Ivar Giæver
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 |
| Nobelprisen i fysikk 1973 |
Ivar Giæver (Giaever; født 5. april 1929 i Bergen) er norsk-amerikansk fysiker som mottok Nobelprisen i fysikk i 1973.
Innhold |
[rediger] Oppvekst
Han ble født i Bergen som den andre av tre barn, men vokste opp i Gjøvik der hans far, John A. Giæver var apoteker. Hans far hadde alltid hatt en svakhet for Hamar, og i 1944, etter å ha gått to år på middelskolen i Østre Toten reiste han som 15 åring til byen. Han måtte dog reise tilbake til Toten og fullføre middelskolen der, siden lærerene ble arrestert av tyskerne og skolen ble stengt. Høsten 1945 dro han igjen til Hamar, og fullførte reallinjen på Hamar katedralskole i 1947.
[rediger] Karriere
Etter fullført reallinje jobbet han i et år på Raufoss våpenfabrikk. Giæver tok så utdannelse som maskiningeniør (med svake karakterer) ved NTH (nå: NTNU) i 1952. Samme året som han gikk ut NTH giftet han seg med Inger Skramstad (de har nå fire barn). Etter å ha fullført førstegangstjenesten som korporal i 1953, jobbet han i et år som patentinspektør for den norske staten.
Han emigrerte til Canada i 1954, og ble etter en kort tid som hjelpegutt for en arkitekt tilknyttet det avanserte ingeniørprogrammet ved den kanadiske grenen av General Electric. I 1956 dro han til USA for videre opplæring innen selskapet, der han fullførte General Electrics ingeniørkurser A, B og C. I 1958 tilsluttet han seg General Electrics forsknings og utviklingssenter, og samme år begynte han å studere fysikk ved Rensselaer Polytechnic Institute, USA. I 1964 fikk han sin dr. philos., og samme året ble han amerikansk statsborger. Han ble også professor ved Rensselaer da han til slutt forlot General Electric i 1988.
[rediger] Forskning
I tida mellom 1958 og 1969 fokuserte Giæver på elektron-tunnelering gjennom tynne isolerende filmer mellom metall som fungerte normalt og som superledere. I 1965 fikk han Oliver E. Buckley prisen av American Physical Society for banebrytende arbeid med å kombinere tunnellering og superledere. I 1969 fikk han et Guggenheim fellowship, og studerte så biofysikk i et år i Cambridge, England, der han så på hvordan proteinmolekyler oppfører seg på faste overflater. I 1973 ble han valgt som Coolidge fellow ved General Electrics for dette arbeidet, og det var samme året som han fikk Nobelprisen i fysikk, sammen med Leo Esaki, for hans tidligere arbeid med elektron-tunnellering. I 1974 ble han tildelt Zworkin prisen av National Academy of Engineering.
Han jobber i dag på Rensselaer, og er også utnevnt som professor ved Universitetet i Oslo, sponset av Statoil, der han gjesteforeleser hver sommer. Noe av det han forsker på er bevegelsene til pattedyrsceller i vevkultur, ved å gro både normale celler og kreftceller på små elektroder. Han er medlem av Institute of Electrical and Electronic Engineers, Biophysical Society, og han er fellow av American Physical Society.
[rediger] Kilder
Anonym (2003) Hamar Katedralskole - en skole i tiden 1153-2003, s. forord – Hamar historielag, Hamar. ISBN 82-91326-15-0.
Ivar Giaever, The Nobel Prize in Physics 1973, Biography. The Nobel Foundation (1973). Besøkt 23. juni, 2007.
