i Oak Park, Cook County, Illinois) er en amerikansk fysiker og nobelprisvinner. Schreiffer mottok Nobelprisen i fysikk i 1972 sammen med John Bardeen og Leon Cooper «for deres felles utviklingen av teorien om superlederegenskapen, mest kjent som BCS-teori».

Etter uteksamineringen fra Eustis High School i 1949 ble ansatt ved Massachusetts Institute of Technology hvor han i to år jobbet med elektroteknikk før han byttet til fysikk i sine yngre år. Han fullførte en Bacheloroppgave under ledelse av John C. Slater i 1953. Schrieffer fulgte en interesse for faststoffysikk og begynte ved University of Illinois at Urbana-Champaign, hvor han ble ansatt umiddelbart som forskningsassistent til John Bardeen. Etter å ha jobbet seg frem til et teoretisk problem med elektrisk ladning på halvlederoverflater tilbrakte Schrieffer et år i laboratoriet hvor han overførte teorien til flere overflateproblem. I sitt tredje år sluttet han seg til Bardeen og Cooper i utviklingen av teorien for superledning.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]