Carl David Anderson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Carl David Anderson
Carl anderson.1937.jpg
Carl Anderson ved LBNL, 1937
Født 3. september 1905
New York City, New York, USA
Død 11. januar 1991 (85 år)
San Marino, California, USA
Yrke Fysiker
Nasjonalitet Amerikansk
Institusjoner California Institute of Technology
Alma mater California Institute of Technology
Område Fysikk
Kjent for Discovery of the positron
Discovery of the muon
Priser og utmerkelser Nobelprisen i fysikk (1936)
Elliott Cresson-medaljen (1937)

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1936

Carl David Anderson (født 3. september 1905 i New York, død 11. januar 1991 i San Marino, California) var en amerikansk eksperimentell fysiker. Han var født i New York City, foreldrene var svenske immigranter. Han studerte fysikk ved California Institute of Technology hvor han tok en doktorgrad i 1930.

Under ledelse av Robert A. Millikan begynte han å studere kosmisk stråling. Mens han gjorde forsøk med tåkekammer, oppdaget han han uventede spor av subatomære partikler. Fra fotografier av partikkelbanene forutsa han at dette var skapt av partikler med samme masse som elektroner, men med motsatt elektrisk ladning. Oppdagelsen understøttet Paul Diracs teoretiske beregninger om at det fantes et positron. Anderson oppnådde også et direkte bevis for at positronet eksisterte ved å sende gammastråler skapt av thoriumkarbid (ThC'') inn i andre materialer, noe som førte til at det ble dannet positron-elektron par. Oppdagelsen av positronet førte til at Anderson fikk Nobelprisen i fysikk i 1936 sammen med Victor Hess.

Samme år, i 1936, var Anderson med på å oppdage den subatomære partikkelen muon (i begynnelsen også kalt 'mu-meson') som er 207 ganger tyngre enn elektronet.

Artikler[rediger | rediger kilde]

  • (en) C.D. Anderson, "The Positive Electron", Phys. Rev. 43, 491 (1933)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]