Plomme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Plomme
Plomme
Vitenskapelig(e)
navn
:
Prunus domestica
L., 1753
Norsk(e) navn: plommetre
Hører til: hegg og kirsebær,
rosefamilien,
Rosales
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Øst-Asia
Plomme på treet
Grønne 'Reine Claude'-plommer.

For plommen i egg, se egg.

Plomme (Prunus domestica) er en steinfrukt med glatt skall og søtlig smak som vokser på flere trær i slekten Prunus. Opprinnelig kom plommen fra Øst-Asia, men dyrkes i dag over hele verden. Over 2 000 forskjellige slag er kjent i dag.

Plommetreet er et lite, løvfellende tre med en åpen og stivgrenet vekstform. Stammen er kort, og grenene er grove og vokser gjerne oppover. Barken er først rødbrun (på lyssiden) og grønn (på skyggesiden). Senere blir den gråbrun og lett stripet, og til sist er den mørkegrå og opsprukket med små furer. Knoppene sitter spredt på ophovnede bladfester. De er små og kjegleformede med brune skjell. Blomsterknoppene sitter flere sammen på rynkede kortskudd. Bladene er elliptiske til omvendt eggformede med fint rundtakket rand. Oversiden er skinnende mørkegrønn og litt rynket. Undersiden er lysegrønn og gråfiltet. Treet blomstrer i mai og blir i Norge høstet i august og september. Blomstene er hvite med svak duft.

Plommen kommer i mange former, farger og størrelser. Fastheten i frukten varierer, både mellom sortene og i de forskjellige stadiene i modningsprosessen. Frukten kan være gul, hvit, grønn eller rød, med tilsvarende variasjoner i fargen på skallet. Dette skallet kan godt spises, selv om det kan smake litt beskt. Av form kan plommen være rund eller oval og størrelsen kan variere mye mellom de ulike sortene. De største kan bli like store som et lite eple. Plommen har en stor stein i midten, og hos noen varianter henger frukten fast i steinen, mens hos andre sorter slipper steinen lett. Frukten er saftig og aromatisk.

I tillegg til å spises rett fra treet kan plommer tørkes til svisker og blir ellers brukt til sylting og i bakverk. Den er kalorifattig og virker mageregulerende. Frukten kan også gjæres til plommevin, som når den destilleres frembringer en type brandy som i Øst-Europa gjerne kalles Slivovitz.

Beste lagringstemperatur er 0–4°C. Hvor holdbar en plomme er, avhenger av hvor langt frukten er kommet i modningsprosessen. En moden plomme er særdeles lite holdbar.Er plommen mindre moden kan den holde seg lengre.

Næringsinnhold[rediger | rediger kilde]

227 kJ
54 Kcal
84,6 g Vann
0,5 g Protein
0 g Fett
12,9 g Karbohydrat
2 g Kostfiber
38 µg Vitamin A
7 mg Vitamin C
197 mg Kalium
11 mg Kalsium

Kilde[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Prunus domestica – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Prunus domestica – detaljert artsinformasjon