Ivar Giæver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ivar Giæver
Ivar Giæver
Født 5. april 1929 (85 år)
Bergen, Norge
Nasjonalitet Norsk-amerikansk
Fagfelt Fysikk
Kjent for Faste stoffers fysikk
Priser og utmerkelser Nobelprisen i fysikk (1973)
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1973

Ivar Giæver (Giaever; født 5. april 1929 i Bergen) er norsk-amerikansk fysiker som mottok Nobelprisen i fysikk i 1973. I nyere tid har han markert seg som «klimaskeptiker», en som betviler at klimaendringer har funnet sted.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Bergen som den andre av tre barn, men vokste opp i Gjøvik der hans far, John A. Giæver var apoteker. Hans far hadde alltid hatt en svakhet for Hamar, og i 1944, etter å ha gått to år på middelskolen i Østre Toten reiste han som 15 åring til byen. Han måtte dog reise tilbake til Toten og fullføre middelskolen der, siden lærerene ble arrestert av tyskerne og skolen ble stengt. Høsten 1945 dro han igjen til Hamar, og fullførte reallinjen på Hamar katedralskole i 1947.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etter fullført reallinje jobbet han i et år på Raufoss våpenfabrikk. Giæver tok så utdannelse som maskiningeniør (med svake karakterer) ved NTH (nå: NTNU) i Trondheim i 1952. Samme året som han gikk ut fra NTH giftet han seg med Inger Skramstad (de har nå fire barn). Etter å ha fullført førstegangstjenesten som korporal i 1953, jobbet han i ett år som patentinspektør for den norske staten.

Han emigrerte til Canada i 1954, og ble etter en kort tid ansatt som assistent for en arkitekt tilknyttet det avanserte ingeniørprogrammet ved den kanadiske grenen av General Electric. I 1956 dro han til USA for videre opplæring innen selskapet, der han fullførte General Electrics ingeniørkurser A, B og C. I 1958 tilsluttet han seg General Electrics forsknings- og utviklingssenter, og samme år begynte han å studere fysikk ved Rensselaer Polytechnic Institute, USA. I 1964 fikk han sin dr. philos., og samme året ble han amerikansk statsborger. Han ble også professor ved Rensselaer da han til slutt forlot General Electric i 1988.

Forskning[rediger | rediger kilde]

I tida mellom 1958 og 1969 fokuserte Giæver på elektron-tunnelering gjennom tynne isolerende filmer mellom metall som fungerte normalt og som superledere. I 1965 fikk han Oliver E. Buckley prisen av American Physical Society for banebrytende arbeid med å kombinere tunnellering og superledere. I 1969 fikk han et Guggenheim fellowship, og studerte så biofysikk i et år i Cambridge, England, der han så på hvordan proteinmolekyler oppfører seg på faste overflater. I 1973 ble han valgt som Coolidge fellow ved General Electrics for dette arbeidet, og det var samme året som han fikk Nobelprisen i fysikk, sammen med Leo Esaki, for hans tidligere arbeid med elektron-tunnellering. I 1974 ble han tildelt Zworkin prisen av National Academy of Engineering.

Han jobber i dag på Rensselaer, og er også utnevnt som professor ved Universitetet i Oslo, sponset av Statoil, der han gjesteforeleser hver sommer. Noe av det han forsker på er bevegelsene til pattedyrsceller i vevkultur, ved å gro både normale celler og kreftceller på små elektroder. Han er medlem av Institute of Electrical and Electronic Engineers, Biophysical Society, og han er fellow av American Physical Society.

Klimaskeptiker[rediger | rediger kilde]

Giæver er fellow ved The Heartland Institute, en tankesmie som blant annet betviler eksistensen av klimaendringer. På 1990-tallet jobbet gruppen for tobakkselskapet Philip Morris ved å betvile sammenhengen mellom passiv røyking og helseskader, og å drive lobbyvirksomhet mot offentlige helsereformer. [1]

Giæver er ekspert ved instituttets «Center on Climate and Environmental Policy».[2]

Heartland Institute har mottatt betydelig pengestøtte fra blant annet verdens største oljeselskap, ExxonMobil.[3]

Giæver er tilknyttet Klimarealistene i Norge, en gruppering som mener at klimaendringer ikke har funnet sted, og at det følgelig ikke er noen grunn til å iverksette tiltak som kan forhindre global oppvarming.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Giæver ble i 2010 tildelt Gunnerusmedaljen.[4]

Vitenskapelige utgivelser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anonym (2003). Hamar Katedralskole - en skole i tiden 1153-2003, s. forord. Hamar historielag, Hamar. ISBN 82-91326-15-0.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1] Sourcewatch: Heartland Institute
  2. ^ [2] Presentasjon av Giæver på instituttets hjemmeside
  3. ^ [3] Sourcewatch: Factsheet: Heartland Institute, Heartland", ExxonSecrets.org, accessed March 2008.
  4. ^ «Innehavere av Gunnerusmedaljen», Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.