Leon M. Lederman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Leon M. Lederman
Leon M. Lederman
Født 15. juli 1922
New York
Nasjonalitet Amerikansk
Fagfelt Fysikk
Kjent for Nøytrinoer
Priser og utmerkelser Nobelprisen i fysikk, 1988

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1988

Leon Max Lederman (født 15. juli 1922 i New York City) er en amerikansk matematiker og fysiker. Lederman ble tildelt Nobelprisen i fysikk 1988, sammen med Melvin Schwartz og Jack Steinberger, for metoden med nøytrinostråler og påvisningen av leptonenes dobbeltstruktur gjennom oppdagelsen av myonnøytrino. Han har også mottatt Wolfprisen i fysikk.

Lederman tok doktorgrad ved Columbia University, New York, i 1951, og ble professor ved samme universitet i 1958. Han var sjef for Fermi National Accelerator Laboratory in Batavia, Illinois mellom 1979 og 1989.

På starten av 1960-tallet utførte Lederman, Schwartz og Steinberger eksperimenter ved Brookhaven National Laboratory hvor de brukte partikkelaksellerator for å generere en stråle av nøytrinoer, partikler som ikke har noen merkbar masse eller elektrisk ladning. Det var kjent at når nøytrinoer treffer materie, så genereres noen ganger elektroner eller elektronlike partikler som kalles myoner. Det var derimot ikke kjent om dette kom av at det fantes ulike typer nøytrinoer. Lederman , Schwartz og Steinberger viste at dette var tilfelle og kalte den tidligere uidentifiserte typen av nøytrinoer som genererte myoner for myonnøytrino. Denne oppdagelsen ledet til innsikten i at leptonene, den familien av partikler som elektroner og nøytrinoer tilhører, danner «familier» av partikler. Dette er nå en del av standardmodellen som beskriver oppbyggingen og kategoriseringen av elementærpartiklene.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]