Hegg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hegg
Hegg i full blomst
Hegg i full blomst
Vitenskapelig(e)
navn
:
Prunus padus
L., 1753
Norsk(e) navn: hegg
Hører til: kirsebærslekten,
rosefamilien,
Rosales
Habitat: tempererte strøk
Utbredelse: Europa og Asia

Hegg (Prunus padus) er et løvtre som vokser over hele Norge. Prunus er et gammelt navn på plommetre, padus var navnet på en busk i gamle Hellas. Vanlig i Europa og store deler av Asia. Hegg kan bli opptil 18 meter høy, ofte flere stammer i lag som danner et tre. Stammen er mørk, bladene langsmale, dråpeformede og mørkegrønne. Blomstrene sitter flere i lag på en 10-15 cm lang stilk og er hvite, og har en aromatisk duft. Hele treet blomstrer kraftig om våren etter løvsprett (mai og juni). Senere blir blomstrene til sorte bær av ertestørrelse med en stein i midten. I juli-august er bærene modne og de har en bitter smak. Treet formerer seg ved hjelp av fugler som sprer bærene. Hegg kan dessuten formere seg ved både rot- og stubbeskudd.

Fjellhegg (Prunus padus ssp. borealis) er en nordlig underart av hegg, med lodne kvister og skudd og med blader som brune hår på undersiden av bladplaten. Nervene er tydelig opphøyd på undersiden. Blomstene som sitter på høyreiste klaser har ingen lukt. Fruktkjernen (steinen) har kantlist og er glatt.

Voksested[rediger | rediger kilde]

Treet vokser nær elver, bekker og vann. Trives i fuktig, næringsrik og basisk gjørme- og leirjord. Vokser helst i halvskyggede områder. I Sør-Norge kan treet følge elvedaler opp til 1200 meters høyde.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

  • Treet brukes som prydbusk i flere hager.
  • Bærene kan brukes til gelé, saft, vin og likør.
  • Treet egner seg brukbart som ved.
  • Treverket er sterkt, seigt og fint til dreiearbeider. Er brukt til skaft, sløydemner, smørbutter og rivetinder. De seige stubbeskuddene av hegg, blir brukt til tønnebånd.
  • Blir også brukt som elementer i møbler og musikkinstrumenter.

Tro og folketro om hegg[rediger | rediger kilde]

  • Ble brukt som spådomstre. Mange blomster ville gi mye skogsbær. Hvis rogna blomstret like etter heggen, ble kornet tidlig modent.
  • Når heggen blomstrer, er det varmt nok i jorda til å begynne å så, og en kan begynne å fiske etter noen fiskeslag.
  • Heggekvister skulle kunne beskytte mot hekser, tyver og tordenvær.
  • Heggebarken ble brukt som medisin mot gikt, hevelser, brannsår og sår som ikke ville gro. Avkoket kunne også brukes mot skabb.

Sykdommer[rediger | rediger kilde]

Hegg angrepet av heggspinnmøll

Lokkrustsopp kan forekomme på hegg. Dette er en soppart som er vertvekslende mellom hegg og gran, og gran smittes alltid av infisert hegg.

Heggspinnmøll (Yponomeuta evonymella) spiser enkelte år opp alle bladene på heggen og etterlater trærne som spøkelser dekket av spinn.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Lie, Johannes og Dagny Tande, Norsk flora, versjon 2007, 7.utgaven. ISBN 978-82-521-6029-1.
  • Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Prunus padus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Prunus padus – detaljert artsinformasjon