Plomme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Plomme

Vitenskapelig(e) navn:	Prunus domestica L., 1753
Norsk(e) navn:	plommetre
Hører til:	hegg og kirsebær, rosefamilien, Rosales
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	Øst-Asia

Plomme på treet

Grønne 'Reine Claude'-plommer.

Plomme (Prunus domestica) er en steinfrukt med glatt skall og søtt fruktkjøtt som vokser på flere trær i slekten Prunus. Opprinnelig kom plommen fra Øst-Asia, men dyrkes i dag over hele verden. Over 2 000 forskjellige slag er kjent i dag.

Plommetreet er et lite, løvfellende tre med en åpen og stivgrenet vekstform. Stammen er kort, og grenene er grove og vokser gjerne oppover. Barken er først rødbrun (på lyssiden) og grønn (på skyggesiden). Senere blir den gråbrun og lett stripet, og til sist er den mørkegrå og opsprukket med små furer. Knoppene sitter spredt på ophovnede bladfester. De er små og kjegleformede med brune skjell. Blomsterknoppene sitter flere sammen på rynkede kortskudd. Bladene er elliptiske til omvendt eggformede med fint rundtakket rand. Oversiden er skinnende mørkegrønn og litt rynket. Undersiden er lysegrønn og gråfiltet. Treet blomstrer i mai og blir i Norge høstet i august og september. Blomstene er hvite med svak duft.

Plommen kommer i mange former, farger og størrelser. Fastheten i fruktkjøttet varierer, både mellom sortene og i de forskjellige stadiene i modningsprosessen. Fruktkjøttet kan være gult, hvitt, grønt eller rødt, med tilsvarende variasjoner i fargen på skallet. Dette skallet kan godt spises, selv om det kan smake litt beskt. Av form kan plommen være rund eller oval og størrelsen kan variere mye mellom de ulike sortene. De største kan bli like store som et lite eple. Plommen har en stor sten i midten, og hos noen varianter henger fruktkjøttet fast i stenen, mens hos andre sorter slipper stenen lett. Fruktkjøttet er saftig og aromatisk.

I tillegg til å spises rett fra treet kan plommer tørkes til svisker og blir ellers brukt til sylting og i bakverk. Den er kalorifattig og virker mageregulerende. Frukten kan også gjæres til plommevin, som når den destilleres frembringer en type brandy som i Øst-Europa gjerne kalles Slivovitz.

Beste lagringstemperatur er 0–4°C. Hvor holdbar en plomme er, avhenger av hvor langt frukten er kommet i modningsprosessen. En moden plomme er særdeles lite holdbar, er plommen mindre moden kan den holde seg lengre.